E-læring om likestilling, inkludering og mangfold
Bufdir, i samarbeid med KS, har utviklet e-læringskurs om likestilling, inkludering og mangfold.
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
Drammen kommune har jobbet grundig med å innføre Veilederen, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, fra Helsedirektoratet. Dette arbeidet har foregått i alle avdelinger, horisontalt og vertikalt, der Veilederen har relevans. Én av avdelingene er Korvaldveien omsorgsboliger i Mjøndalen.
Avdelingsleder Torunn Fjære (f.v) forteller at først ble alle ansatte oppfordret til å lese Veilederen. Deretter gikk avdelingen mer aktiv til verks ved å benytte Helsedirektoratets vurderingsskjema. Skjemaet skal hjelpe med å identifisere områder der det er behov for kvalitetsforbedring.
– Ved Korvaldveien omsorgsboliger har vi brukt skjemaet aktivt, men vi har valgt egne veier å jobbe med det på, forteller Fjære.
Som et forarbeid fylte hun selv ut skjemaet ganske raskt og sendte det ut til avdelingens seks miljøterapeuter. Deretter ble det planlagt en fagdag i midten av januar der de ble invitert. På samlingen jobbet de seg gjennom punk for punkt. Hver enkelt terapeut jobber videre med tanker om hvor avdelingen står og hva som er aktuelt for omsorgsboligen.
– Vi brukte mye tid på det, men det var veldig nyttig. Selv om vi ikke kom gjennom alt på første samling, satt vi igjen med en liste og en punktvis gjennomgang. Så møttes vi én dag til hvor målet var å komme gjennom hele listen, lage et årshjul og hvordan vi skulle implementere det hele inn i miljøet for å få det konkretisert, sier Fjære.
Bruke kompetansen bedre
I årshjulet ble det satt opp månedlige temaer ut fra kapitlene i Veilederen. Samtidig ble ansvaret for de ulike temaene fordelt ut fra de ansattes kompetanse. To ansatte har ansvar for hver måned og faginnholdet i månedens tema for at det ikke skal være sårbart ved sykdom eller annet frafall.
Det ble også utformet læringsmål, både for personalgruppen og hvordan en skal jobbe med de ulike temaene for å sikre at tjenestene ved Korvaldveien omsorgsboliger er bygd på Veilederen.
– Målet var å få satt det ordentlig i system og slik at vi får brukt kompetansen på tvers av hverandre, sier vernepleier Mariann Bolstad.
Korvaldveien har mellom 60 og 90 ansatte til enhver tid og en personalgruppe som har veldig ulik og tverrfaglig kompetanse. Her er det både idrettspedagog, fysioterapeuter, sykepleier, vernepleier, barnehagelærer og en med bachelor i psykologi.
Bolstad legger til at hun synes det har vært nyttig at fagrådgiver i Drammen kommune, Hege Kylland, tidlig tok opp Veilederen og underveis har vært i kontakt og snakket med miljøterapeutene på tvers av hele virksomheten.
– Det har vært viktig å bli kjent med Veilederen helt fra starten av i den prosessen vi har vært gjennom.
Samler en erfaringsbank
Torunn Fjære peker på at det er mye god informasjon i selve Veilederen, blant annet faglige tips og kurser bak hvert kapitel. Det er noe de har brukt aktivt ved Korvaldveien omsorgsboliger. Etter at utkastet til årshjulet var utformet, ble hele personalgruppen varslet om at det ville bli tatt opp på neste personalmøte. Årshjulet ble sendt ut på epost slik at alle kunne komme med innspill og synspunkter.
– På personalmøtet gikk vi gjennom hvorfor dette er viktig og hvorfor vi skal jobbe på denne måten. Siden har vi på våre månedlige personalmøter presentert temaet som kommer neste måned, hva vi skal gjennom og hvordan vi har tenkt å gjennomføre det, forklarer Fjære.
– Noen elementer jobber vi bare med i personalgruppen, kanskje et ernæringskurs, mens andre ting kanskje er noe også brukerne skal utføre. På slutten av en måned har vi også mål om å gjennomgå hvordan måneden har gått, om vi har kommet i mål med det vi har satt opp.
Avdelingen har laget egne mapper for årshjulet der det fremgår hvem som har ansvaret, når planen er å gjennomføre, og en signeringsprotokoll etter gjennomføring for å kvalitetssikre at planer og mål blir gjennomført. Etter hvert som temaene er gjennomført, lages det også egne mappe for temaet slik at avdelingen og virksomheten har en erfaringsbank for senere bruk. Sentralt i kommunen er det et uttalt ønske å få til et felles årshjul for hele virksomheten.
– Vi vil prøve å samkjøre sånn at alle avdelinger har like temaer. Det gjør det lettere å putte inn disse store, overordnede kursene der vi leier inn eksterne forelesere. Noen av temaene er så store at det egentlig ikke er helt rom for å dytte dem inn i 12 måneder. Det må tross alt være realistisk, konstaterer Fjære.
