Hopp til hovedinnhold
Hjem
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Helse: Forskning

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsrettede tiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med utviklingshemming
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • Samhandling
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Selvbestemmelse
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Identitet
    • > Se alle artikler
30. mars 2016 - Helse og omsorg > Helse

Helse: Forskning

Forskning viser  at personer med utviklingshemming oftere har helsesvikt enn resten av befolkningen, samtidig som de sjeldnere får hjelp til sin helsesvikt (NAKU, 2007, NAKU, 2008 og  Bitsko, 2009). Manglende kunnskap om utviklingshemming og uklare ansvarslinjer blir oppgitt som årsak til dette problemet. Med uklare ansvarslinjer forstås det som at førstelinjetjenesten tror at tjenestene bør gis av spesialisthelsetjenesten og motsatt.

Helsesvikt
NAKU har tidligere oppsummert tilgjengelig forskning om utviklingshemming og helse i to rapporter: Helseoppfølging av personer med utviklingshemming (2007) og Utviklingshemming og psykisk helsetjenester (2008). NAKU har etter disse utgivelsene gått gjennom  forskning på området i  perioden 2008 -  2012.  I all hovedsak støtter denne forskning opp om funnene, utfordringene og problemstillingene i de to tidlige rapportene fra NAKU.  Du kan klikke på  lenken og få tilgang til de på 480 forskningsartiklene som utgjør grunnlaget for oppsummeringen på denne siden. 

Forskning viser  at personer med utviklingshemming oftere har helsesvikt enn resten av befolkningen, samtidig som de sjeldnere får hjelp til sin helsesvikt (NAKU, 2007 og  NAKU, 2008, Bitsko, 2009). Manglende kunnskap om utviklingshemming og uklare ansvarslinjer blir oppgitt som årsak til dette problemet. Med uklare ansvarslinjer forstås det som at førstelinjetjenesten tror at tjenestene bør gis av spesialisthelsetjenesten og motsatt. Personer med utviklingshemming har økt risiko for å utvikle tilleggstilstander som epilepsi, cerebral parese, sansehemninger, muskel- og skjelettfunksjonssikt av alvorlig grad, fedme, hudsykdommer, sykdommer i sentralnervesystemet, søvnproblemer og forhold knyttet til hormoner med mer (Oeseburg mfl., 2011). Mange personer med utviklingshemming har også epilepsi. Forekomsten er på ca. 40% hos barn og  ca. 20% hos voksne (Forsgren mfl., 2012).
 
Smerte og ubehag
Det å vite at man holder på å bli syk, er blitt syk, har vondt eller har plager innebærer at man må kunne meddele  seg for å kunne få bistand fra helsetjenesten. Utviklingshemmedes forutsetning til selvrapportering er undersøkt og omtalt i forskning og litteratur, og rapporteres å være begrenset (Fujiura, 2012). Studier viser at voksne personer med utviklingshemming ofte ikke forteller personalet eller familien at de har vondt. Studier viser også at om de forteller at de har vondt så skjer det sjeldent at de får smertestillende eller at det blir gjort avtale om legetime (Beacroft og Dodd, 2011, Turk mfl., 2012). I forhold til å kunne kartlegge andre personer sin smerte, har man i Norge liten tradisjon for å benytte kartleggingsverktøy. Men det er utviklet verktøy som kan benyttes i kartlegging av smerte hos personer som selv ikke kan uttrykke seg om sine plager.

Livsstilsykdommer
Sykdommer knyttet til hvordan vi lever er en annen måte å forklare livsstilsykdommer på. Dette er en sannhet med modifikasjoner da vi er noe ulikt disponert for hva vi kan tåle av ulikt levevis. Om man røyker mye tobakk og spiser mye mat med høyt fettinnhold vil man øke sjansen for at man får hjerte og karsykdommer, men terskelen for hva man tåler vil være ulik. Studier viser at personer med utviklingshemming også her kan se ut til å være overrepresentert i forhold til å utvikle sykdommer på grunn av livsstil.
 
Pomona II undersøkelsen så blant annet på 1253 personer med utviklingshemming over 55 år (Haveman mfl., 2011). Sammenlignet med normalpopulasjonen fant de at personene med utviklingshemming ikke var diagnostisert i forhold til livsstilsykdommer. Dette gjaldt særlig i forhold til sykdommer som kunne behandles.
 
Tidligere studier (NAKU 2007) har fokusert på at mangel på fysisk aktivitet har vært en viktig årsak for at personer med utviklingshemming har økt helsesvikt. Årsakene beskrives å være hindringer/ barrierer i å ha tilgang til slike aktiviteter, for lav personaldekning og uklare ansvarsforhold (Bodde og Seo, 2009).
 
Kunnskap om hva det er som gjør at man får livsstilsykdommer anses som viktig i et folkehelseperspektiv. I Norge har vi erfaring med at skole, helsestasjoner, foreldre og myndigheter mfl. informerer om hva som er tilrådelig. Dette gjelder både i forhold til mosjon og kostholdsråd. Eldre (NAKU, 2007) og nyere studier (Bodde og Seo, 2009) peker på at det i liten grad finnes materiale som forklarer sammenhenger mellom kosthold og mosjon knyttet opp i mot livsstilsykdommer når det gjelder personer med utviklingshemming. Materiale er ikke laget og informert på en slik måte at personer med utviklingshemming kan gjøre seg nytte av det.
 
