5.3. Arbeidsformer i helsetjenesten

 

Når det gjelder barn er det innarbeidet rutiner for oppfølging på alle disse områdende. Eksempler på dette er helsestasjoner, skolehelsetjeneste og den offentlige tannhelsetjenesten.

 

For voksne, uansett funksjonshemming, tilbys helsetjenestene på etterspørsel fra den enkelte. Det vil si at det ikke per i dag er slik at man blir innkalt til oppfølging uten at det er gjort særlige avtaler. Imidlertid er det slik at kommunen er pliktig til å tilby tjenester også når det gjelder helseoppfølging. For personer med utviklingshemming som selv ikke klarer å ivareta helseoppfølging, blir denne ordningen svært sårbar. Det er viktig at innsatsen fra helseapparatets side ikke avhenger av at personen selv tar initiativ. Kommunen er pliktig til å følge opp uavhengig av om personen selv tar initiativ.

 

Mennesker med utviklingshemming vil ofte være avhengig av at tjenesteytere eller andre tar kontakt med helsetjenesten på deres vegne.

 

Rutinebaserte samarbeids- og kommunikasjonslinjer mellom personell i omsorgstjenesten og eksempelvis fastlege og spesialisthelsetjenesten er i denne sammenhengen sentrale. Det er viktig at helsetjenestene på førstelinjenivå har samarbeid med spesialisthelsetjenester.