Kapittel 3
- 3.1 Selvbestemmelse

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

3.1 Selvbestemmelse

3.2 Medvirke i egne tjenester

3.3 Individuell tilrettelegging

3.4 Medvirke på systemnivå

3.5 Aktiv og meningsfylt tilværelse

3.6 Tillitsskapende tiltak

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan utøve selvbestemmelse, i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om selvbestemmelse 
Selvbestemmelse er en menneskerettighet, og er forankret gjennom lovverk og konvensjoner. Å bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for positiv utvikling og egen identitet. Selvbestemmelse er et sammensatt og komplekst begrep med mange betydninger på ulike bruksområder. I denne artikkelen om selvbestemmelse søker vi å avklare begrepet.

Imidlertid vil vi helt grunnleggende vise til at selvbestemmelse er noe som læres på lik linje med mange andre ferdigheter. Hva vi bestemmer som voksne er noe annet enn hva vi bestemte når vi var barn. Dette er regulert både av rettigheter gjennom lovgivning, men også som en erfaring. Mange med utviklingshemming har ikke fått mulighet til å lære seg å bestemme selv, de har ikke fått øvd seg i tilstrekkelig grad. Et annet grunnleggende element ved selvbestemmelse er at man forstår selvbestemmelse relasjonelt. Det er i samspillet mellom individet og samfunnet graden av selvbestemmelse oppnås. Måten å forstå dette på er på samme måte som man forstår funksjonshemming gjennom GAP modellen. Les også om selvbestemmelse i kapitlet om tillitsskapende tiltak overfor tjenestemottaker som takker nei til nødvendig bistand. 

I artikkelen, Selvbestemmelse: Forskning, belyses forskning om temaet selvbestemmelse. Artikkelen setter søkelys på innholdet i begrepet selvbestemmelse, tilrettelegging for og utvikling av selvbestemmelse for personer med alle grader av utviklingshemming. I artikkelen kan du lese om begrepet selvbestemmelse, hva betyr det å ta valg, personer med utviklingshemming sine erfaringer med selvbestemmelse, utfordringer knyttet til selvbestemmelse og hvordan fremme og støtte selvbestemmelse.

NAKU har laget filmer om selvbestemmelse, der hver film varer i omtrent fem minutter. Filmen under handler om selvbestemmelse og rettighetene vi har gjennom lovverk og konvensjoner.

Den andre filmen handler om selvbestemmelse retorisk sett. Hvorfor er vi så opptatt av selvbestemmelse og hvor kommer det fra får du svar på i filmen som varer i fire minutter.  

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om selvbestemmelse.

• Barnet må få støtte til å lære og øve på å ta valg. Læring og øving må fortsette gjennom ungdomsårene og inn i voksen alder.
• Virksomhetsleder må sørge for at tjenesteyterne har kompetanse på å gi beslutningsstøtte. 
• All beslutningsstøtte må ta utgangspunkt i personens kommunikasjonsmåte.
• Tjenestemottaker må få stille spørsmål og formidle ønsker og behov.
• Virksomhetsledere må sørge for at beslutningsstøtte blir gitt åpent og etisk forsvarlig.
• Tjenesteytere skal ikke gripe inn på skjulte måter, ved for eksempel å avlede eller manipulere.
• Virksomhetsleder må sørge for å sikre selvbestemmelse gjennom å legge til rette for godt samarbeid og kritisk refleksjon. 

Lovgrunnlaget og sentrale føringer vedrørende selvbestemmelse listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Les også: Selvbestemmelse: Lovverk og sentrale føringer. 

Les også artikkel om FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om selvbestemmelse? 
Helsedirektoratets veileder viser til selvbestemmelse bør være et tema i møtet med barn og unge og deres foreldre. Dette er det viktig at det arbeides systematisk med for å sikre opplæring og veiledning i selvbestemmelse til barn og unge, og foreldrene. Det kan være ulike måter å arbeide med dette på. Koordinatoren kan ha et særskilt ansvar, og opplæring i selvbestemmelse kan inngå i en Individuell plan. Koordinatoren kan avklare hvem som skal ha ansvar for opplæring og veiledning til barn og foreldre. I tillegg til å sikre involvering i arbeidet og utarbeidelse av en plan for systematisk arbeid med tiltak, mål  og evaluering.