Pasientopplæring
Internasjonalt har man dokumentert positiv sammenheng mellom mosjon og kosthold når det gjelder personer med utviklingshemming (Calders mfl., 2011, Boland mfl., 2008, Buckley, 2007). Undersøkelsene bygger på treningsprogram og kostholdsprogram der den enkelte person med utviklingshemming får personlig oppfølging. Det er også forsøkt pasientopplæringsprogram slik vi tradisjonelt lager de i Norge. Man deltar på kurs for så å omsette denne kunnskapen i sitt eget liv på egen hånd. Internasjonal forskning antyder at man ikke klarer å se at slik pasientopplæring har forventet effekt (Bodde mfl., 2012, McDermott mfl., 2012, Codling og Macdonald, 2011).
 
Psykiske tilstander og diagnoser
I flere studier viser man til at det er høyrere forekomst av psykiske tilstander og diagnoser hos personer med utviklingshemming (NAKU, 2007 og NAKU, 2008). Nyere studier (Matson og Shoemaker, 2011 og Einfeld mfl., 2011) forsterker disse funnene på tross av potensielle bias, systematiske feil, i utvalget som er undersøkt.
NAKU har en egen artikkel hvor forskning om utviklingshemming og psykisk helse er oppsummert.

Rapporter
NAKU har tidligere oppsummert tilgjengelig forskning om utviklingshemming og helse i to rapporter: Helseoppfølging av personer med utviklingshemming (2007) og Utviklingshemming og psykisk helsetjenester (2008). NAKU har etter disse utgivelsene gått gjennom  forskning på området i  perioden 2008 -  2012.  I all hovedsak støtter den nyere forsknigen opp under funnene i de to rapportene. Du kan klikke på  lenken og få tilgang til de på 480 forskningsartiklene som i tillegg til rapportene utgjør grunnlaget for oppsummeringen på denne siden. 

 

 

 

Referanser: 

Beacroft, M. and K. Dodd. I Feel Pain'- audit of communication skills and understanding of pain and health needs with people with learning disabilities.British Journal of Learning Disabilities, 2011. 39 (2): p. 139-147

Bitsko, R.H., et al., Unmet Health Care Needs Among CSHCN With Neurologic
Conditions. Pediatrics, 2009. 124: p. S343-S351.

Bodde, A.E. and D.-C. Seo. A review of social and environmental barriers to
physical activity for adults with intellectual disabilities. Disability and Healt
Journal, 2009. 2(2): p. 57-66.

Boland, M., L. Daly, and A. Staines, Methodological Issues in Inclusive
Intellectual Disability Research: A Health Promotion Needs Assessment of People Attending Irish Disability Services. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 2008. 21(3): p. 199-209.

Calders, P., et al. Effect of combined exercise training on physical and
metabolic fitness in adults with intellectual disability: a controlled trial. Clinical
Rehabilitation, 2011. 25(12): p. 1097-1108.

Codling, M. and N. Macdonald, Sustainability of health promotion for people with learning disabilities. Nursing Standard, 2011. 25(22): p. 42-7.

Einfeld, S.L, Ellis, L.A, Emerson, E. Cormobidity of intellectual disability and mental disorder in childrenand adolescents: A systematic review. Intellectual & Developmental Disabilities. 2011. 36 (2): 137-143.

Forsgren L, Beghi E, Oun A, Sillanpaa M.,(2012) The epidemiology of epilepsy in Europe - a systematic review. Eur J Neurol. 2005;12(4):245-53.

Fujiura ,G.T. Self-Reported Health of People with Intellectual Disability. Intellectual and Developmental Disabilities: August 2012, Vol. 50, No. 4, pp. 352-369.

Haveman, M., et al., Ageing and health status in adults with intellectual disabilities: Results of the European POMONA II study. Journal of Intellectual & Developmental Disability, 2011. 36(1): p. 49-60.

Matson, J.L. and M.E. Shoemaker, Psychopathology and intellectual disability. Curr Opin Psychiatry, 2011. 24(5): p. 367-71.

McDermott, S., et al., An Efficacy Trial of "Steps to Your Health", a Health Promotion Programme for Adults with Intellectual Disability. Health Education Journal, 2012. 71(3): p. 278-290.

NAKU (2007).  Helseoppfølging av mennesker med utviklingshemming. Trondheim: NAKU 

NAKU (2008). Utviklingshemming og psykiske helsetjenester. Trondheim: NAKU

Oeseburg, B., et al., Prevalence of chronic health conditions in children with intellectual disability: a systematic literature review. Intellectual & Developmental Disabilities, 2011. 49(2): p. 59-85.

Turk, V., et al., Reporting of Health Problems and Pain by Adults with an Intellectual Disability and by Their Carers. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 2012. 25(2): p. 155-165.

Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • E-læring: Utviklingshemming og oral helse
  • Downs syndrom - Helse og sykdom
  • Helse- og omsorg: Lovverk og sentrale føringer
  • E-læring om seksuelle overgrep: Ingen hemmeligheter
  • E-læring: Allmennlegens møte med utviklingshemmede
  • Informasjonsside om vergemål

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

11
jan

Informasjonsside om vergemål

Vergemål er et frivillig hjelpetiltak for personer som på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse ikke klarer å ivareta sine interesser selv. Ansvarsområdene kan blant annet være å hjelpe [...]

Les mer
5
jan

Materiell om lindrende omsorg og behandling

På denne siden har vi samlet opplæringsmateriell, brosjyrer, e-læring mv i temaene lindrende omsorg, behandling og sorg for personer med utviklingshemming. Dette materialet kan være til hjelp i [...]

Les mer
19
nov

Seksualitet: Litteratur, materiell og nettressurser

I denne artikkelen har vi samlet et utvalg av ressurser i temaet seksualitet.

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

 

Ansvarlig redaktør:

Karl Elling Ellingsen

Redaktør:

Kim Berge

 

NAKU ligger adminstrativt under NTNU

og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2021 NAKU