Kapittel 4
- 4.2 Gode barne- og ungdomsår

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

4.1 God start for barnet og familien

4.2 Barne- og ungdomsår

4.3 Overgang til voksenlivet

4.4 Bolig

4.5 Jobb eller dagaktivitetstilbud

4.6 Alderdom

Denne siden er knyttet til føringen Kommunen skal bidra til gode barne- og ungdomsår i Helsedirektoratets veileder.

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Barne- og ungdomsår
Å bidra til gode barne- og ungdomsår forutsetter innsats på flere områder og samarbeid mellom flere aktører. Et viktig stikkord for kommunenes bidrag overfor familier og det enkelte barn er inkludering. Barn og unge som inkluderes i fellesskapet både i barnehagen, barneskolen og videre i skoleløpet, som har muligheter til å delta i fritidsaktiviteter sammen med andre, vil i større grad oppleve å ha god livskvalitet. Gode barne- og ungdomsår forutsetter også at kommunene jobber systematisk med å sikre at overganger mellom skoletrinn blir gode.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- og forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om gode barne- og ungdomsår.

• Kommunen skal bistå familien og legge til rette for at barn med utviklingshemming får mulighet til deltakelse i lek, læring og hverdagsaktiviteter i barnehagen, på skolen, på skolefritidsordning og i fritiden.
• Ungdom skal få ha en aktiv og trygg hverdag, med mestring og selvstendighet.
• Det tverrfaglige samarbeidet skal ta utgangspunkt i prinsipper om barnets beste, likeverd og inkludering.
• Aktørene må samarbeide om gjensidig informasjonsutveksling og veiledning og å fange opp behov, kartlegge og finne løsninger og tiltak.
• Barnet skal få tilpasset informasjon og skal få uttrykke seg, bli hørt og få utøve selvbestemmelse i tråd med sine rettigheter, alder og utviklingsnivå.
• For at barnet skal bli hørt på lik linje med andre barn må barnehage, skole, helse- og omsorgstjenesten og foreldrene hjelpe barnet i samsvar med funksjonsevne og alder.
• Samarbeid rundt overgangene skal bidra til kontinuitet, helhet og individuell tilrettelegging i tråd med barnets ønsker og behov.
• I overgangen mellom barnehage og skole må det legges til rette for å opprettholde og utvikle muligheten for aktivitet og deltakelse i nye omgivelser og med nye lærere og ansatte.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer for gode barne- og ungdomsår listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om en god start?
Helsedirektoratets veileder viser til konkrete punkter med sentrale temaer for kartlegging og planlegging av overganger som vil være viktig i kommunenes arbeid med å sikre at veilederens lovkrav og anbefalinger følges.

Å sikre gode overganger for barn og unge med utviklingshemming kan ha avgjørende betydning for å oppnå god livskvalitet. NAKU har flere artikler som på ulike måter berører temaet. I artikkelen, Fra det kjente – til det kjente. I Overgang fra barnehage til skole refereres det til nasjonal og internasjonal forskning på overganger mellom barnehage og skole, med vekt på barn med Downs syndrom.

Du kan også lese en eksempelartikkel Fra ungdomsskole til videregående skole om hvordan Alta kommune har jobbet for å få til gode overganger mellom ungdomsskole og videregående. «Målet er å samhandle fremfor at eleven blir en stafettpinne», sier kommunen og vektlegger at systematisk samarbeid mellom foreldre, barnet, skolene og andre aktører er en avgjørende faktor.

Pernille er en selvsagt del av fellesskapet er en reportasje laget av Statped. I reportasjen kan du lese om Pernille som går på barneskolen og hvordan de som arbeider for henne har jobbet systematisk for å skape inkluderende løsninger og gode læringsforutsetninger for henne. Planlegging fra barnehagen begynte to år før skolestart.  - Vi har tenkt i lange linjer og har hatt en systematikk i det vi har gjort, sier de.  

Bykle kommune har deltatt i Statped-prosjektet Vi sprenger grenser. I filmen møter vi Jonathan som er elev på Fjellgardane skole på Hovden og har multifunksjonsnedsettelser og epilepsi. Ansatte ved skolen og ansatte ved Statped forteller om prosjektet, hvordan de tilrettelegger skolehverdagen og hvordan de har jobbet systematisk for å bidra til at Jonathan inkluderes i klasse- og skolemiljøet.

Kippermoen ungdomsskole i Vefsn kommune har også deltatt i Statped-prosjektet Vi sprenger grenser. I filmen Vefsn Mosjøen - fortelles det om hvordan skolen og øvrige aktører i kommunen har jobbet for å sikre gode overganger for tre gutter med Downs syndrom, fra barneskole til ungdomsskolen.

Et samkjørt lag når vanskene blir komplekse er en reportasje om Anine (9) laget av Statped. I reportasjen kan du lese om at de har et godt tverrfaglig team, og hvordan de arbeider.

I NAKU-artikkelen Grunnskole: Ressurser og materiell finner du mange eksempler på ressurser og materiell som kan være til god nytte i arbeidet med å bidra til gode barne- og ungdomsår for personer med utviklingshemming. Naku har også gitt ut et nummer av Utvikling som i sin helhet er viet til overganger fra ungdomsskolen til videregående.

Andre nettressurser

• Overganger – en elektronisk veileder fra Udir.
• Temahefte: Om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen.
• Statped ressursside: Teknologi i opplæringen.

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om gode barne- og ungdomsår?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill til arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Kapittel 3.6 handler om skole og venner. Fokusgruppen sier at venner er viktig. Flere av de sier at de ble mobbet. De sier at - det er viktig at lærere har god kontakt og passer på at elevene har det godt.

Wendelborg og Kvello (2021) har undersøkt forholdet mellom skoletilbud, sosial deltakelse i fritiden og opplevd sosial aksept og vennskap. Undersøkelsen viser blant annet at deltakelse i klasserommet er en viktig faktor for sosial deltakelse og samhandling på fritiden. I artikkelen Venner og skole kan du lese om resultatene fra undersøkelsen.