Det å ha et arbeid og å delta i en verdsatt aktivitet er sentralt for de fleste voksne mennesker, nettopp fordi arbeidslivet oppfyller så mange verdier i det sosiale liv. Arbeid og aktivitet gir mening og tilhørighet i hverdagen, og gir mulighet til å være kreativ, skape og produsere. Arbeidsplassen er også en arena for personlig utvikling og læring, og gir mulighet til utvikle vennskap med andre mennesker. 

Høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet har lenge vært viktige mål i norsk velferdspolitikk. Også når det gjelder utviklingshemmede, er den politiske målsettingen tydelig: Det må sikres at utviklingshemmede som har forutsetninger for det, får delta i det ordinære arbeidsliv fremgår det i St.meld. 40 2002-03, s 126.  også i Meld. St. 45 (2012-2013) frihet og likeverd tydeliggjøres det at "Arbeid for alle" er et mål.
De ideologiske føringene om normalisering og integrering som var viktige i forbindelse med ansvarsreformen, preger fortsatt tenkning på dette feltet. Samtidig vet vi at utviklingstrekk både i arbeidslivet og i tiltakssektoren har bidratt til at funksjonshemmede skyves ut, eller defineres ut, av det ordinære arbeidsmarkedet. Sammenhengen mellom mål og realiteter er, med andre ord, ikke entydig.

Personer med utviklingshemming som er i arbeid eller aktivitet er som oftest tilknyttet et kommunale dagtilbud eller Vekstbedrifter. Dette synliggjøres i denne rapporten; Nasjonal tilstandsrapport over arbeid -og aktivitetssituasjonen for utviklingshemmede. I en nyere rapport fra Wendelborg, Kittelsaa og Wik (2017)  vises det til at personer med utviklingshemming er så godt som helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, i tillegg marginaliseres de og er i utkanten av det skjermede arbeidsmarkedet også. I en rapport fra Engeland og Langballe (2017)  (total n=14517) fremkommer det at 53 % av personer med utviklingshemming ikke er registrert med arbeid eller aktivitet, hverken dagtilbud, arbeidsmarkedsbedrifter eller utdanning. Andelen utviklingshemmede som ikke har noen dagaktivitet øker jevnt og omfanget av kommunale tiltak som tidligere var orientert mot produksjon reduseres og erstattes av aktivisering ble det pekt på i rapporten fra  Söderström og Tøssebro (2011).

Vekst-bedriftene driver ulike former for serviceproduksjon og delproduksjon for andre bedrifter, og mange av disse bedriftene har også egne produkter for salg. De fleste Vekst-bedriftene eies av en kommune, eller av flere kommuner sammen. NAV gir tilskudd til disse bedriftene etter bestemte satser per arbeidsplass. Kommunene driver aktivitets- og dagtilbud med ulike former av produksjon. Dagsentrene driver ofte ulike former for kunst- og håndverksproduksjon. De har ikke krav til inntjening fra salget, slik Vekst-bedriftene har, men mange dagsenter har likevel gode inntekter fra salg av de produktene de lager. Mange dagsenter har også ulike former for opptrening og pedagogiske formål som del av virksomheten.

I mange sammenhenger kan arbeid også være slitsomt, utmattende og frustrerende. For enkelte vil det være relevant og legitimt å vurdere helt andre tilpasninger, eksempelvis i form av en delstilling eller kombinasjoner av ulike fritidstilbud. 

Sammenlignet med andre land har Norge en relativt høy andel personer i skjermede sysselsettingstiltak, men det er likevel en viss andel som finner tilpasninger innenfor det ordinære arbeidslivet. NOU 2016:17 viser til at i 2006 var det kun 59 personer med utviklingshemming som har jobb i det ordinære arbeidsmarkedet uten tiltaksplass eller tilskuddsordninger (Olsen 2009). Det er derimot 425 personer som arbeider i vanlige bedrifter i arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, mens det er 3549 personer (total n=17650) som arbeider i skjermet virksomhet i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (Wendelborg, Kittelsaa og Wik 2017).

Når det gjelder å finne frem til et passende yrke eller dagaktivitet, vet vi at ordningen med individuell plan har betydning for noen. Overgangen fra skole til jobb er en avgjørende fase, og et godt utbygd samarbeidet mellom skole-/ utdanningsinstitusjonene og det lokale NAV-kontoret er viktig i så måte. Hjelpemiddelsentralen kan i noen tilfeller spille en viktig rolle når det dreier seg om praktisk tilpasning av hjelpemidler i arbeidssituasjonen. I kunnskapsbanken kan du lese mer om individuell plan.

Stiftelsen SOR med midler fra Extrastiftelsen har utviklet en modell for å skaffe jobb til mennesker med utviklingshemming i det ordinære arbeidsliv. Modellen HELT MED tar utgangspunkt i individuell jobbstøtte. Målet er å skape skreddersydde jobber i det ordinære arbeidsmarkedet, ansette dyktige personer med utviklingshemming i stillingene og legge til rette for langvarig og gode arbeidsforhold. Du kan lese mer om Helt Med i kunnskapsbanken.

Hensikten og målene for de arbeids- og aktivitetstilbudene som tilbys fra de offentlige, må kunne sies å være motsetningsfylte og tvetydige. Det henger blant annet sammen med at disse tilbudene er hjelmet i forskjellige lover (arbeidsmarkedsloven og Helse- og omsorgstjenesteloven). Det skyldes også at det er snakk om et tilbud, men ikke en lovfestet individuell rettighet. Hvilke valgmuligheter den enkelte har, vil derfor variere.

Du kan lese mer om Arbeid: lovverk og statlige føringer i denne artikkelen. 

Deltakelse i arbeidslivet - en av de viktigste rollene vi har 
I filmen under som ble publisert i 2013 forteller phd Stian Reinertsen fra, Nasjonal tilstandsrapport om arbeids- og aktivitetssituasjonen blant personer med utviklingshemming (2012). Det vises til en negativ utvikling når det gjelder utviklingshemmedes generelle arbeidsdeltakelse og sysselsetting i vekst- og arbeidsmarkedsbedrifter. I filmen forteller også professor Karl Elling Ellingsen (2011) om en undersøkelse blant private bedrifter i Norge, og om betydningen rollen som arbeidstaker har for utviklingshemmede spesielt, du kan lese mer i artikkelen, Nederst ved enden av bordet.