For personer med utviklingshemming er det særlige utfordringer knyttet til aldring. Mange lever med sykdommer, kroniske helseplager og funksjonsnedsettelser gjennom hele livet. Kommunikasjonsproblemer, lav helsekompetanse og tjenesteyteres feiltolkning av og uoppmerksomhet på den enkeltes helseproblemer, kan føre til at aldersrelatert sykdom oppdages sent eller aldri. Tjenesteyteres kompetanse til å vurdere plager og sykdom blant personer med utviklingshemming ved økende alder er svært viktig for å tilse at alle får nødvendig hjelp og støtte i eldre år, har et tilpasset bo – og omsorgstilbud og at helsetjenester oppsøkes ved behov. Når personer med utviklingshemming opplever tidlig aldring, kan det for familien innebære en «dobbel aldring» ved at foreldre og deres voksne barn med utviklingshemming blir eldre samtidig.

Forventet levealder
For barn født i Norge i 2020 er forventet levealder beregnet til nær 84 år (Statistisk sentralbyrå, u.å). For personer med utviklingshemming er også forventet levealder langt høyere nå enn for bare få tiår siden, men variasjonen er stor. Mange vil kunne nå samme levealder som befolkningen for øvrig (Haveman et al., 2011; Strydom et al., 2016), mens noen tilstander og syndromer er knyttet til biologiske og genetiske forhold som kan gi funksjonsendringer og sykdommer som innebærer økt risiko for tidligere død. Dette gjelder blant annet personer med Rett syndrom, Williams’ syndrom og Downs syndrom (Prasher & Janicki, 2019). Alvorligere grader av utviklingshemming av andre årsaker vil også kunne påvirke både sykdomsrisiko og levealder.

Aldersrelatert funksjonsfall og sykdommer 
Aldring alene forårsaker ikke enkeltsykdommer (Sandberg et al., 2015), men aldringsprosessen medfører ofte redusert reservekapasitet, der det er større risiko for å utvikle sykdommer, og den eldre bruker lenger tid på å komme seg etter en sykdomsperiode (Wyller, 2020). Sykdom opptrer i kombinasjoner av aldring og faktorer som livsstil, miljøbetingelser, arv eller kroniske lidelser og medfødte tilstander som fører til redusert helse (Sandberg et al., 2015; Strydom et al., 2016).

Infeksjoner, sykdommer i urinveiene, fordøyelsessystemet og i respirasjonssystemet, skader og uspesifiserte symptomer er vanligere hos eldre med utviklingshemming, enn resten av befolkningen (O’Leary et al., 2018; Sandberg et al., 2015), og forekommer hyppig også ved økt alder (Liao et al., 2021; Prasher & Janicki, 2019; Strydom et al., 2016). Dette kan igjen være en medvirkende årsak til at det er relativt vanlig at voksne og eldre personer med utviklingshemming opplever multimorbiditet, en tilstand der en har to eller flere kroniske tilstander samtidig (Hermans et al., 2014; Kinnear et al., 2018).

Aldersrelaterte funksjonsfall og sykdommer kan også føre til at kroniske lidelser knyttet til utviklingshemmingen blir forsterket i eldre år (Sandberg et al., 2015). Isolasjon, fall, endring i kommunikasjon, redusert mobilitet og endring av rutiner kan alle være kjennetegn på helseplager knyttet til aldring og at personen har behov for et økt bistandsbehov og helseoppfølging (Wark et al., 2016).

Syn og hørsel
Redusert syn og hørsel er hyppig forekommende blant personer med utviklingshemming (Coppus, 2013; Liao et al., 2021; Sandberg et al., 2015; Zigman, 2013). Videre kan de naturlige aldringsprosessene som tap av syn, hørsel og andre funksjonsfall av forskjellige årsaker starte ved yngre alder enn hva som er forventet blant personer uten utviklingshemming (Coppus, 2013). Mange kan oppleve endret mobilitet og dertil redusert livskvalitet når en medfødt synshemming forsterkes av et aldersrelatert synsproblem tidlig i livet. Likeledes er det med nedsatt hørsel. Hørselstap er vanlig fra 50-60 års alder (Sansetap, u.å). For personer med utviklingshemming reduseres hørselen enda tidligere, allerede fra 40-års alderen (Coppus, 2016).

Diabetes
Voksne og eldre personer med utviklingshemming har to til tre ganger så høy risiko for å utvikle diabetes type 2 som personer uten utviklingshemming. Sykdommen oppstår også ved en tidligere alder. Noen av årsakene til denne høye forekomsten er lavt aktivitetsnivå, overvekt, legemidler som påvirker metabolismen og lavere deltakelse i helsefremmende og forebyggende arbeid (Taggart et al., 2021).