Filmen nedenfor handler om at selvbestemmelse utvikles gjennom øving og pedagogikk. Evnen til å bestemme selv kommer ikke av seg selv, den læres og utvikles gjennom hele livet. Filmen er på fem minutter. 

Den påfølgende filmen handler om selvbestemmelse i møte med systemet og medborgerskap. Hvordan vi som samfunn tilrettelegger og organiserer, og hvilke systemer vi utvikler for å støtte opp om borgere har dypest sett å gjøre med vår forståelse å gjøre. Dette hører du mer om i løpet av de seks minuttene filmen varer. 

Beslutningsstøtte
Helsedirektoratets veileder viser til at beslutningsstøtte kan gis på ulike måter, den viser til ulike verktøy for beslutningsstøtte og nevner tre spørsmål for hjelp i beslutningsstøtten. FN-konvensjonen om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser peker flere steder på retten til å gjøre egne valg, og om rettslig handleevne.

Sølvi Linde, Sadeta Demic og Anita Gjermestad har skrevet tre artikler i kunnskapsbanken om beslutningsstøtte: 

• I artikkelen, Beslutningsstøtte, kan du blant annet lese om hva beslutningsstøtte er, hva beslutningsstøtte innebærer i praksis, og hva personene med utviklingshemming selv sier om beslutningsstøtte. Og den sier også noe om hvordan forstå beslutningsstøtte versus selvbestemmelse. 
• Hvordan er beslutningsstøtte forankret som rettighet i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og hvordan er beslutningsstøtte forankret i norsk lovgivning? Det kan du få svar på i artikkelen med tittel, Beslutningsstøtte som rettighet.
• Den tredje artikkelen viser til modeller og eksempler for beslutningsstøtte. En generell modell, og en modell som er rettet mot personer med alvorlig og dyp utviklingshemming. 

Beslutningsstøtte er aktualisert og gitt særskilt oppmerksomhet som et middel til å støtte opp enkeltpersoners rettslige handleevne. I filmen under på seks minutter får du innføring i beslutningsstøtte.

Hvordan kan beslutningsstøtte utøves i hverdagen og i profesjonell praksis? Dette snakker professor Karl Elling Ellingsen om i den påfølgende filmen som varer i åtte minutter. 

Gode eksempler fra praksis
Ansatte i Storåsveien bofellesskap har hatt fokus på opplæring i selvbestemmelse. De forteller hvordan de arbeider i denne reportasjen.

Noe av det viktigste med prosjektet målrettet miljøarbeid har vært hvordan en kan få tjenestemottakerne til å få mer innflytelse i sitt eget liv gjennom påvirke og innvirke mer, viser Drammen kommune til. Les om hvordan de har arbeidet i artikkelen, Faglig satsing på målrettet miljøarbeid.

Sandnes kommune benytter metoden Aktiv støtte for å få brukerne mer involvert. Det gjør dem bedre i stand til å mestre dagliglivets gjøremål. Hovedtanken er, som det ligger i navnet, å støtte og skape engasjement slik at alle, uavhengig av funksjonsevne, kan bestemme over eget liv – så langt det er mulig. Les mer i artikkelen, Aktiv støtte gir økt livskvalitet og deltakelse

Tidligere Sørum kommune (nå Lillestrøm) arbeidet for å øke tjenesteyternes bevissthet rundt blant annet selvbestemmelse. 

Fuelbox er et samtaleverktøy for å få til gode samtaler mellom mennesker. Verktøyet er fin å benytte i tjenestene til personer med utviklingshemming eller til andre som mottar tjenester for å finne gode løsninger sammen.

Som et ledd i å utvikle tjenestene har Drammen igangsatt pilotprosjektet Livsfortellingsarbeid som grunnlag for personfokuserte tjenester. Det skjer i samarbeid med Britt-Evy Westergård, som er forsker ved Oslo Met, og som har utviklet modellen som er tatt i bruk i prosjektet. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Formålet med prosjektet er at mennesker med nedsatt funksjonsevne får en tydelig stemme og bedre muligheter til å bestemme mer i egne liv.

