Kapittel 1
- 1.1 Om veilederen og nettressursen

I dette kapitelet finner du informasjon om:  
 

1.1 Om veilederen og nettressursen

1.2 Informasjon om rettigheter og CRPD for personer med utviklingshemming

1.3 Om utviklingshemming

1.4 Lovkrav og anbefalinger

1.5 Om nettressursen

I den påfølgende filmen får du innblikk i Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. I filmen får du også informasjon om denne nettressursen som NAKU har utarbeidet som en støtte til Helsedirektoratets veileder. 

Les mer om nettressursen og tips til bruk av temasidene

Hvordan arbeide med Helsedirektoratets veileder?
Det tar tid å sette seg inn i Helsedirektoratets veileder, og det er et arbeid knyttet til å implementere den i kommunene. Ledere i kommunene bør utforme en plan for hvordan ansatte skal arbeide med implementering og bruk av nettressursen. Du kan lese om hvordan tre kommuner har arbeidet med dette i artikkelen, Kristiansand, Sandnes og Sandefjord: Hvordan jobber vi med implementering av veilederen? 

Helsedirektoratet har utviklet et vurderingsskjema som hjelp i arbeidet med å identifisere områder med behov for kvalitetsforbedring. Helsedirektoratet anbefaler å benytte skjemaet ved en systematisk gjennomgang av krav og anbefalinger i veilederen og vurder dette opp mot praksis i egen kommune. 

Drammen kommune har benyttet vurderingsskjemaet til Helsedirektoratet aktivt. De hadde fagdager der de gjennomgikk skjemaet, laget årshjul og plan for hvordan implementere dette inn i miljøet. Les om arbeidet i artikkelen, Helsedirektoratets veileder fører til bedre tjenester. 

Kristiansand kommune har også benyttet skjemaet som et utgangspunkt, men de utviklet skjemaet videre. Helsedirektoratets veileder inneholder føringer og krav gjennom bruk av ordene må, skal og bør. Kristiansand kommune satte inn alle må, skal og bør- punkter fra kapitlene i veilederen inn i vurderingsskjemaet. Deretter foretok de en kartlegging av om hvordan kommunen innfrir punktene som står i hvert kapittel, før de laget videre plan for forbedringsarbeid. Les mer om arbeidet deres i artikkelen, Innføring av Helsedirektoratets veileder gir retning for tjenestene

Ved Ragna Ringdals dagsenter er Helsedirektoratets veileder en del av deres internkontroll. I dialog med NAKU ble de kjent med Kristiansand kommune sitt arbeid med veilederen, og om hvordan de har tilpasset Helsedirektoratets kartleggingsverktøy til eget bruk. Dette er begge kartleggingsverktøy som tar sikte på å gi en oversikt over status innen aktuelle tjenester. Ragna Ringdal dagsenter har utarbeidet en versjon som er tilpasset den funksjon som dagsenteret har. Her kan du se en kopi av kartleggingsskjemaet som nå er en del av deres internkontroll.

Helsedirektoratets veileder beskriver allerede eksisterende lovkrav og føringer, og synliggjør hvilke forventninger og krav som stilles til tjenestene, men hvordan arbeide faglig for å innfri krav og forventninger beskriver veilederen i noe mindre grad. Man kan si, litt forenklet, at veilederen er et rammeverk, og for å arbeide ut ifra rammeverket må man supplere med fagkunnskap. I artikkelen "Helsedirektoratets veileder har gitt en faglig boost i Nordreisa" viser Nordreisa kommune hvordan de har gjort nettopp dette.

Hvordan knytte arbeidet med å innføre FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) sammen med Helsedirektoratets veileder? Du kan lese om CRPD-nettverket som er ledet av USHT Vestland, og hvordan de har arbeidet med CRPD og Helsedirektoratets veileder. I artikkelen kan du også lese Austevoll kommune sine erfaringer om dette.  

Helsedirektorates veileder bygger på menneskerettigheter 
FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast at menneskerettigheter selvsagt også gjelder for personer med funksjonsnedsettelser, og den tar opp en rekke av de situasjonene hvor denne retten krever ekstra oppmerksomhet og beskyttelse fordi en ser at denne retten står under press og ofte krenkes. 

I denne artikkelen kan du lese om konvensjonen og om tjenesteyters rolle i arbeidet med å sikre menneskerettigheter.

Filmforelesning om CRPD som grunnlag for tjenester, her snakker Cato Brunvand Ellingsen i 15 minutter om at menneskerettigheter og CRPD må være et førende verdigrunnlag for tjenesteutøvelsen.

I filmen under snakker professor Karl Elling Ellingsen i fem minutter om ulike perspektiv på selvbestemmelse, og filmen viser til rettigheter vi har gjennom lovverk og konvensjoner.

Sarpsborg kommune har hatt fokus på FN-konvensjonen i arbeidet med å utvikle en felles plattform for livslange tjenester. De har arbeidet med at begrepene i CRPD ikke bare er honnørord, men en viktig del av praksis. I filmen under får du høre mer om deres arbeid. 

Veiledning til CRPD
Bufdir utvikler CRPD - veiledning til FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I veiledningen finner du blant annet informasjon om CRPD, kommunens ansvar og hvordan skal konvensjonen brukes. Bufdir arrangerer en webinarrekke om FN-konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Webinarene ligger på nettsiden til Bufdir. 

Bufdir har utviklet e-læring om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Bufdir, i samarbeid med KS, har utviklet e-læringskurs om likestilling, inkludering og mangfold. 

I reportasjen med tittel, Pilotprosjekt om CRPD - Menneskerettighetene løftes opp, kan du lese mer om opplæringsmaterialet og hvordan Drammen kommune har arbeidet for å øke kunnskapen om CRPD.  

Relasjonell forståelse av funksjonshemming 
Helsedirektorates veileder viser til at FN konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne legger en relasjonell forståelse av funksjonshemming til grunn.

Dette innebærer at funksjonshemming oppstår i gapet mellom kravene i samfunnet og personenes forutsetninger. Veilederen skriver at vår oppgave er å redusere dette gapet ved å tilrettelegge omgivelsene gjennom for eksempel universell utforming, inkluderende holdninger og kultur, større forståelse og reduserte barrierer mot deltakelse. Gapet kan også reduseres ved å støtte og bygge opp om individets forutsetninger gjennom opplæring, individuelt tilpasset og tilstrekkelig hjelp, tilrettelegging og hjelpemidler.  

Les mer  i NOU 2016: 17.