Kapittel 8
- 8.2 Taushetsplikt

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

8.1 Dokumentasjon

8.2 Taushetsplikt

Denne siden er knyttet til føringen, kommunen skal ivareta taushetsplikten og kjenne til unntakene fra denne, i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler føringen om taushetsplikt.

Om taushetsplikt 
Kommunen skal ivareta taushetsplikten og kjenne unntakene fra denne. For å ivareta tillitsforholdet til tjenestemottakere så er det viktig at de føler seg trygge på at sensitive personlige opplysninger om dem ikke kommer på avveie.

Les mer om taushetsplikt i helse- og omsorgstjenesten 

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om taushetsplikt.

Kommunen:

• skal ivareta taushetsplikten og kjenne til unntakene fra denne.
• skal sørge for rutiner for praktisering av taushetsplikten og unntakene fra taushetsplikten.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer om taushetsplikt listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder. 

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om taushetsplikt?
I helsepersonelloven går det fram at pasienten kan samtykke til at helsepersonell utleverer personlige eller helsemessige forhold til andre. I veileder om taushetsplikt og opplysningsplikt finner en nærmere om hva som må til for at et samtykke er gyldig.

Hva innebærer samtykke, hva ligger i begrepet samtykkekompetanse og hvilke regler og prinsipper ligger i grunnlaget for å vurdere samtykkekompetanse. Dette finner du informasjon om i kapitlet om samtykke i nettressursen. 

En forutsetning for å kunne samtykke til at opplysninger gis videre er at pasienten eller brukeren har fått tilgang til informasjon, og at informasjonen er forståelig, tilgjengelig og tilpasset den enkelte. Beslutningsstøtte er aktualisert og gitt særskilt oppmerksomhet som et middel til å støtte opp enkeltpersoners rettslige handleevne. Du finner informasjon om beslutningsstøtte i kapitlet om selvbestemmelse. 

I et bofellesskap for personer med utviklingshemming kan det være lett å tenke at det er greit at alle vet alt om alle beboere. Slik er det ikke. Bruk av fellesarealer innebærer blant annet at brukere som har besøk, har rett på at personlige opplysninger ikke deles med utenforstående. Et annet eksempel på situasjon der taushetsbelagt informasjon kan komme på avveie, er bruk av kommunikasjonsbok. I tjenester for personer med utviklingshemming er det ikke uvanlig at pårørende ønsker at det skal skrives ned opplysninger om hva brukeren har gjort og hvem vedkommende har vært sammen med i løpet av dagen. Dette er hovedsakelig ment å være et hjelpemiddel i kommunikajsonen, det man må være særlig oppmerksom på her er at boken ikke benyttes til medisinske opplysninger som er underlagt dokumentasjonsplikten. 

I noen tilfeller må taushetsbelagt informasjon gis til samarbeidende personell når det er nødvendig og relevant for å kunne yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette betyr ikke at alle opplysninger om brukeren skal deles med alle. Hver aktør skal kun ha de opplysninger som er nødvendig for å kunne utforme den delen av tjenestetilbudet som er under dennes ansvarsområde. I et slikt tverrfaglig team vil det for eksempel ikke være nødvendig at alle har tilgang på alle opplysninger om diagnose og sykdomstilstand. 

Les mer i artikkelen, Om taushetsplikt i helse- og omsorgstjenesten

Les også om faglig forsvarlighet. 

Andre nettressurser
I Helsedirektoratet sin pårørendeveileder så finner en blant annet nærmere beskrivelse av hvem som regnes som nærmeste pårørende.

Visma skriver i sin blogg om ulike sider ved taushetsplikt for helsepersonell.

KS har utviklet e veileder som heter Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn - ungdom – familier.

Helsenorge beskriver taushetsplikt, unntak fra taushetsplikten og brudd på den.

Hva sier personer med utviklingshemming og deres familier om temaet taushetsplikt?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder.

Der er taushetsplikt et sentralt tema, og hvor en ser uttalelser som at det er viktig å har noen å snakke med som de kan «… stole 110 prosent på», og at de kunne sette grenser: «Hvis det er noe privat, sier jeg bare at det trenger ikke alle å vite».