NAKU har gitt høringssvar til NOU 2025: 8 Folkehelse – verdier, kunnskap og prioriteringer. 

Vi har svart følgende: 

Innledning – Oppsummering
NAKU støtter utvalgets mål om et mer systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, men vi ser betydelige mangler når det gjelder omtale av personer med utviklingshemming. Denne gruppen har dokumentert høyere risiko for dårlig helse, lavere levealder og begrenset tilgang til helsefremmende tiltak. Likevel er de nesten fraværende i NOU-en.

Vi etterlyser:

- CRPD som verdigrunnlag for folkehelseprioriteringer.
- Eksplisitt inkludering av funksjonshemming i analyser av sosial ulikhet.
- Systematisk innhenting av data om personer med utviklingshemming i helseundersøkelser og register.
- Universell utforming og tilrettelagte folkehelsetiltak, inkludert lettlest informasjon og tilpasset fysisk aktivitet.
- Kompetanseheving og operativ støtte til kommunene for å sikre kunnskapsbasert praksis.

Folkehelsearbeidet må være inkluderende og bidra til reell likestilling. Vi oppfordrer til en nasjonal satsing som sikrer at personer med utviklingshemming får likeverdige helsetjenester og mulighet til å leve hele liv.

Verdigrunnlaget
Utvalget legger til grunn Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonene som verdigrunnlag for folkehelsearbeidet, men nevner ikke CRPD eksplisitt. Norge har ratifisert CRPD, som forplikter staten til å sikre likeverdige helsetjenester og inkludering i samfunnsliv og beslutningsprosesser. Vi etterlyser at CRPD inngår eksplisitt i verdigrunnlaget for folkehelseprioriteringer. Manglende omtale av personer med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser er i strid med prinsippene i CRPD, særlig artikkel 25 (helse), artikkel 5 (ikke-diskriminering) og artikkel 4 (generelle forpliktelser). Verdigrunnlaget må ta høyde for retten til å leve hele liv, med reell deltakelse og medvirkning.

Kort om utviklingshemming
Det var registrert nesten 31 000 voksne personer med utviklingshemming som mottok helse- og omsorgstjenester i 2023 (Helsedirektoratet, 2025). Helsedirektoratet (2019) estimerer at forekomst av utviklingshemming i Norge ligger mellom 0,95 prosent og 1,23 prosent, som tilsvarer mellom 47 000 og 61 500 personer. Dette er en betydelig gruppe som må inkluderes i folkehelsearbeidet.

Faglig grunnlag for prioritering – kunnskapsgrunnlaget
Utvalget peker på behov for bedre kunnskap om effekt av folkehelsetiltak, men omtaler ikke personer med utviklingshemming. Denne gruppen har dokumentert høyere risiko for dårlig helse, lavere levealder, økt forekomst av livsstilssykdommer, psykiske lidelser og lavere deltakelse i helsefremmende aktiviteter (Les mer i artikler på naku.no om psykisk helse, helse, og aldring). Likevel er kunnskapsgrunnlaget svakt, og personer med utviklingshemming ekskluderes ofte fra helseundersøkelser (f.eks. HUNT) og registerstudier. Dette gir et skjevt beslutningsgrunnlag og øker risikoen for at tiltak ikke treffer. Fremtidig kunnskapsinnhenting må inkludere denne gruppen systematisk, og forskning må prioritere folkehelseutfordringer for personer med utviklingshemming.

Sosial ulikhet i helse
Utvalget vektlegger fordeling, men overser de mest sårbare gruppene. Utviklingshemming må inkluderes eksplisitt i vurdering av sosial ulikhet i helse og fordeling av tiltak. NOU-en advarer selv mot at tiltak kan ha utilsiktede konsekvenser og øke helseforskjeller. Når personer med utviklingshemming ikke er inkludert i vurderingene, øker risikoen for at tiltakene ikke treffer dem, og dermed forsterker ulikhet.

Prioriteringer og tiltak
Vi støtter utvalgets forslag om bedre kunnskapsgrunnlag og flere registerdata (kap. 10.2.1), men understreker behovet for mer inkluderende data. Personer med utviklingshemming må inkluderes i befolkningsundersøkelser og folkehelseprofiler. Videre må folkehelsetiltak være universelt utformet og tilrettelagt for personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Eksempler: lettlest informasjon, tilrettelagt fysisk aktivitet, støtte til økt helsekompetanse og tilgjengelighet til forebyggende helsetjenester.

