CRPD-prosjektet er et direkte oppdrag fra Kulturdepartementet om å øke kunnskapen om CRPD i kommuner og fylker.

- Bakgrunnen for dette er at vi vet at kommunene i dag har liten kunnskap om konvensjonen. Det er viktig at kunnskapen økes slik at innbyggerne i kommunen får best mulig tjenester sier seniorrådgiver i Bufdir, Kristine Vierli.

Pilotprosjektet skal teste ut opplæringsmateriell i noen statsforvalterembeter som er pilotembeter og noen kommuner i disse embetene som er pilotkommuner. Målgruppen for materialet er derfor ansatte hos kommunen og statsforvalterne.

- Det er svært viktig for oss at vi får innspill fra personer med funksjonsnedsettelse til dette materialet. Vi har derfor en referansegruppe i prosjektet med representanter fra SAFO, FFO, Unge Funksjonshemmede, Likestillingsombudet, og Barneombudet. Disse har vært med fra starten av arbeidet og har gitt oss gode innspill underveis, utdyper Vierli.

Drammen er en pilotkommune på CRPD i prosjektet til Bufdir
Drammen har igangsatt en prosjektgruppe der også representanter for tjenestemottakerne er med. Som pilotkommune skal Drammen prøve ut det opplæringsmateriell som utarbeides av Bufdir og være med å utvikle det videre.

 – Da vi som kommune ble slått sammen, ble det tydelig at kommunen ikke var god nok på dette området. Det viktig å fastslå at konvensjonen gjelder for alle, sier Else Kristin Tobiassen, ambassadør for Bufdir for CRPD i Drammen kommune.

 Konvensjonen gjelder alle aspekt av livet og dreier seg om alt fra selvbestemmelse, ikke-diskriminering, deltakelse og inkludering, til respekt for forskjeller, like muligheter, tilgjengelighet, likestilling og respekt for utviklingsmuligheter og identitet til barn.

Må bli sett og hørt
– Vårt mål i første omgang var å planlegge og gjennomføre en fagdag hvor vi arbeider med CRPD forteller Tobiassen. Fagdagen foregikk samtidig med den internasjonale dagen for mennesker med utviklingshemming, 3. desember.

En av tjenestemottakerne som er med i prosjektgruppen er Vilde Brandt. Hun understreker at dette er et viktig tema, blant annet for at kommunen skal bli bedre til å gi hjelp og støtte til dem som trenger det.

Hun opplever ikke alltid at andre respekterer at menneskerettighetene gjelder fullt ut for henne også. For en stund siden hadde hun en legetime. Da hun kom tilbake til bofellesskapet der hun bor, var hun ganske fortvilet. Under legebesøket var det tatt mange avgjørelse over hodet hennes, uten at hun hadde fått noe informasjon, uten at hun hadde fått noen valgmuligheter, samtidig som det var igangsatt ting som hun ikke syntes om.

Vilde Brandt følte at det ble snakket over hodet på henne. I ettertid har primærkontakten til Brandt og pårørende en prat om det som skjedde. De laget et tiltak til legen, som Brandt var med å utforme. I skrivet ble det slått fast at det ikke skal tas noen avgjørelser uten at hun har fått nok informasjon, nok tid til å tenke over konsekvenser og uten at hun får ta egne valg.

Egne valg
Brandt (t.v) håper at pilotprosjektet hun er med på, vil bidra til å slippe tjenestemottakerne til, at de blir spurt. Det at hun deltar i prosjektet har også selv gjort henne bevisst på sine rettigheter.

Både Brandt og Tobiassen reagerer på at opplæringsmateriellet fra Bufdir bare retter seg mot politikere, samt de som jobber og som er ledere i kommuner. De mener at dem som faktisk har en funksjonsnedsettelse, burde være med. I Drammen kommune vil en derfor omarbeidet materiellet og anvende det videre sammen med tjenestemottakerne.

– Det er dumt at vi som sitter i rullestol eller trenger litt hjelp ikke får være med. Vi burde være med på denne opplæringen, sier Brandt.

Hun bor nå i egen bolig og har gjort det i halvannet år. Da hun flyttet inn, ble hun heller ikke den gang gitt noen valgmuligheter. Hun ble ikke spurt om sitt ønske, hvor hun kunne tenke seg å bo og hva slags type sted. Ikke desto mindre er hun storfornøyd med boligen sin og ville endt opp med å velge den om hun hadde vært med i hele prosessen.

Til tross for sin funksjonsnedsettelse har Vilde Brandt egen bil. Hun kjører rundt i en Mini Cooper og er storfornøyd med den. Det var hennes valg.

Positiv endring
Linda Thoresen Nyborg er hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri og teamkoordinator i omsorgsboligen der Brandt bor. Hun synes det er kjempeviktig at Drammen kommune vektlegger rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Nyborg har jobbet i boliger med utviklingshemmede i 16 år. Da hun begynte, var det mer fokus på det praktiske, oppgavene som skulle bli gjort og å gi omsorg. Det ble i mindre grad tatt hensyn til retten til selvbestemmelse.

– Den gang tenkte en mer at en vet best på vegne av andre. Men også de som er utviklingshemmede har rett til å ta dårlige valg, for det gjør alle vi andre også. Det er lov å feile også for dem, sier Nyborg.

