5.4. Behov for systematiserte helsekontroller
19. desember 2018. Sist oppdatert: 30. januar 2019
Både økt helserisiko på flere felt og den økte risikoen for at sykdommer / helsesvikt ikke blir oppdaget i tidlig fase, tilsier at det er viktig med helsekontroller av forebyggende karakter. Fastlegen vil stå for slike kontroller, men annet helsepersonell vil også kunne ha viktige oppgaver. De som yter daglige tjenester vil her spille en vesentlig rolle i å bidra med å formidle til den øvrige helsetjenesten.
Helsekontroller for den enkelte vil også måtte ta et utgangspunkt i de helsetema som gjelder hos vedkommende og som man allerede er kjent med. Et viktig punkt vil være vurdering av eventuell medisinering. Årlige eller hyppigere avtaler hos fastlege vil i tillegg sikre at fastlege og pasient blir kjent med hverandre. Slik kontakt vil bidra til at omgivelsene rundt pasienten har oppmerksomhet på helse og samtidig blir seg bevisst skillet mellom utviklingshemmingen og helsemessige aspekter.
Noen syndromer er forbundet med spesiell helserisiko og forebyggende helsekontroller bør ta høyde for dette.
Det er videre viktig å understreke at det er særlig viktig med systematisk og regelmessig kontroll av syn og hørsel. Dette gjelder uansett om det foreligger noen kjent syns- eller hørselsplage eller ikke. Dette gjøres i samarbeid med fastlegen.
Koordinering
Spesielle helseundersøkelser og/eller behandlinger forutsetter koordinert samarbeid mellom forskjellige profesjoner og tjenesteytere.
Dette gjelder for eksempel ved syns- og hørselsnedsettelse, ved psykiatrisk tilleggsproblematikk/ atferdsforstyrrelser, eller når personer har sammensatte og komplekse funksjonshemninger.
Utviklingshemmede som har behov for langvarige tjenester har rett til å få utarbeidet individuell plan og ha en egen koordinator. Fastlegen har det medisinskfaglige koordineringsansvaret. Oppgavefordelingen mellom disse to koordinerende rollene bør være klarlagt.
Der det noen ganger er behov for spesielt sammensatte medisinske koordineringsoppgaver innenfor spesialisthelsetjenesten, skal spesialisthelsetjenesten opprette egen koordinator. Det kan dreie seg om å sikre oversikt i situasjoner der mange spesialistinstanser er involvert.
Koordinert innsats vil gi den enkelte utviklingshemmede og helsetjenesten på første- og andrelinjenivå et oversiktsbilde over hvem som har hvilke oppgaver samt når oppfølgning har vært gjort eller skal finne sted. Det kan også være snakk om koordinering av sammensatte sykehusinnleggelser eller sammensatte og komplekse polikliniske innsatser.
Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2018) "5.4. Behov for systematiserte helsekontroller" [nettdokument].
Trondheim: NAKU
(sist faglig oppdatert 30. januar 2019, lest 21. november 2024).
Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/54-behov-systematiserte-helsekontroller
Helseoppfølging av personer med utviklingshemming
Mange personer med utviklingshemming går med helseplager som ikke blir oppdaget og derfor ikke behandlet. Ved å gjennomføre opplæringen vil du få økt kunnskap og oppmerksomhet om disse forholdene.
Opprett egen bruker
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».