Kapittel 3
- 3.3 Individuell tilrettelegging

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

3.1 Selvbestemmelse

3.2 Medvirke i egne tjenester

3.3 Individuell tilrettelegging

3.4 Medvirke på systemnivå

3.5 Aktiv og meningsfylt tilværelse

3.6 Tillitsskapende tiltak

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal sørge for individuell tilrettelegging av tjenester for personer med utviklingshemming, i Helsedirektoratets veileder.

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning, som omhandler denne føringen. 

Om individuell tilrettelegging 
Individuell tilrettelegging handler, enkelt forklart, om å tilpasse tjenestetilbudet ut ifra behovet til den enkelte. Det å kartlegge hva den enkelte ønsker og har behov for er en viktig forutsetning for å kunne gi individuelle, tilrettelagte og likeverdige tjenester tilpasset vedkommende. Personene og eventuelt pårørende skal medvirke i arbeidet. Mer om medvirkning på forrige side i nettressursen. 

Når kartleggingen er utført, og en vet hvilke tjenester det er behov for er det nødvendig å se på hvilket fag, og hvilke profesjoner og yrkesgrupper som bør inn. Dette snakker Karl Elling Ellingsen mer om i filmen om faglig forsvarlighet.

Les mer om faglig forsvarlighet.

Brukermedvirkning på individnivå, tjenestenivå og systemnivå forklares i løpet av tre minutter i filmen som er laget av Mental helse ungdom.

Begrepene brukermedvirkning og selvbestemmelse forklares nærmere i kapitlet om selvbestemmelse.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om individuell tilrettelegging. 

• I utformingen av den enkeltes tjenester skal det legges til rette ut fra individuelle forutsetninger som alder, kognitive evner, kultur- og språkbakgrunn, etnisitet, deltakelse i trossamfunn, kjønnsidentitet og erfaringer. 
• Tilbudet må ellers ta utgangspunkt i tjenestemottakers mål, ressurser, interesser, ønsker og individuelle behov. 
• Tjenestene skal legge til rette for mestring av de aktiviteter som er viktige for den enkelte i dagliglivet.
• Virksomhetsleder skal sørge for at alle tjenester utformes i samarbeid med tjenestemottaker selv og eventuelt nærmeste pårørende.
• Tjenesteytere må ha god kommunikasjons- og relasjonskompetanse.
• Det skal legges stor vekt på hva tjenestemottaker ser på som livskvalitet.
• Det skal legges til rette for at tjenestemottaker gis mulighet for selvbestemmelse, innflytelse og personlig utvikling.
• Virksomhetsleder må sørge for at tjenesteytere har kulturforståelse og kulturell sensitivitet. 

Lovgrunnlaget og sentrale føringer vedrørende individuell tilrettelegging listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om individuell tilrettelegging? 
Helsedirektoratets veileder viser til tre viktige momenter som kan benyttes i refleksjon og i vurdering for å finne riktig balanse mellom støtte, utfordringer og mestring.

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Finnmark har skrevet en tekst om samisk språk- og kulturforståelse og likeverdige helsetjenester. De viser blant annet til samiske pasienters rettigheter, og samisk kulturkompetanse.

Det kan være utfordrende å ta hånd om flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Tjenestemottakere fra andre land eller med fremmedkulturell bakgrunn må møtes med kulturforståelse og kulturell sensitivitet. I artikkelen, Helse- og omsorgstjenestens møte med andre kulturer, kan du lese om Hammerfest kommune sitt arbeid. 

Sarpsborg kommune har gjennom utvikling av en felles plattform for livslange tjenester hatt fokus på FN-konvensjonen - med vekt på selvbestemmelse og medvirkning. I reportasjen viser de til hvordan de har hatt fokus på å tilrettelegge for medvirkning.

Som et ledd i å utvikle tjenestene har Drammen igangsatt pilotprosjektet Livsfortellingsarbeid som grunnlag for personfokuserte tjenester. Det skjer i samarbeid med Britt-Evy Westergård, som er forsker ved Oslo Met, og som har utviklet modellen som er tatt i bruk i prosjektet. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Formålet med prosjektet er at mennesker med nedsatt funksjonsevne får en tydelig stemme og bedre muligheter til å bestemme mer i egne liv.

Ansatte i Storåsveien bofellesskap forteller om hvordan de tilrettelegger ut ifra individuelle hensyn med mål om at det skal bidra til økt medvirkning og selvbestemmelse.

Brukernes behov er styrende for hvordan tidligere Sørum kommune (nå Lillestrøm) individuelt tilpasser tjenestene.

Hvordan tilrettelegge leilighet for en person med synsnedsettelser og utviklingshemming? Dette har Sarpsborg kommune erfaring med. I artikkelen bolig for mestring og livskvalitet kan du blant annet lese om hvordan de forskjellige underlagene på gulvene markerer de ulike sonene i leiligheten.

I kartleggingsbanken finner du verktøy som kan benyttes for innhenting av informasjon om hvordan det står til på et bestemt området hos personen selv, i tjenestene til personen eller i miljøet rundt. Høgskolen i Bergen, Bergen kommunes etat for tjenester til utviklingshemmede og Habiliteringstjenesten, Helse Bergen HF har i samarbeid laget kartleggingsbanken til bruk i arbeidet med å sikre gode tjenester til personer med utviklingshemming.

I Statped sin reportasje, Et samkjørt lag når vanskene blir komplekse, kan du lese om samarbeid og tilpasset opplæring for at Anine (9) skal ha en god skolehverdag. 

Andre nettressurser

• Likestillings- og diskrimineringsombudet har utarbeidet en egen side om individuell tilrettelegging.
• I artikkelen veiledere og nettressurser vedrørende individuell tilrettelegging av tjenester finner du korte beskrivelser av veiledere og andre ressurser som er nyttige.
• Familier med barn og unge med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser kan oppleve relasjonen til tjenesteapparatet som krevende. Behov for omfattende hjelp og støtte medfører ofte kontakt med en rekke tjenester fra ulike tjenesteområder og sektorer parallelt. Enkelttjenester med spesifikke og avgrensede ansvarsområder. Hvilke utfordringer knytter seg til å få til god samordning i tjenestene, og hvilke momenter er særlig viktig for å få til et helhetlig og samordnet tjenestetilbud? Du kan lese mer om dette i artikkelen samordning av tjenester for utsatte barn og unge. 
• FHI har informasjon om, Hva er viktig for deg? -En retningsendring  De skriver blant annet at retningsendringen har til hensikt å tydeliggjøre brukerstemmen. På siden finner du mer informasjon, film og materiell om hva er viktig for deg. 
• Utdanningsdirektoratet har egen side om Tilrettelegging av barnehagetilbudet for barn med nedsatt funksjonsevne og Tilpasset opplæring.
• Oslo kommune beskriver hva de mener med likeverdige tjenester, og har metodebeskrivelser for systematisk mangfoldsarbeid.

Nyttige e-læringer

• Slik vil jeg ha det!- NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Mitt hjem - min arbeidsplass -NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Verdier, personsentrert omsorg og funksjonell analyse i tjenester til personer med utviklingshemming - Aldring og helse 

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om individuell tilrettelegging?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. 

Kapittel 3,4 i rapporten handler om selvbestemmelse og medvirkning. Der viser de til flere ting som de påpeker er viktig å bestemme selv. Noen i fokusgruppen sier at det er stor forskjell på omsorgsboliger, noen steder «bestemmer personalet alt.» De erfarer også at «nei» ikke blir respektert.