Eksempler på folkehelsearbeid
Det finnes gode lokale initiativ, som tverrfaglige oppfølgingsteam og samarbeid med legekontor (primærhelseteam), livsstilsteam, og Helkost-prosjektet. Disse viser at tilpassede tiltak gir effekt, men er sårbare og vanskelige å spre. Det trengs nasjonal satsing for å sikre implementering og kunnskapsdeling.

- Tverrfaglig oppfølgingsteam i Kinn kommune
-Primærhelseteam i Kristiansand kommune 
- Livsstilsteamet i Sandnes kommune 
- HelKost-prosjektet

Utdanning, arbeid og folkehelse – betydning og utfordringer
Arbeid og utdanning har avgjørende betydning for folkehelsen i hele befolkningen, og dette gjelder også for personer med utviklingshemming. Deltakelse i utdanning og arbeidsliv er dokumentert å ha positive effekter på fysisk og psykisk helse, livskvalitet, sosial inkludering og økonomisk trygghet. Tilgang til arbeid og mulighet for livslang læring er viktige folkehelsefaktorer som styrker ressursene og helsen til denne gruppen.​ https://naku.no/kunnskapsbanken/arbeidets-betydning-personer-med-utviklingshemming

NAKU etterlyser at folkehelsearbeidet i NOU 2025:8 i større grad integrerer arbeid og utdanning som sentrale helsefremmende faktorer for personer med utviklingshemming. Dette innebærer å se folkehelse i sammenheng med politikkområder for arbeidsinkludering, universell utforming i høyere utdanning, og livslang læring. I dag er tilgangen til ordinært arbeidsliv og høyere utdanning svært begrenset for personer med utviklingshemming, til tross for både nasjonale mål om arbeidsinkludering og statens forpliktelser etter CRPD artikkel 24 og 27. Denne mangelen på muligheter for sosial inkludering har negative konsekvenser for folkehelsen.​ https://naku.no/kunnskapsbanken/arbeid-og-aktivitet  

Det er også vesentlig at pågående satsinger på tilrettelagt arbeid og opplæring videreføres og styrkes. Erfaringer fra blant annet VTA-ordningen og tett oppfølging viser at skreddersydd tilrettelegging gir positive effekter.​

Videre må mulighetene for livslang læring og tilgang til universitet og høyskole styrkes betydelig for denne gruppen. Undersøkelser og rapporter viser at barrierer knyttet til opptak, universell utforming, pedagogiske tilpasninger og manglende individuell støtte gjør veien til høyere utdanning svært vanskelig for personer med utviklingshemming. NAKU vil understreke at likeverdig tilgang til utdanning bidrar både til sosial inkludering og til folkehelse, og at dette må gjenspeiles i prioriteringer framover.​

Forslag til tillegg i tiltak/kunnskapsgrunnlag:

- Systematisk dokumentasjon og forskning på helsegevinster av arbeid, utdanning og livslang læring for personer med utviklingshemming må styrkes.​

- Pågående arbeids- og opplæringssatsinger må videreutvikles og implementeres nasjonalt.

- Universell utforming og tilrettelegging i utdanningssektoren må bli standard, ikke unntak, og barrierer for opptak må aktivt bygges ned.

- Folkehelsepolitikken må kobles tettere til politikk for utdanning og arbeidsinkludering, slik at helsefremmende effekter av utdanning og arbeid også blir forstått og vektlagt i prioriteringsprosesser.

Vi viser også til NAKUs høringssvar– Forslag til endringer i forskrift om arbeidsmarkedstiltak.

Kompetanse og kunnskapsstøtte
Kommunene har et lovpålagt ansvar for folkehelsearbeid, men står i dag med begrenset kapasitet og kompetanse. Utvalget foreslår operativ støtte, men omtaler ikke spesifikke utfordringer knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming. Disse tjenestene er ofte fragmenterte, og ansatte har varierende faglig bakgrunn (FO og NAKU, 2020; https://www.fo.no/content/uploads/2025/05/Rapport-komp-i-tjenester-til-utviklingshemmede.pdf ).

Det er behov for:

- systematisk kompetanseheving om folkehelse og tilrettelegging for personer med utviklingshemming,
- veiledning og beslutningsstøtte til kommunene,
- forskning som gir praktisk anvendbar kunnskap til tjenestene.

Dette er avgjørende for å sikre kunnskapsbasert praksis og likeverdige helsetjenester.

Avslutning
NAKU samarbeider gjerne for å styrke inkludering og kunnskapsgrunnlaget i folkehelsearbeidet, slik at personer med utviklingshemming får reell tilgang til helsefremmende tiltak og likeverdige tjenester.