Kapittel 4
- 4.3 Overgang til voksenlivet
- I dette kapitlet finner du informasjon om:
- 4.1 God start for barnet og familien
- 4.2 Barne- og ungdomsår
- 4.3 Overgang til voksenlivet
- 4.4 Bolig
- 4.5 Jobb eller dagaktivitetstilbud
- 4.6 Alderdom
Denne siden er knyttet til føringen, kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming og deres familier får en god overgang når tjenestemottaker blir voksen i Helsedirektoratets veileder.
Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler føringen om en god overgang til voksenlivet.
Om overgang til voksenlivet
De fleste kommuner og habiliteringstjenester skiller mellom tjenester for barn og voksne når tjenestemottaker fyller 18 år. Denne overgangen til status som voksen kan være utfordrende. Planlegging må starte i god tid og må gjøres i samarbeid mellom kommune, ungdommen, foreldre, fastlege, avlastningstjenesten, private tjenesteytere og andre aktuelle aktører.
Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.
Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om overgang til voksenlivet.
Kommunen:
- skal legge til rette for at personer med utviklingshemming og deres familier får en god overgang når tjenestemottaker blir voksen.
- må starte planleggingen av overgangen i god tid.
- må planlegge i samarbeid med ungdommen, foreldrene, fastlegen, avlastningstilbudet, private tjenesteytere og andre aktuelle aktører
- må veilede ungdommen og foreldre om regler for informasjon, taushetsplikt og tjenesteyteres opplysningsplikt ved ulike alderstrinn.
Lovgrunnlaget og sentrale føringer om god overgang til voksenlivet beskrives under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.
Hvordan arbeide for å oppnå føringen om god overgang til voksenlivet?
Artikkelen Overgangsfasen fra barn til voksen viser til ulike muligheter og utfordringer som er knyttet til overgangen til voksenlivet. Den beskriver blant annet om momenter for hvordan greie en vellykket overgang.
Overgangen fra barn til voksen kjennetegnes ved at man får større valgmuligheter og økt selvbestemmelse. En viktig del av prosessen til voksenlivet er å øve og trene på ferdigheter som trengs for å bli mer selvstendig. Beslutningsstøtte innebærer at personer får den støtten de trenger for å utøve sin selvbestemmelse. Hvordan kan beslutningsstøtte utøves i hverdagen og i profesjonell praksis? Dette snakker professor Karl Elling Ellingsen om i den påfølgende filmen som varer i åtte minutter.
Les også nettressursens kapittel om selvbestemmelse.
Ferdighetene som kreves i hverdagslige praktiske aktiviteter kalles ADL-ferdigheter. Kartlegging av disse gjør det mulig å vite hvilken hjelp, og hvor mye hjelp en person behøver i hverdagen for å kunne være mest mulig selvstendig i tråd med egne ønsker. I kartleggingsbanken.no finner du mer om hvordan dette kan gjøres.
De store overgangene i livet kan være utfordrende for personer med utviklingshemming og personer som har kommunikasjonsvansker. Disse skaper gjerne usikkerhet og engstelse for dem det gjelder. Skjemaet «Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø» bidrar til å lette overgangene. Dette vil gi informasjon om tjenestemottakers kommunikasjonsevner og bidra til å sikre videreføring av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).
Silje Reina Bareksten og hennes mor forteller om hvordan overgangen fra foreldrehjemmet til egen leilighet i et bofellesskap var. De forteller blant annet om at det var utfordrende å flytte og hun ønsker også mer oppfølging hjemme.
Overgang fra å bo hjemme hos foreldrene til å flytte for seg selv innebærer ofte endret behov for helse- og omsorgstjenester. I kunnskapsbanken finner du informasjon om lovverk og sentrale føringer knyttet til helse- og omsorgstjenester. For å kunne samtykke og ta beslutninger om tjenester forutsettes det tilgang til informasjon, og at informasjonen er forståelig, tilgjengelig og tilpasset den enkelte. ASK, velferdsteknologiske hjelpemidler og lettlest materiale kan bidra til å tilrettelegge for at personer med utviklingshemming kan ta valg og beslutninger i hverdagen. Slike ressurser er fine for ansatte å benytte i samtaler med personer med utviklingshemming.
Overgangsfaser innebærer ofte å bli kjent med nye ansatte. I den sammenhengen er det naturlig å vise til tillitsskapende arbeid som innebærer å tilrettelegge og arbeide på en måte som bidrar til tillit, trygghet og god relasjon mellom ansatte og tjenestemottaker. For å skape gode møter og en god relasjon er verdier som tillit, likeverd og respekt sentralt, og det å inneha empati i møte med den andre.
Taushetspliktbestemmelsene har som formål å verne pasienter og brukere og deres integritet, og bidra og sikre tillit til helsetjenesten og helsepersonellet. Tjenestene til personer med utviklingshemming er ofte organisert som bofellesskap. I artikkelen Om taushetsplikt i helse- og omsorgstjenesten kan du lese om reglene for deling av informasjon, tjenester fra flere virksomheter, samtykke i å dele opplysninger og om bruk av kommunikasjonsbok.
Nettverk og venner er viktig. Artikkelen Sjekkliste for etablering av vennskap viser til hvordan personer med utviklingshemming kan få flere venner.
I overgangsfaser er det viktig å ha kunnskap om mange forskjellige områder. I kunnskapsbanken finner du artikler som er basert på forskning, eksempler fra praksis og andre nettressurser.
Andre ressurser
E- læring
- Mitt hjem – min arbeidsplass - NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
- Selvstendig liv i eget hjem - Karde AS
- Penger og meg - Karde AS
- E-læring om sosial kompetanse - Karde AS.
Hva sier personer med utviklingshemming og deres pårørende om overgang til voksen?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. I kapittel 3.7 finner du tanker om det å bli voksen, og hva det kan føre med seg av fordeler, men også utfordringer. Du finner også tanker om det å få støtte når en trenger hjelp.
TV BRA stiller spørsmålet «Hva er viktig for å trives der man bor» i denne reportasjen.
Helseoppfølging av personer med utviklingshemming
Mange personer med utviklingshemming går med helseplager som ikke blir oppdaget og derfor ikke behandlet. Ved å gjennomføre opplæringen vil du få økt kunnskap og oppmerksomhet om disse forholdene.
Opprett egen bruker
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».