Boligen der hun jobber nå, er ny og hun merker tydelig at selvbestemmelse er blitt mye viktigere. Men fortsatt henger det mye gammelt igjen. Derfor mener hun at det er positivt med mer bevisstgjøring rundt CRPD.

– Det er veldig få som vet hva konvensjonen innebærer i boliger, og det overrasket meg.

Nyborg har skrevet en oppgave om CRPD der hun spurte kolleger og andre ansatte. Ingen visste hva det var. Hun understreker at disse rettighetene gjelder på alle områder i livet. Det begrenser seg ikke bare til hva en har lyst å spise til middag eller hva en skal finne på å gjøre, men så mye mer enn det.

Politikerne må være mer til sted
Anette Nordskap er en annen tjenestemottaker som i likhet med Vilde Brandt, er med i prosjektgruppen. Hennes bidrag vil blant annet være å dele egne erfaringer i arbeider som gruppen skal gjøre.

For egen del synes hun det er veldig fint å være med. Hun lærer mye og blir kjent med nye mennesker. Og så er det viktig at de som hun representerer blir sett og hørt – som er for alle mennesker understreker hun.

Særlig politikere opplever Anette ikke ser og hører henne og andre med funksjonsnedsettelse. Det oppleves som veldig frustrerende. Er hun kanskje ikke verdt noe? Det går på selvfølelse og det å være et menneske.

– Hvorfor går ikke politikerne rundt og besøker omsorgsboliger og er litt mer til stede? spør Anette retorisk.

I sin egen hverdag opplever hun at hun kan ta egne valg – og at hun blir sett. Hun legger til at hun lever et rikt liv med et stort sosialt nettverk og masse venner og familie. Anette har egen bolig der hun trives.

– Er det mulig!
Også Anette reagerer på at tjenestemottakerne ikke skal være med i opplæringen av CRPD i kommunen. «Er det mulig! At de ikke skal være med? Det var noe dritt». Det var hennes første reaksjon.

– Det er viktig at vi er sammen når vi skal lære noe. Jeg har vridd tankene mine på hvordan vi skal gjøre det for å bli sett. Det er noe av det alle viktigste med dette prosjektet, at vi blir sett i samfunnet. Det gjelder også dem uten språk. De må også kunne nå frem, sier Anette.

Fagdag om CRPD
Drammen kommune har vært kritisk til manglende involvering av tjenestemottakerne og av lite tilrettelagt opplæringsmateriell om CRPD.

-Dette ville vi gjøre noe med! Vi arrangerte en konferanse med mål om at vi skal sammen lage opplæring om CRPD som skal brukes i Drammen kommune. Alt materiell til dagen er utarbeidet etter innspill fra brukerrepresentantene, forteller Tobiassen.

Tilstede på konferansen var tjenestemottakere, ansatte, representanter fra rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og politikere.

– Jeg er veldig glad for at vi har tjenestemottakerne med i prosjektgruppen, for det gir en helt annen dimensjon på det vi holder på med, sier Tobiassen.

Deltakerne fikk materiell og foredrag om CRPD, de arbeidet med en quiz og case i grupper.

- Det ble delt gode refleksjoner i grupper og i plenum. Og quiz gav ny kunnskap med liv og latter! Målet med dagen ble oppnådd – kanskje med en porsjon ekstra refleksjon «Ingen ting om oss uten oss». Vi planlegger nå for en fast CRPD-konferanse årlig, forteller Tobiassen.

Else Kristin Tobiassen poengterer at tjenestemottakerne er veldig bevisst på hva de skal jobbe videre med i prosjektgruppen. Generelt ser hun at det er behov for mer kompetanse på området. Og trekker også frem innbyggerfokuset som Drammen kommune har. Det betyr at kommunen alltid, uansett hva det jobbes med, skal tenke innbyggernes beste. Det gjelder også for mennesker med nedsatt funksjonsevne, peker Tobiassen på. Samtidig erkjenner hun at det ikke er lett å innlemme CRPD som en del av tjenestene. 

Om opplæringsmaterialet fra Bufdir
- Vi har ønsket å lage et materiell som er mest mulig brukervennlig og utvikler derfor blant annet diskusjonsoppgaver, presentasjon, og filmer, sier Kristine Vierli seniorrådgiver i Bufdir.

Videre utdyper Vierli at et viktig mål for prosjektet i 2022 vil være å sammen med pilotembeter og pilotkommunene se på hvordan vi best mulig kan utvikle opplæringen fremover. Dette er første steg i et viktig arbeid.

- Opplæringsmateriellet er under stadig utvikling, og vi tar gjerne i mot innspill til hvordan det kan gjøres enda bedre.

Selv om pilotprosjektet til Bufdir primært er rettet mot kommuner og statsforvaltere, jobber Bufdir også bredt for å gjøre konvensjonen kjent for publikum.

- Vi har blant annet gitt tilskudd til Likestillingssentret KUN som har laget en veileder om CRPD som er rettet mot deltagere i de kommunale og fylkeskommunale rådene. Deltagere fra rådene har også vært med på regionale samlinger sammen med pilotembeter og pilotkommuner og gitt innspill til gjennomføringen av prosjektet, utdyper Vierli.  Pilotprosjektet skal vare ut 2024.

Konferanse om CRPD
I juni 2022 arrangerte Drammen kommune konferanse om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Brukerrepresentanter var med å planlegge konferansen. I filmen under, som er laget av Drammen kommune, kan du høre mer om arbeidet. 

Les også området om CRPD i kunnskapsbanken.