Organisering og ledelse i tjenestene til personer med utviklingshemming

Om organisering og ledelse
Norge har vært og til dels er inne i en nasjonal dugnad for å sikre at koronaviruset ikke smitter store deler av befolkningen samtidig. Dette er en dugnad som også personer med utviklingshemming deltar i. Mange med utviklingshemming er ikke i risikogruppen for å utvikle alvorlig sykdom, men endrer også livsførsel for å bidra i denne solidaritetsaksjonen. Koronaviruset og smitteverntiltakene som følge av dette kan kreve omfattende endringer i tjenestene til personer med utviklingshemming. Dette setter store krav til ledere og kan medføre endringer i organiseringen av tjenestene. Denne siden fokuserer på faktorer som anses viktig i vurderinger av endringer i organisering av tjenestene. Den er en del av «Personer med utviklingshemming og koronavirus», en veiledning til tjenestene.

Bufdir har kartlagt situasjonen når det gjelder hvordan pandemien har påvirket tjenestene til personer med funksjonsnedsettelse. Kartleggingen Bufdir gjorde av likestillingskonsekvenser personer med funksjonsnedsettelse fra juni viste at koronapandemien rammet bredt, men skjevt. Grupper som i utgangspunktet var sårbare, ble ekstra hardt rammet. Både som følge av pandemien i seg selv og tiltakene som ble iverksatt. Denne kartleggingen omfatter perioden fram til desember 2020, og er basert en undersøkelse sendt ut til FFO, SAFO, Unge funksjonshemmede, Barneombudet, LDO og NAKU.
 
Ersfjord med kolleger (2023) gjorde en undersøkelse som viser til at noen strategier  lyktes og andre ikke, og noen kan forstås som uforsvarlige. De fant også at noen strategier baserte seg på gjeldende retningslinjer, mens andre tilpasset tjenestetilbudet på grunnlag av brukergruppens spesielle behov. De konkluderer med at tiltakene som regjeringen og helse- og omsorgstjenesten implementerte under covid-19-pandemien, ikke var tilstrekkelige for å sikre en tilpasningsdyktig tjeneste for personer med utviklingshemming som bor i tilrettelagte boliger.

Lovgrunnlaget for tjenester – fortsatt gjeldene
Tjenestene til personer med utviklingshemming i kommunene er i stor grad hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Pasient- og brukerrettighetsloven fastslår de rettighetene personer med utviklingshemming har i møte med tjenestene. Selv om tjenestene i mange tilfeller må endres under en pandemisituasjon, er det fortsatt dette lovgrunnlaget som regulerer kommunenes tjenester til personer med utviklingshemming og eventuelle endringer må ha hjemmel i lov. Kommunene plikter å yte nødvendige og forsvarlige tjenester. 

Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Funksjonsevnekonvensjonen slår fast at personer med utviklingshemming har de samme medfødte rettighetene som alle andre. Det å kunne bestemme selv i eget liv står her helt sentralt. I den grad andre mennesker har valgfrihet skal også personer med utviklingshemming ha det. Personer med utviklingshemming har rett på støtte til å fatte beslutninger og utøve sin rettslige handleevne.

Artikkel 25 i funksjonsevnekonvensjonen innebærer at personer med utviklingshemming skal få helsetjenester «som dekker det samme spekteret og holder den samme kvalitet og standard som hva som tilbys andre» og at de får de «helsetjenester som de trenger spesielt på grunn av sin nedsatte funksjonsevne».

Artikkel 11 omhandler «Risikosituasjoner og humanitære nødssituasjoner». Den slår fast at myndighetene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner.

Funksjonsevnekonvensjonens bestemmelser må legges til grunn for de tiltak som eventuelt igangsettes som en følge av koronaviruset. Du finner funksjonsevnekonvensjonen på Lovdata.no og mer informasjon om funksjonsevnekonvensjonen i området CRPD i NAKUs kunnskapsbank.

Personer med utviklingshemming sin forståelse av råd og føringer
Personer med utviklingshemming tilhører ikke en ensartet gruppe. De har et stort spekter av behov for bistand. Noen kan anvende de generelle rådene og føringene som gis til den øvrige befolkningen, mens andre trenger skreddersydde opplegg for at de skal kunne forstå og/ eller følge råd og føringer. Det å foreta en kartlegging av de individuelle behovene tjenestemottaker har for å anvende de råd som gis til befolkningen vil være nyttig. Dette må benyttes til å utforme tiltak ut ifra de individuelle behovene. Se også eget kapittel om hvordan snakke med personer med utviklingshemming.