Øvre Eiker kommune er i startgropen med å ta i bruk Husrådpakka. Det er et verktøy for brukermedvirkning som er utviklet av spesialpedagog og førskolelærer Lars Ole Bolneset. Les om arbeidet som Øvre Eiker kommune er i gang med. 

Uloba startet i 2019 prosjektet Empowerment med beslutningsstøtte for å utvikle modellen og likestillingsverktøyet beslutningsstøtteråd i Norge. På siden kan du lese mer om prosjektet.  

På Statped sine sider ligger det ressurser til arbeid med selvbestemmelse i form av kartleggingsverktøy og skjema du kan bruke for å hjelp barn til å utvikle sin stemme og fremme sine synspunkter.

Hvordan arbeide med selvbestemmelse på systemnivå se kapittel 3.

Andre nettressurser

• Likestillings- og diskrimineringsombudet utga i 2021 rapporten, Retten til selvbestemmelse. Fra vergemål til beslutningsstøtte.  I rapporten finner du informasjon om rettigheter og kunnskapsstatus om selvbestemmelse, personer med vergemål sine erfaringer og anbefalinger til et nytt beslutningsstøttesystem.
• Sosialt Utviklingscenter i Danmark har utviklet et nettsted som heter Brugerinflydelse. På siden kan man lese og høre om hvordan brukere og ansatte i ulike tilbud arbeider med selvbestemmelse for personer med ulike hjelpebehov. Siden er ment å gi inspirasjon til deg. 
• Professor Michael L. Wehmeyer har forsket i mange år på selvbestemmelse. Han har skrevet en tekst til kunnskapsbanken, Reflections on Self-Determination, High Expectations, and Inherent Dignity.

Nyttige e-læringer

• Slik vil jeg ha det! - NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Mitt hjem - min arbeidsplass - NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Selvstendig liv i eget hjem - Karde AS

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om selvbestemmelse?
NAKU gjennomførte en undersøkelse om hva personer med utviklingshemming selv sier om selvbestemmelse og tvang og makt. Rapporten ble publisert i 2015. De 13 personene vi intervjuet var prisgitt hva personalet mener og tror. Mange av informantene har avfunnet seg med dette og kan forklare dette på ulike måter. De fremstår også som trygge i sitt eget liv, men samtidig ser de ut til å mangle vesentlig informasjon som kan føre til at de i større grad vil være i stand til å delta som en primær aktør i sitt eget liv. Andre er mer ambivalente og kan også forstås å være i opposisjon til personalet. Begrepet selvbestemmelse er ukjent for flere av informantene, men et begrep de alle sammen har et forhold til er «å bestemme selv». Alle kan fortelle at de liker å bestemme selv. Det ser ut til å være uklart for stort sett alle informantene vi har snakket med at det å bestemme selv er en rettighet som står i norsk lovgivning (rettsgode). Denne studien viser også at informantene i liten grad har fått informasjon som er tilrettelagt på en slik måte at de har forstått opplysninger om de vedtakene kommunen har fattet om bruk av tvang og makt, eller at de har deltatt i utformingen av disse vedtakene.

Karl Elling Ellingsen og Anna Kittelsaa intervjuet personer med utviklingshemming om selvbestemmelse. Dette arbeidet har de skrevet en fagartikkel om. De viser blant annet til hvordan personer med utviklingshemming selv snakker om selvbestemmelse, og hva det innebærer i praksis.

I rapporten hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder.

Fokusgruppen har flere uttalelser om selvbestemmelse og kapittel 3,4 i rapporten handler om selvbestemmelse og medvirkning. Der viser de til flere ting som de påpeker er viktig å bestemme selv, og at selvbestemmelse handler om «selve livet». 

Sjiraffen kultursenter i Trondheim har, på oppdrag fra NAKU, laget filmen Tanker om selvbestemmelse. Den varer i overkant av fire minutter.