Kapittel 2
- 2.5 Kommunikasjons- og relasjonskompetanse

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

2.1 Nok personell med rett kompetanse

2.2 Tverrfaglig samarbeid

2.3 Samarbeid om habilitering

2.4 Etisk refleksjon

2.5 Kommunikasjons- og relasjonskompetanse

2.6 ASK

2.7 Samtykke

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal sørge for at kommunikasjons- og relasjonskompetanse hos tjenesteytere i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen. 

Om temaet kommunikasjons- og relasjonskompetanse
Vi har alle en form for språk som vi bruker i vår samhandling med andre, og måten vi uttrykker oss på gjennom talespråk, skriftspråk, kroppsspråk, gester og tegn vil være svært forskjellig.

Personer med utviklingshemming kan ha nedsatt funksjonsevne i forhold til funksjoner som har med tenking, oppmerksomhet, hukommelse, læring og språkforståelse å gjøre. Dette kan medføre vansker med å kommunisere og uttrykke seg. Å bli sett og forstått slik man er, er helt grunnleggende for menneskers opplevelse av livskvalitet og verdighet. Å se og forstå verden rundt seg best mulig er også viktig for å gjøre egne valg, kanskje sammen med gode nærpersoner. Godt samspill og gode dialoger får positive ringvirkninger. Det å gi gode tjenester til personer med utviklingshemming betinger at man er i stand til og ønsker å bruke tid på å sette seg inn i hvilken måte den enkelte utrykker sine behov og ønsker. Det å bli kjent er noe som kan ta tid og som kan være krevende. Ansvaret for at dette blir gjort påhviler den profesjonelle.

I denne filmen vises et godt samspill mellom Lydia og hennes bror som har Down Syndrom. Les mer i artikkelen om kommunikasjon og utviklingsområder.

I kunnskapsbanken har vi et område om kommunikasjon. Der finner du gode eksempler fra praksis, fagtekster, filmer og andre ressurser.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om kommunikasjon- og relasjonskompetanse. 

• Kommunen skal sørge for rammevilkår som tid, stabilitet og kontinuitet i tjenester til personer med utviklingshemming. 
• Antall tjenesteytere må være begrenset slik at det er mulig å etablere og opprettholde relasjoner mellom tjenestemottakeren og tjenesteyterne.
• Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at tjenesteytere har grunnleggende kommunikasjonskompetanse. 
• Nødvendige kompetansetiltak og rutiner for opplæring må være på plass.
• Tjenesteyter må få opplæring i den enkeltes personlige språk og kommunikasjonsferdigheter, enten det er talespråk, tegnspråk, eller alternativ supplerende kommunikasjon (ASK).

Andre føringer fra kapitlet gjelder for tjenesteyterne: 

• Tjenesteytere må ha nødvendig kommunikasjonsferdigheter i møtet med den enkelte tjenestemottaker. 
• I all kommunikasjon må tjenesteytere ta utgangspunkt i tjenestemottakers individuelle forutsetninger, som kommunikasjonsferdigheter, interesser, alder, grad av utviklingshemming, helsetilstand, livssituasjon og livshistorie. 
• Tjenesteyter må ta tjenestemottaker på alvor, tilpasse kommunikasjonen og sette av tid til å lytte og observere personens følelser og uttrykk gjennom ord, handling og atferd.
• Tjenesteytere må aktivt tilstrebe for å forstå hva tjenestemottakeren formidler.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer for kommunikasjons- og relasjonskompetanse listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder. 

Les også om faglig forsvarlighet i nettressursen. 

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om kommunikasjons- og relasjonskompetanse? 
I veilederen fra Helsedirektoratet beskrives hva som kreves i profesjonell kommunikasjons- og relasjonskompetanse. Det som står i disse kulepunktene er fine å benytte til refleksjon over egne kunnskaper, væremåte og verdier. Viser også til temasiden i nettressursen som handler om etisk refleksjon. 

Statped har gjennom prosjektet, Vi sprenger grenser, jobbet med utprøving og testing av alternative kommunikasjonsformer og teknologi. På Lauvsnes skole i Flatanger kommune i Trøndelag har de benyttet nettbrett som kommunikasjonsverktøy. Ved at de tar bilder og video av hverdagen hjemme og på skolen kommuniseres det lettere om opplevelser. Lærerne bruker også nettbrettet for å kunne analysere det som skjer i undervisningen. De er ikke i tvil om at nettbrettet har hatt stor betydning for kommunikasjonen.

I filmklippet deler de sine erfaringer:

Marte meo er en metode som er utviklet for å sette fokus på samspillet mellom mennesker. Metoden har blitt brukt innenfor en rekke fagområder innen helse- og sosialsektoren som et verktøy for å utvikle et bedre samspill.

Fuelbox er et samtaleverktøy for å få til gode samtaler mellom mennesker. Verktøyet er fin å benytte i tjenestene til personer med utviklingshemming eller til andre som mottar tjenester for å finne gode løsninger sammen. Informasjon om fuelbox og fuelguide får du i denne artikkelen.

Statped har oversatt en guide om samspillstrategier. Guiden beskriver hva som kjennetegner et godt samspill med personer som har alvorlig eller dyp utviklingshemming. De har også ressurssiden, Teknologi i opplæring, der du kan finne eksempler, metodikk og digitale verktøy. 

Metoden, Sosiale historier, kan bidra til å å fremme sosial forståelse for mennesker med utviklingshemming og kommunikative forståelsesvansker. I artikkel på kunnskapsbanken blir metoden beskrevet og det gis eksempler på historier som kan være aktuelle å benytte. Sosiale historier er et tiltak som kan benyttes for personer med kommunikative forståelsesvansker for å forstå sosiale situasjoner, samt å gi forutsigbarhet over hva som skal skje.

Kunnskap om emosjoner og emosjonsregulering er avgjørende for hjelpere i både spesialist-og kommunehelsetjenesten. Relasjoner mellom bruker og hjelper vil være kjernen i ytreregulering av sterke følelser hos mennesker med utviklingshemming. Les om emosjonenes betydning i miljøterapi. 

Se også kapittelet om Alternativ og supplerende kommunikasjon.

Nyttige e-læringer:

• God Ask – en læringsressurs - Statped.
• Alternativ supplerende kommunikasjon - Statped . 
• Mitt hjem – Min arbeidsplass - NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Slik vil jeg ha det! - NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• E-læring tegn-til-tale - Statped. 

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om kommunikasjon og relasjon?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill til arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Fokusgruppen fortalte at det var mange forskjellige ansatte som kom, og at ansatte ikke visste hva vedkommende trengte hjelp til og hva de skulle gjøre. En annen fortalte at nye ansatte ikke kunne å bruke kommunikasjonshjelpemiddelet. Fokusgruppen sier også at det er viktig med tillit, vennlighet og respekt fra personalet.