Kapittel 2
- 2.7 Samtykke

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

2.1 Nok personell med rett kompetanse

2.2 Tverrfaglig samarbeid

2.3 Samarbeid om habilitering

2.4 Etisk refleksjon

2.5 Kommunikasjons- og relasjonskompetanse

2.6 ASK

2.7 Samtykke

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal sørge for at tjenesteyterne kjenner reglene om samtykke til helse- og omsorgstjenester, i Helsedirektoratets veileder.

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen. 

Om samtykke
Hva innebærer samtykke, hva ligger i begrepet samtykkekompetanse og hvilke regler og prinsipper ligger i grunnlaget for å vurdere samtykkekompetanse. Dette forklarer professor Karl Elling Ellingsen og professor Aslak Syse i filmen under. Filmen varer i overkant av fem minutter.  

En forutsetning for å kunne samtykke og ta beslutninger er tilgang til informasjon, og at informasjonen er forståelig, tilgjengelig og tilpasset den enkelte. Gjennom rapporter og forskning så kommer det frem at personer med utviklingshemming uttrykker at de mangler informasjon og støtte i å kunne ta valg og beslutninger i hverdagen. FN- konvensjonen artikkel 12 viser til at for å sikre rett til selvbestemmelse må de som trenger det få beslutningsstøtte. 

Beslutningsstøtte er aktualisert og gitt særskilt oppmerksomhet som et middel til å støtte opp enkeltpersoners rettslige handleevne. Filmen under, som varer i seks minutter, forteller professor Karl Elling Ellingsen videre om beslutningsstøtte og lovverk.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om samtykke.

• Kommunen skal sikre at tjenesteytere har nødvendig kompetanse og får opplæring i reglene om samtykke i helse- og omsorgstjenestene.
• Ansvarlig helsepersonell skal ut fra personens kognitive funksjonsnivå, individuelle forutsetninger og behov, og tidligere erfaringer med tilsvarende eller lignende situasjoner, legge forholdene best mulig til rette for at personen kan ta stilling til tjenestetilbudet.
• Informasjon må gis på en egnet og hensynsfull måte.

Videre viser Helsedirektoratets veileder til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Les mer om ulike lovverk som regulerer bruk av tvang og makt i artikkelen, Tvang og makt: Lovverk og statlige føringer.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer vedrørende samtykke listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om samtykke? 
Når det gjelder punktet om nødvendig kompetanse så vises det til kapittelet om nok personell med rett kompetanse. 

Hvordan vurdere samtykkekompetanse? På noen områder krysser samfunnets ansvar og forpliktelser personens rett til å bestemme på en slik måte, at det finnes normative oppfatninger og rettslige bestemmelser, som innebærer at retten til selvbestemmelse overprøves. Aller først vil vi understreke at kanskje det viktigste grunnlaget for vurderingen, ligger i å gjøre seg godt kjent med personen og å etablere en god kommunikasjon med vedkommende. 

Filmen under handler om vurdering av samtykkekompetanse. Du vil blant annet få innblikk i FARV som er en retningslinje for vurdering. Filmen varer i seks minutter. 

Senter for medisinsk etikk har oversatt hjelpemiddel for vurdering av beslutningskompetanse, ACE – Aid to capacity evaluation.

Hvordan kan beslutningsstøtte utøves i hverdagen og i profesjonell praksis? Dette snakker professor Karl Elling Ellingsen om i den påfølgende filmen som varer i åtte minutter. 

ASK, velferdsteknologiske hjelpemidler og lettlest materialer kan bidra til å tilrettelegge for at personer med utviklingshemming kan ta valg og beslutninger i hverdagen og få et mer selvstendig hverdagsliv. Disse ressursene er fine for ansatte å benytte i samtaler med personer med utviklingshemming. 

Noen ressurser på lettlest materiale

• Bedre helse, bedre liv: Lettlest bok om den europeiske erklæringen. 
• Lettlest versjon av FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
• Lettleste aviser.
• Lettlest hefter og film om politiske partier og valg.
• Lettlest versjon av Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsynet i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Andre nettressurser

• Bufdir har en samleside om samtykkekompetanse.
• Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har laget heftet, Hva er egentlig samtykkekompetanse? 

Nyttige e-læringer

• Vurdering av samtykkekompetanse i psykisk helsevern - Universitetet i Oslo (UIO).

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om samtykke?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder.

Fokusgruppen har noen punkter på side 9 med forslag til forbedringer tjenesteyterne har. De sier de blant annet at ansatte må sørge for at beskjeder og informasjon er mottatt. Fokusgruppen viser også til betydningen av å forklare på en enkel måte, og at en får informasjon. 

Les også: Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt. Hva sier utviklingshemmede?