Smittevernstiltak for personer med utviklingshemming

Ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene må holde seg oppdatert på og følge gjeldende beslutninger og anbefalinger fra sentrale helsemyndigheter. Det er utformet både generelle føringer og konkrete beslutninger og anbefalinger knyttet til tiltak innen spesifikke tjenester og målgrupper. På denne nettsiden viser vi til føringer og anbefalinger om smittevern som er særskilt aktuelle i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Utviklingshemming, helse og sårbarhet
Koronaviruset medfører en fare for de som smittes, og særlig er personer med kroniske og underliggende sykdommer som hjerte-og karsykdommer, diabetes, luftveissykdommer, kreft, slag og lever- og nyresykdommer utsatte. Personer med utviklingshemming regnes å være mer utsatt for slike sykdommer enn befolkningen for øvrig. Stort sett er dette kjente tilstander for den enkelte, men det kan også antas at det er flere tilfeller hvor underliggende sykdommer ikke er kjent. Personen selv, fastlege, de kommunale helse- og omsorgstjenestene, spesialisthelsetjenesten og pårørende har til sammen en oversikt. Det er viktig å iverksette så sikre og gode tiltak rundt de som har en eller flere slike helsetilstander som mulig, samt å forberede hvordan en kan sikre forholdene rundt den enkelte dersom personen eller nærkontakter blir smittet.

Personer med utviklingshemming har ulike grader av kognitive utfordringer. Det kan gjelde blant annet det å oppfatte og forstå situasjoner og det som formidles, det å lære og dermed også det å beskytte seg selv og andre. Personer med utviklingshemming lever også ofte i samlokaliserte boliger med fellesarealer og har bistand fra helsepersonell, noe som innebærer kontakt med flere mennesker. Der en vet at personen har underliggende sykdommer som øker faren ved eventuell smitte og sykdomsutbrudd, er det behov for at personene rundt vedkommende støtter opp og beskytter personen mot mulig smitte. Hva som er hensiktsmessige og fornuftige tiltak og løsninger må avgjøres i samråd med den enkelte og de nærmeste rundt han/ henne.

Grunnleggende kunnskap om koronaviruset og Covid-19
Personell i tjenestene til utviklingshemmede bør ha grunnleggende kunnskap om koronaviruset Sars-Cov-2 og sykdommen Covid-19 som viruset gir. Viktig kunnskap får du på folkehelseinstituttets temaside. Der finner du også informasjon på ulike språk. Helsedirektoratets nettsider for helsepersonell er også en viktig kilde. Ansatte og ledere i tjenestene bør også gjøre seg kjent med innholdet på helsenorge.no. Her er blant annet noen av de vanligste spørsmålene om Koronaviruset svart ut. Helsedirektoratet har også publisert en nettside med opplæringsressurser til å bruke under Covid-19 utbruddet. Her finnes blant annet e-læring om smittevern og hygiene. 

Koronavirus – beslutninger og anbefalinger
Helsedirektoratet har kommet med veiledning angående tiltak for utvalgte tjenester og målgrupper. Disse blir kontinuerlig oppdatert og revidert. Det er flere av kapitlene i denne veiledningen som er aktuelle for tjenestene til personer med utviklingshemming, men særlig deler av kapittelet om hjemmebaserte tjenester er viktig.

Her er det blant annet en egen del som omhandler tjenestene til personer med utviklingshemming.

Se også Anbefaling om observasjonskompetanse og Anbefaling om BPA
 

Vaksinering av personer med utviklingshemming
I forbindelse med at vaksineringen mot SARS-CoV-2 har startet opp, ønsker Helsedirektoratet å redegjøre for hvilke regler som gjelder for vaksinering av ikke samtykkekompetente personer, herunder ikke samtykkekompetente personer som motsetter seg vaksinering.

Vaksinering er et frivillig tilbud som er basert på personens samtykke. I de tilfeller personen ikke kan samtykke, må vaksinering skje på et annet rettsgrunnlag enn samtykke. Formålet med dette brevet er å redegjøre for hvilke rettsgrunnlag som kan vurderes når personen mangler samtykkekompetanse.

Kort oppsummert vil det aktuelle rettsgrunnlag for en person uten samtykkekompetanse som ikke motsetter seg vaksinering være pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6. Dersom en person uten samtykkekompetanse motsetter seg vaksinering, antar Helsedirektoratet at det i all hovedsak ikke vil være aktuelt å vaksinere personen. Dersom det i enkeltstående tilfelle etter en konkret vurdering likevel vurderes å vaksinere personen, kan vaksineringen kun gjennomføres hvis de strenge vilkårene i pbrl. § 4A-3 er oppfylt.

Det er det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen, her vaksinering, som avgjør om personen er i stand til å samtykke. Det legges til grunn at dette vanligvis vil være en lege.

Statsforvalteren i Trøndelag har utarbeidet informasjon om Vaksinasjon mot Covid-19 når pasienten ikke har samtykkekompetanse og motsetter seg å ta vaksinen. Dette har de skrevet med bakgrunn i at de har mottatt flere vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A om tvungen vaksinasjon mot Covid-19, og de erfarer ulik forståelse av hvilke krav som stilles dersom man skal kunne vaksinere pasienter som ikke har samtykkekompetanse, og som motsetter seg vaksinasjonen. Informasjonen handler blant annet om hvem som er vedtaksansvarlig, at oppfyllelse av vilkår må begrunnes og at tvang bare kan benyttes av hensyn til pasienten.

I oppsummeringen skriver de: Terskelen for tvangsvaksinering skal være høy. De vanlige tvangsbestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A gjelder. Tvang kan ikke benyttes av hensyn til andre. Dersom man skal vaksinere ikke-samtykkekompetente pasienter som motsetter seg dette, må man fatte vedtak. Det må begrunnes hvordan vilkårene i loven er oppfylt. Vedtak skal som ellers sendes til Statsforvalteren for overprøving.

I skrivet har de lagt ved følgende bilde: 

Verger skal som den klare hovedregel ikke samtykke til helsehjelp
Det er ikke innenfor vergers oppgaver å samtykke til vaksinasjon på vegne av den de er verge for når vaksinasjonsprogrammet mot Covid-19 snart rulles ut (Dette reguleres av pasient- og brukerrettighetsloven). Statsforvalteren i Oslo og Viken har skrevet en nyttig betraktning om dette temaet som du finner her. 

Frivillige og tvungne smitteverntiltak
De samme reglene om smittevern gjelder for personer med utviklingshemming som for resten av befolkningen. Helse- og omsorgstjenestene skal sørge for at personer med utviklingshemming får nødvendig bistand og tilpasset informasjon om smittevernstiltakene.

Det kan oppstå situasjoner der personer med utviklingshemming motsetter seg eller ikke følger smitteverntiltak, eksempelvis fordi de ikke forstår tiltakene og bakgrunnen for dem eller at de motsetter seg av andre grunner.

Helsedirektoratet har utgitt en veileder om gjennomføring av frivillige og tvungne smittevern-tiltak mv. Formålet med veiledningen er å styrke pasienters og brukeres rettssikkerhet, og å lette tjenestenes arbeid ved mistenkt eller påvist smitte med covid-19.