Kapittel 4
- 4.4 Bolig

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

4.1 God start for barnet og familien

4.2 Barne- og ungdomsår

4.3 Overgang til voksenlivet

4.4 Bolig

4.5 Jobb eller dagaktivitetstilbud

4.6 Alderdom

Denne siden er knyttet til føringen Kommunen skal bistå personer med utviklingshemming i valg, utforming og tilrettelegging av bolig  i Helsedirektoratets veileder.

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om bolig
Hjemmet vårt gir trygghet, tilhørighet og identitet, og er en viktig sosial arena. Hjemmet skal gi en god ramme for det livet den enkelte ønsker å leve. For personer med utviklingshemming kan det være en stor påkjenning å flytte fra foreldrehjemmet og til egen bolig. I dette arbeidet er det viktig å bidra til trygghet, forutsigbarhet og gode prosesser mellom de som er involverte.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om bistand til valg utforming og tilrettelegging av bolig. 

• Kommunen skal bistå personer med utviklingshemming i valg, utforming og tilrettelegging av bolig.
• Kommunen må ha oversikt over innbyggernes fremtidige boligbehov, og ha planer for å dekke behovet for tilrettelagte boliger, omsorgsboliger mm.
• Ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte.
• Kommunen må tidlig legge til rette for medvirkningsprosesser for ungdom og voksne med utviklingshemming, foreldrene og eventuelt verge.
• Personen selv og foreldrene må få tilrettelagt informasjon om sentrale aspekter ved det å skaffe bolig. 
• Viktige spørsmål som må vurderes er eie eller leie, lokalisering, boligtyper, utforming og tilrettelegging.
• Ungdom og voksne med utviklingshemming og foreldrene deres må få veiledning og bistand til å kjøpe eller bygge egen bolig eller å etablere borettslag eller sameie i privat regi.
• Kommunen må også gi bistand til personer som ønsker å flytte, for eksempel flytte nærmere sentrum, mer landlig, nærmere familie eller annet.
• Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten må sørge for at tjenesteyterne støtter og veileder tjenestemottakeren og foreldrene i prosessen, i samarbeid med boligkontoret, boligkoordinator eller liknende.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer om bistand til valg utforming og tilrettelegging av bolig listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om bistand til valg, utforming og tilrettelegging av bolig?
I Helsedirektoratets veileder vil du finne nyttige punkter som beskriver personlige hensyn ved valg av boligtype, lokalisering, areal og utforming.

Vi i NAKU har fått spørsmål om det finnes nasjonale føringer for hva en leilighet må inneholde for å kunne være en fullverdig boenhet. Hva hvis en leilighet verken har bad eller kjøkken, men beboeren deler disse rommene med andre i et bofellesskap? Kan denne leiligheten da regnes som et fullverdig hjem? Vi belyser dette spørsmålet ut fra rapporter, gjeldende retningslinjer og veiledere, i artikkelen med tittel, Hva må en bolig inneholde for å kunne være en fullverdig boenhet?

Informasjon om boliger til personer med utviklingshemming finner du på Husbankens nettssider. Der finner du råd og veiledning som du bør lese før du bestemmer deg for hvordan du vil bo. Sidene er laget for deg som har utviklingshemming, dine pårørende, verger og medhjelpere. Les mer i artikkelen, Nettside om boliger til personer med utviklingshemming. Husbanken, i samarbeid med NAKU, har laget lettlest informasjon om bolig, basert på nettsiden "Boliger til personer med utviklingshemming" av Husbanken. Les mer om lettlest-utgave i kunnskapsbanken. 

Sintef, etter oppdrag fra Husbanken, har skrevet boken"Veien fram til egen bolig." I boken møter du syv personer med utviklingshemming som deler erfaringer med å være huseiere. 

Klepp kommune kartlegger boligbehovene for personer med funksjonsnedsettelser fra de er 14–15 år. Det gjør kommune bedre i stand til å planlegge fremtidige boligtildelinger. I kartleggingen legges det vekt på at brukerne i størst mulig grad skal kunne være med å bestemme selv.  Det er også bevisst politikk fra kommunen å legge til rette for at beboere kan gå fra å leie til å eie. I artikkelen, Bolig etter behov, kan du lese mer om arbeidet i Klepp kommune og brukererfaring med kommunens arbeid. 

Bergen kommune har lenge jobbet med tidlig å kartlegge boligbehov for personer med utviklingshemming. Kartleggingen i Bergen skjer i et samarbeid mellom forvaltningsenheten og tjenestekoordinatorer, som er dem som har kontakten direkte mot familiene. Foreldre sammen med brukere blir tidlig invitert inn i prosessen. Målet for Bergen kommune er å etablere de første samtalene fra brukeren er 15 år. Du kan lese mer i artikkel med tittel, Tidlig kartlegging av boligbehov gir større treffsikkerhet. 

De fleste med utviklingshemming bor i leiligheter de leier av kommunen de bor i. Kråkstad i Ski kommune er et eksempel på at de som bor i leilighetene også kan eie dem selv. I denne artikkelen kan du lese mer om prosessen som førte fram til dette.

Sintef har skrevet en forskningsrapport som viser løsninger i seks kommuner som på ulike måter forsøker å legge til rette for at personer med utviklingshemming kan velge, kjøpe/bygge og eie bolig selv. Rapporten, Likestilt, normalisert og inkludert, presenterer erfaringer med både prosess og boligløsning.

Karde AS har gitt ut Bonum Domus, en veiledning om velferdsteknologi og tilrettelegging av boliger. Veilederen har samlet opplysninger om teknologiske løsninger som kan bidra til hverdagsmestring i egen bolig for personer med utviklingshemming. I artikkelen lenket til ovenfor finner du også informasjon om nettstedet, Klok bolig. På dette nettstedet kan du lære om framgangsmåter for å planlegge å bygge eller bygge om boliger for personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne.

I kunnskapsbanken kan du finne fagartikler, eksempler og andre ressurser som handler om temaet Hjem og miljø. 

Nyttige e-læringer:   

•  Mitt hjem-Min arbeidsplass - NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Slik vil jeg ha det! -NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Selvstendig liv i eget hjem - Karde AS. 
• Penger og meg - Karde AS

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om valg, utforming og tilrettelegging av bolig?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg  har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder.

Kapittel 3.1 i rapporten handler om god og dårlig hjelp i hjemmet og hva som kan gjøres bedre. Fokusgruppen viser til at hjelpen må tilpasses den enkelte og at den også må tilpasses situasjonen. I kapittel 3.4 vises det til at det kan være vanskelig å flytte og kunne velge bosted og sine naboer. Noen ganger er det vanskelig å bestemme selv når en bor sammen med andre. Kapittel 3.7 ser en blant annet tanker om fordeler og ulemper med å bo i bofellesskap eller å bo alene. En ser også tips om forberedelse før en flytter for seg selv, slik som spare opp penger, ordne med møbler, lære seg å handle mat og så videre.