Kapittel 2
- 2.4 Etisk refleksjon

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

2.1 Nok personell med rett kompetanse

2.2 Tverrfaglig samarbeid

2.3 Samarbeid om habilitering

2.4 Etisk refleksjon

2.5 Kommunikasjons- og relasjonskompetanse

2.6 ASK

2.7 Samtykke

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal sørge for at tjenesteyterne har kompetanse på etisk refleksjon i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning, som omhandler denne føringen.

Om etisk refleksjon
Etisk refleksjon er en del av det profesjonsfaglige arbeidet, og noe som må læres, øves og praktiseres. Arbeidet består av en rekke konkrete problemstillinger som må undersøkes, analyseres og avklares for å komme frem til gode faglige avgjørelser. Det er prosesser som må foregå både hos den enkelte og i hele arbeidsgruppen, og dette skal foregå kontinuerlig i arbeidet. Det å innarbeide rom for slik refleksjon handler om kultur og bevissthet om at helse- og sosialfaglig arbeid ofte dreier seg om etiske vurderinger, verdier og problemstillinger. Det finnes en rekke metoder og modeller for systematisk etisk refleksjon. 

Filmen under, som varer i 30 minutter, forteller professor Karl Elling Ellingsen og dosent Einar Aadland om etikk, etisk refleksjon i vernepleierfaglig kontekst. Den inneholder også en refleksjonsmodell for praktisk øving som blir demonstrert gjennom en case. 

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om etisk refleksjon.

• Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten må sørge for nødvendig etisk kompetanse og bevissthet hos tjenesteyterne, og legge til rette for praktisk og systematisk etikkarbeid.
• Tjenesteyterne må kunne gjøre etiske avveininger i hverdagen.
• Virksomhetsleder må sørge for en kultur der det er åpent for å stille spørsmål og drøfte faglige og etiske utfordringer.
• Tjenesteytere må gis tid, møteplasser og mulighet til å ta opp etiske dilemmaer som oppstår i hverdagen.

Lovgrunnlag og sentrale føringer listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder. De viser blant annet til at etisk refleksjon hjemles i forsvarlighetskravet. Kort forklart så innebærer forsvarlighetskravet at det stilles krav til at det benyttes faglige og anerkjente metoder og at en opptrer profesjonelt. Dette er stigende ut ifra hjelpen som ytes, dess alvorligere behandlingen er dess strengere er kravene. Du kan lese mer om faglig forsvarlighet i nettressursen kapittel 2.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om etisk refleksjon? 
Knyttet til et kompetansutviklingsarbeid, utarbeidet Velferdsetaten i Oslo kommune et kompetansehefte om etikk og profesjonelle ferdigheter. Heftet er inndelt i tre forskjellig kompetansenivå, grunnleggende kunnskap, viderekommen kunnskap og utvidet kunnskap. Heftet viser til kunnskap som er forventet i de tre ulike kompetansenivåene. I arbeidet har pårørende også vært involvert. 

I denne artikkelen finner du verktøy og metoder for etisk refleksjon. På siden ligger blant annet lenke til refleksjonshefte utarbeidet for tjenestene til personer med utviklingshemming, og det ligger også veileder og filmer om 6-trinnsmodellen som KS og Senter for medisinsk etikk (SME) ved universitetet i Oslo har utarbeidet. 

Asker kommune har systematisk arbeidet med etisk refleksjon. De benytter modeller for etisk refleksjon og de holder kurs om temaet.

De ulike fagorganisasjonene har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer. Dette finner du ved å søke etter yrkesetiske retningslinjer for helse- og sosialfag eller vernepleie i en søkemotor. 

Nyttige e-læringer

• Mitt hjem – Min arbeidsplass -NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Slik vil jeg ha det! - NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet. 

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om etikk eller etisk refleksjon? 
I rapporten hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill til arbeidet med Helsedirektoratets veileder. 

Fokusgruppen snakker flere ganger om respekt, og de viser til at det er viktig at personalet respekterer dem og deres privatliv, at personalet hører hva som blir sagt og at de er gode til å hjelpe når det er noe de ikke klarer selv. Fokusgruppen har opplevd at personalet ikke respekterer hjemmet eller privatlivet deres, for eksempel flytter på ting i leiligheten uten å spørre, går inn med sko eller går inn i leiligheten uten å banke på først. De viser til at de ansatte ved å respektere den enkeltes verdier og behov for tilfredshet, kan sørge for bedre individuelt tilpasset hjelp. De sier også at det er viktig med tillit, vennlighet og respekt fra personalet.