Beslutningsstøtte og brukermedvirkning
Mariann Bolstad legger til at arbeidet ikke bare har resultert i årshjulet, men også satt fokus på at beslutningsstøtte er viktig.
– Noe en ser av å jobbe med Veilederen og årshjulet, er at beslutningsstøtte og brukermedvirkning vil være naturlig å ha med i bakhodet hele tiden. Arbeidet med Veilederen og har også gitt økt fokus for eksempel på dette med digitale dagstavler, sier hun.
– Og så er det noe med det å være ærlig med oss selv, at dette fungerte ok, mens dette ikke fungerte,og hvorfor fungerte det ikke og hva kan vi gjøre til neste gang. Selv om vi har alle disse planene, er det ikke sikkert at alt fungerer like godt. Da må vi se på forbedringspotensialet.
For Torunn Fjære er det viktig å få med alle i personalgruppen og legge aktiviteten på et realistisk nivå. Det er ikke tvil om Veilederen har medført merarbeid for ansatte, rett og slett fordi det er blitt et større fokus på det faglige.
– Det krever uten tvil merarbeid for alle arbeidstakere, for vi har mye fokus på kurs og økt kompetanse og kunnskap hele tiden, konstaterer fagansvarlig Julie Kjøren.
Samtidig skal det ikke være så stramt at det går ut over beboerne. Arbeidet med faglig kompetanseheving skal være såpass løst og fleksibelt at det er tid til beboerne. Det er tross alt dem de ansatte er for understreker Fjære. – Vi må hele tiden tilpasse det til brukerne. Likevel er det ikke til å komme utenom at når vi skal jobbe så mye fag, tar det dessverre en del av brukertiden.
Bedre dokumentasjon
En effekt av innføringen av Veilederen er, ifølge Julie Kjøren, at avdelingen er blitt flinkere på å dokumentere og få det inn i et system. Arbeidet er mer målrettet og systematisk. Og så har det vært et godt verktøy til å tydeliggjøre.
– Ikke minst for brukerne selv. Jeg tror at dette har gjort dem mer bevisste på at de bestemmer selv. De har kanskje også blitt flinkere til å reflektere over hvordan de har det. Og blitt flinkere til å si fra. Og så tror jeg personalet er mer bevisst på at vi ikke bare tar en avgjørelse.
Arbeidet med Veilederen har gjort henne mer bevisst på rettighetene til beboerne og det å jobbe tettere med dem for å legge tjenestene best mulig til rette for dem og involvere dem i avgjørelser. Veilederen har gjort jobben lettere. Den er nettopp det, en veileder som gir retningslinjer og en oppskrift for arbeidet påpeker hun.
– Den er så lett å lese og så konkret. Bare forskjellene på bør, må og kan er noe som kommer veldig tydelig frem, og det gjør det lettere å vite hvor vi bør prioritere å jobbe med hva, skyter Fjære inn.
– Og så er den så enkel at den passer for alle i personalgruppen, ikke minst etter at vi har fått en lettlest versjon også for beboerne.
Hun ser også at innføringen av Veilederen har gjort avdelingen flinkere til å avdekke og lukke bort avvik. Det gjelder særlig på medisinhåndtering. De ansatte er også blitt tryggere i møtet med spesialisthelsetjenesten.
– Men til syvende og sist er det viktigste hva beboerne syns. Derfor er det viktig å ha samtaler med dem og spørre hva de tenker.
Fornøyde beboere
Mette Holten bor i en av de 15 boligene i Korvaldveien. Hun opplever at innføringen av Veilederen og årshjulet bidrar til at de som bor i omsorgsboligene skal ha det bra.
– Jeg liker å gå turer og å bade, og jeg synes det har blitt bedre turer og aktiviteter, forteller hun. For Mette er det viktig at det er et fint samhold. Hun legger til at hun trives ved Korvaldveien omsorgsboliger.
Også Tore Bakken trives ved Korvaldveien omsorgsboliger der han har bodd i 12 år. Han setter pris på at han har fått flytte til en nyoppusset leilighet.
– Jeg koser meg. Liker å finne på noe og å gå tur. Liker alt, sier han. To ganger i uken jobber han på et vaskeri.
Som de andre synes Leif-Tore Sjulsen det er fint å bo i Korvaldveien. Han trekker frem turer som noe av det som er positivt. Inntil nylig jobbet han på Aktiviteten, men er nå pensjonist.
– Jeg har det bra her, konstaterer han.
Les også:
---------------
Bilde 1: Avdelingsleder Torunn Fjære (f.v.), vernepleier Mariann Bolstad, fagansvarlig Julie Kjøren.
Bilde 2: Mette Holten bor og trives i Korvaldveien omsorgsboliger.
Bilde 3: Tore Bakken bor og trives i Korvaldveien omsorgsboliger. Han setter pris på å ha flyttet inn i en nyoppusset bolig.
Bilde 4: Leif-Tore Sjulsen synes det er fint å bo i Korvaldveien omsorgsboliger.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».