Vurdere endring av behov
Alle tjenester skal bygge på individuelle vurderinger av behovene til den personen som skal få tjenester. Dette må også legges til grunn for de vurderingene som gjøres knyttet til smitteverntiltak og kommunen må vurdere om de individuelle behovene er endret knyttet til koronasituasjonen. Dette gjelder også personer som til vanlig har lite eller ingen behov for tjenester. Noen vil ha større behov enn vanlig, mens noen har andre behov enn vanlig. Kommunene må i denne sammenhengen vurdere om det vil være nødvendig å gi andre tjenester eller om det er behov for å gi tjenestene på andre måter. Eksempler på dette kan være å gi bistand til håndvask der det ikke har blitt gjort tidligere. Dette ut ifra individuelle vurdering og behov. Kommunene bør utarbeide individuelle beredskapsplaner for tjenestene til den enkelte bruker i den nåværende situasjonen.

Redusere smittespredning
Den viktigste måten å redusere smittefaren, både for den enkelte og utbredelse i samfunnet, er å redusere kontakt mellom mennesker. Dette innebærer noen særlige utfordringer for tjenestene til utviklingshemmede. På grunn av behovene til brukerne og måten tjenestene er organisert på er det ofte svært mange personer som er i kontakt med personer med utviklingshemming. I tillegg fører boform ofte til at det er kort vei mellom naboleilighetene som også medfører utfordringer med tanke på smittespredning. Personer med utviklingshemming er også deltakere i skole, arbeidsliv, dagtilbud og fritidsaktiviteter som innebærer fellesskapsarenaer. Helsedirektoratet har gitt ut beslutninger og anbefalinger knyttet til smittevern for pasienter og befolkning. Denne innbefatter blant annet adgangskontroll i helseinstitusjoner og særskilte boformer der det gis helse- og omsorgstjenester, samt et eget avsnitt om kommunenes ansvar for  å sørge for tiltak som reduserer smitterisiko for personer med utviklingshemming som mottar helse- og omsorgstjenester.

I kapittel 1 finner dere informasjon om smitte- og hygienetiltak. Her i dette kapitelet berører vi noen områder knyttet til organisering av tjenestene som kan bidra til redusert smittespredning.

• Det er mange barn med utviklingshemming som har et særlig omsorgsbehov og noen er også sårbare ved en eventuell smitte. Kommunen har ansvar for å yte bistand som sikrer barnet og familiene nødvendig støtte selv om tilbud som skole, avlastning m.m. eventuelt stenges, og det må samtidig tas hensyn til måten bistanden skal ytes på for å beskytte barna mot smittespredning. For å finne gode løsninger vil det være viktig å inngå tett dialog og et samarbeid med bruker og pårørende for å se på mulige løsninger, og utarbeide en plan for arbeidet. Planen bør inneholde momenter som sier noe om hva bistanden skal inneholde, på hvilke arena, og hvilke personer og aktører skal gi bistand.
• Arbeidsplasser og dagsenter for personer med utviklingshemming kan stenges som tiltak for å redusere smitte. Dette kan føre til mindre aktiviteter for personene, og på grunn av eventuell stenging vil mange kunne ha et økt behov for bistand fra andre tjenester. Kommunen har plikt til å gi tjenester for å dekke behov som oppstår på grunn av stenging av andre tilbud, dette ut ifra individuell vurdering av behov. Det kan være aktuelt å vurdere om personell som til vanlig gir tjenester ved dagtilbud kan gjøre dette i hjemmene til tjenestebrukerne. Det bør også sikres at dagene hjemme blir preget av meningsfulle aktiviteter og at dagligdagse rutiner blir opprettholdt/ innført.
• Stenging av fellesrom og fysiske tilpasninger, særlig i samlokaliserte boenheter/bofellesskap kan bli vurdert i perioder der strenge smittevernrutiner er nødvendig. Boform er en faktor for mulig smittespredning for personer med utviklingshemming som bor i samlokalisert boenhet/bofellesskap. Stenging av fellesrom er et tiltak for å unngå smitte mellom naboer. Kartlegg om det er mulig å gjøre fysiske tilpasninger og endringer på bygget. Er det mulig å seksjonere bygget, kan man benytte innganger direkte til leiligheter, kan ansatte ha tilgang til flere rom for pauser og/ eller rapportering ol. Fellesmåltider og fellesaktiviteter bør avvikles.
• Samtidig som det kan være særlig utfordrende å rekruttere tilstrekkelig personell i en situasjon med mye sykdom og/ eller karantene, er det også viktig å redusere antall personer som er i kontakt med hverandre. Det bør vurderes å utarbeide nye bemanningsplaner. Planen bør inneholde færrest mulig ansatte for hver bruker, samtidig at man tar høyde for fravær, og ivaretakelse av forsvarlighet. Ordninger der alle ansatte jobber for alle brukere på et tjenestested bør vurderes avviklet. Lag team rundt hver enkelt bruker eller rundt et lite utvalg brukere. Langturnus eller medleverturnus kan være et aktuelt tiltak. Kjente ansatte i deltidsstillinger bør få tilbud om større stillinger.
• Det vil være viktig å kartlegge hvem av brukere som er i risikogruppen, for å sette inn ekstra tiltak hos dem. Involver bruker og pårørende i arbeidet for å se på mulige løsninger. Gi god og tilpasset informasjon til bruker, se mer om dette i kapitlet om hvordan snakke med personer med utviklingshemming.
  