Muskel og skjelettplager
Smerter forårsaket av muskel og skjelettplager er vanlig blant personer med utviklingshemming (Burke et al., 2019; Haveman et al., 2011; Kinnear et al., 2018; Liao et al., 2021), noe som kan resultere i redusert balanse, mobilitet og tidlig inaktivitet. Osteoporose og brudd er også ofte assosiert med dette. Osteoporose, som blant annet innebærer redusert beinstruktur og lavere kalsiuminnhold i skjelettet, er ofte forekommende blant eldre med utviklingshemming. En årsak er primær osteoporose, et resultat av normal avkalkning og aldringsprosess. En ytterligere årsak er sekundær osteoporose. Det er en tilstand der skjelettet aldri oppnår høyt nok kalsiuminnhold eller tappes for kalsium hurtig i voksen alder. Sekundær osteoporose skyldes en underliggende medfødt tilstand, redusert mobilitet eller høyt legemiddelbruk, som for eksempel antieptileptika (Fritz, 2021; Haveman et al., 2011), og kan føre til beinbrudd som igjen kan gi smerter og inaktivitet.

Kognisjon
Vår hukommelse, og hvor raskt og godt vi løser problemer, er kognitive egenskaper som i ulik grad blir svekket med alderen. Både livsløpsendringer, fysisk aktivitet, kognitiv aktivitet som å delta i sosiale samspill eller lese, og sykdommer gjennom livet, vil alle påvirke vår kognisjon (Engedal & Bjørkløf, 2020). For personer med utviklingshemming vil deres grunnleggende kognitive fungering, og andre utfordringer knyttet til diagnosen, påvirke kognisjonen ytterligere i eldre år (Larsen & Wigaard, 2014).

Psykisk eldrehelse
Forekomststudier om psykiske lidelser blant personer med utviklingshemming finner forhøyet risiko for depresjon, angst og andre psykiske sykdommer i eldre år (Larsen & Wigaard, 2019; s. 325). Risikoen er trolig høyere enn blant personer uten utviklingshemming (Hughes-McCormack et al., 2017), men det er svært få studier om psykisk helse og utviklingshemming som inkluderer eldre personer så den forskningsbaserte kunnskapen om dette er lav.

Demens
Demens er i hovedsak en aldersrelatert sykdom. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Personer med Downs syndrom har av genetiske årsaker økt risiko for Alzheimers sykdom med tidlig debut av kognitiv svikt (Krinsky-McHale & Silverman, 2013). Forskning finner ellers varierende resultater for demensrisiko ved utviklingshemming av andre årsaker enn Downs syndrom, fra som for befolkningen for øvrig til noe høyere risiko (Larsen & Wigaard, 2019; s. 325). 

Utfordringer ved manglende helseoppfølging og kompetanse
Sammensatte diagnoser og kommunikasjonsproblemer hos personer med utviklingshemming, lav formell helsekompetanse blant tjenesteytere (Ellingsen et al., 2020) og mangel på kvalitetssikring og tilpasset helseoppfølging (Eiane & Gjermestad, 2019), kan hver for seg og samlet sett føre til at sykdom, smerter eller redusert helse ikke blir oppdaget. Redusert tempo og mobilitet, endret søvnmønster og nyoppstått inkontinens blir ofte vurdert å være normal aldring. Forvirring og utfordrende eller endret atferd oppfattes som kjedsomhet, eller diagnostiseres som demens uten videre oppfølging og utredning. Endringer blir også ofte forstått som en del av utviklingshemmingen. Resultatet er at aldersrelaterte sykdommer ofte ikke blir behandlet (Bowers et al., 2014; Eiane & Gjermestad, 2019). En kartleggingsundersøkelse i 2013 om blant annet demensutredning av personer med utviklingshemming, viste den gang at kun 17 prosent av et utvalg på 181 personer der en kunne mistenke demens, hadde blitt utredet (Westerberg, 2013).

Systematisk oppfølging
Med økt levealder vil flere personer med utviklingshemming oppleve å bli gamle i tiden som kommer, personer som skal sikres adekvat og god helseoppfølging. Studier viser at årlige helsekontroller hos fastlegen har stor effekt på å fange opp tidlige helseendringer og behandle sykdom på et tidlig tidspunkt (Robertson et al., 2014). For oppfølging av tidlige tegn på aldersrelatert sykdom og funksjonsfall vil kartleggingsverktøyet Tidlige tegn sikre god systematisk oppfølging. Fremover bør også fokus på healthy ageing og økt helsekompetanse være en naturlig del av helseoppfølging av eldre personer med utviklingshemming (Santos, et al., (2020).

• Les mer om årlig helsekontroll 
• Les mer om Tidlige tegn, og les også eksempelartikkelen i kunnskapsbanken om Bergen kommune sin erfaring med å benytte kartleggingsverktøyet.