Opprettholdelse av gode relasjoner og meningsfylte aktiviteter

Smitteverntiltak kan i perioder føre til at sosial isolasjon er viktig og  at arbeidsplasser, dagtilbud og fritidstilbud kan bli stengt. I slike perioder er det fortsatt viktig å prøve så godt en kan å opprettholde gode relasjoner og meningsfylte aktiviteter. Dette gjelder kanskje særlig for personer med utviklingshemming. 

I filmen under viser Janita Jansen, Ann Kristin Skog – mor til Janita, Andreas Farstad og Bjørn Olav Sivertsen hvordan  enkel teknologi brukes for å holde kontakt med hverandre.

Både for personer med utviklingshemming som får lite eller ingen tjenester og personer som får omfattende tjenester kan opprettholdelse av meningsfylte aktiviteter og gode relasjoner være særlig vanskelig i perioder med omfattende smitteverntiltak som gjør det vanskelig eller umulig å gjennomføre vante aktiviteter. Noen er avhengig av sine faste rutiner, noen mangler ferdigheter til å gjøre nye ting. Andre trenger tilpasset informasjon for å kunne se muligheter. Mange er avhengig av bistand fra familie eller tjenesteytere for å igangsette og/ eller gjennomføre aktiviteter. 

Selv med eventuell sosial isolasjon og reduksjon i tjenester er det viktig å understreke at det fremdeles vil være avgjørende at folk er engasjert og aktiv deltakende i sitt liv. Her kan det være aktuelt å minne om prinsippene i aktiv støtte. Grunnleggende for aktiv støtte er at alle skal kunne være deltakende i meningsfulle aktiviteter og relasjoner. Dette i motsetning til passiv tilstedeværelse. Meningsfulle aktiviteter åpner for nye muligheter og relasjoner. Tjenestene kan anvende og legge til grunn de grunnleggende komponentene i aktiv støtte i sin tilnærming til personer med utviklingshemming også under eventuelle smitteverntiltak:  

• Hvert øyeblikk har potensiale
  Fortsatt har de hverdagslige møtene og aktivitetene potensiale til å bidra til at personen vi yter bistand til er aktiv deltaker og ikke passiv tilskuer. Hvordan bidrar personer med utviklingshemming selv til hygienetiltak i eget hjem og nabolag? Hvordan kan en være aktiv deltaker i digitale kulturarrangement i stedet for bare passiv TV-titting? Hva skal til for at personer med utviklingshemming fortsatt handler varer, enten på den lokale butikken (kan en gjøre avtale før eller etter åpningstid) eller på nettet (i motsetning til å bare få levert varene uten deltakelse og medvirkning)? 
   
• Litt, ofte og gradert bistand
  Det kan være lett for personalet eller pårørende i en usikker og travel tid å gjøre alt for personen i stedet for sammen med personen. Å være bevisst på at fortsatt kan aktiviteter deles opp i enkeltdeler slik at en kan identifisere hva personen selv kan gjøre, hva personen kan gjennomføre med hjelp og hva som må gjøres for personen er viktig. Personell som kjenner personen godt og også pårørende er viktig i slike vurderinger. Kjent personell som eventuelt er i karantene kan til tross for dette være en ressurs i dette arbeidet. En slik analyse av bistandsbehov gjør det mulig for personen å være aktiv deltaker på de områdene dette fortsatt er mulig, og bistanden kan tilpasses dette.  Om mulig gi bistand litt og ofte i stedet for mye og sjelden. Får personen for mye hjelp kan det hindre uavhengighet og selvstendighet og får personen for lite hjelp vil denne oppleve å mislykkes og passiviseres.
   
• Maksimere valg og kontroll
  For at personen som får bistand skal få valgfrihet og kontroll i eget liv er det essensielt at en kontinuerlig ser etter muligheter for at denne skal kunne uttrykke sine preferanser for relasjoner og aktiviteter, at dette blir lyttet til og fulgt opp. Dette er også viktig når vi alle eventuelt får redusert valgfrihet og kontroll. Hvordan tilrettelegge for dette der det er mulig?

Her er noen eksempler på hvordan en kan opprettholde meningsfylte aktiviteter og gode relasjoner. 

• Bruk av velferdsteknologi 
  Mange kommuner bruker nå velferdsteknologi mer enn de gjorde før koronaepidemiens utbrudd. Særlig brukes dette til kommunikasjon i en tid med sosial distanse. På naku.no finner du en reportasje der flere kommuner forteller om dette.
• Lag deres egen idebank
  SOR har laget en nettside som omhandler det å lage en egen idebank over aktiviteter. Lag gjerne en idebank for den enkelte, som skrives ned og henges på veggen eller er lett tilgjengelig på annen måte. Den må naturligvis lages mest mulig sammen med tjenestebruker. Idebanken bør stadig revideres; nye ideer må komme til og testes ut.
• Facebook-siden Aktivitet og deltakelse
  Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelse (NKBUF) ønsker å bidra til økt deltakelse og aktivitet. De håper at facebook-siden kan bli en kreativ ide- og kunnskapsbank for aktivitet og deltakelse. De oppfordrer fagfolk, praktikere og brukere til å dele praktiske råd og tips. Hvilke aktiviteter kan kroppsøvingslærere foreslå? Hvordan løses utfordringene med støttekontakt når en ikke kan være fysisk sammen. NKBUF er finansiert Helsedirektoratet og Helse Nord og ligger administrativt ved Valnesfjord Helsesportssenter.