  Det er stor variasjon mellom personer med utviklingshemming på samme måte som det er stor variasjon hos personer som ikke har utviklingshemming. Personer med utviklingshemming kan pådra seg sykdommer og infeksjoner slik som resten av befolkningen, men blant annet kommunikasjonsvansker kan bidra til at sykdom ikke fanges opp eller at sykdom blir uttrykt på annen måte enn hos andre. Selv om det er stor variasjon blant personer med utviklingshemming så har flere nedsatt immunforsvar som medfører at de lettere kan få infeksjoner, og flere har andre diagnoser. Noen må særskilt ivaretas som en del av risikogruppen og som står i fare for å utvikle alvorlig sykdom.
• Tjenestene kan være nødt til å igangsette nye rutiner for renhold. Det er også nødvendig å vurdere bruk av arbeidsklær som minimerer risikoen for smitte. Tjenesteytere som jobber i andres hjem bruker ofte ikke uniform, men egne klær. Nå bør en vurdere om tjenesteytere skal skifte til klær som de benytter på jobb, og skifte tilbake til andre klær når de går hjem. På den måten kan en forhindre å ta med eventuell smitte fra hjemmet til jobb, eller fra jobb til hjemmet.

Forøvrig viser vi til folkehelseinstituttets informasjon om tiltak i hjemmetjenesten.

Sikre forsvarlige tjenester
På grunn av sykdom, karantene eller andre følger av situasjonen med koronaviruset vil en av de største utfordringene kunne være å ha nok kompetent personell i tjenestene. Det vil være nyttig å foreta en risikokartlegging av sårbarhet knyttet til bemanning og fravær, for deretter legge plan for å kunne gjennomføre driften.

Ansvarlig for tjenesten bør ha en kontinuerlig oversikt over kompetansen til de medarbeiderne som er syke eller i karantene, og deretter ha oversikt over kompetansen til vikarer og gjenværende ansatte for å avdekke behovet for opplæring til ansatte, og kunne sette inn tiltak for å sikre forsvarlige tjenester. Se mer om kompetanse i et eget kapittel.

Hvordan ta vare på lederne i tjenestene til personer med utviklingshemming?

I filmen under møte vi Rune Sanberg som forteller om sin rolle som avdelingsleder i Trondheim kommune. 

Lederne i tjenestene kan oppleve stor pågang og å få mange spørsmål og henvendelser om korona fra ansatte, brukerne og pårørende. Denne pågangen kommer i tillegg til alle de andre oppgavene lederne har, og som også er av slik karakter at det ikke kan vente. Det er viktig å være bevisst over merarbeidet dette medfører for lederne. Det å ta vare på lederne og forebygge slitasje og fravær er viktig. Lederne vil ha behov for lederstøtte av sine overordnede.

Mulige tiltak kan være:

• Avklare hva den enkelte leder har behov for av sin leder fremover
• Skriftliggjøring av avklaringene, og lag en plan for arbeidet
• Opprett kanaler i ledergruppa;
  • Slik at lederne kan dele spørsmål, og få råd på henvendelsene
  • Deling av materiell, lenker til nyttige sider og lignende.
  • Kanalen kan også avdekke områder det  trengs å arbeide særskilt med
• Opprette tverrfaglige ambulerende team som kan gi råd til ledere og ansatte om håndtering av brukere i risikogruppa.

Verdal kommune har sammen med USHT Trøndelag (nord) opprettet et veiledningsteam som gir veiledning og praktiske råd til ledere og ansatte i tjenestene om smittevern, spesielt knyttet til pasienter og brukere i risikogruppa. I denne filmen forteller Vibeke Berg Forås fra Veiledningsteamet om teamets arbeid, og leder ved Verdal kommunale avlastningsbolig Ellen Stuberg forteller om hvordan de har benyttet temaet og hvordan det har vært til støtte i denne situasjonen. 

Forøvrig viser vi til veileder til Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten og veileder til Oppfølging av personer med store og sammensatte behov.