Kapittel 5
- 5.7 Velferdsteknologi

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

5.1 Ernæring

5.2 Fysisk aktivitet

5.3 Seksuell helse

5.4 Rusmiddelproblemer

5.5 Vold og overgrep

5.6 Utfordrende atferd

5.7 Velferdsteknologi

5.8 Økonomi

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal legge til rette for bruk av velferdsteknologi for personer med utviklingshemming, i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om Velferdsteknologi
Velferdsteknologi beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologi omfatter teknologiske løsninger som anvendes av borgere som mottar velferdsytelser og som enten kompenserer eller støtter en nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan være hjelpemidler, forbruksgoder, boliginnretningsløsninger, undervisningsredskap, arbeidsredskap med mer. Velferdsteknologiske løsninger har både et individuelt og et samfunnsmessig perspektiv. 

Velferdsteknologi kan bidra til at enkeltindividet får mulighet til å mestre eget liv og helse bedre, basert på egne premisser. Teknologien kan bedre kvaliteten på tjenester, øke fleksibiliteten og bidra til bedre arbeidsmiljø. Begrepet velferdsteknologi fikk fotfeste etter utredningen NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Der defineres begrepet slik:

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

I filmen under, som varer i tre minutter, møter du Janita som benytter velferdsteknologi.

Les også artikkelen i kunnskapsbanken om velferdsteknologi.   

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om velferdsteknologi. 

• Barn skal få mulighet til deltakelse i lek, læring og hverdagsaktiviteter.
• Det må etableres et tverrsektorielt samarbeid om å bistå barn, unge, voksne og deres foreldre/pårørende med hensiktsmessig bruk av velferdsteknologi
• Bruk av teknologi må inn i planleggingen av overganger, for eksempel fra skolen til arbeid eller dagaktivitet og ved flytting fra foreldrehjemmet til egen bolig
• Foreldre til barn med utviklingshemming må tilbys veiledning om mulighetene knyttet til de ulike teknologiene.
• Tjenestemottakere over 18 år og eventuelt nærmeste pårørende må gis nødvendig veiledning, hjelp og oppfølging i bruk av teknologien.

I tillegg beskrives det at virksomhetsleder må samarbeide med aktuelle aktører og sørge for kompetanse og opplæring, juridisk avklaring og ansvarsavklaring for drift og vedlikehold. 

Helsedirektoratets veileder viser til reglene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 ved bruk av inngripende teknologi. Videre beskrives hva som er inngripende teknologi. Les mer om reglene som regulerer bruk av tvang og makt i artikkelen, Tvang og makt: Lovverk og statlige føringer.

Lovverk og sentrale føringer om velferdsteknologi listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Les også: Velferdsteknologi: Lovverk og sentrale føringer.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om velferdsteknologi?
Folkehelseinstituttet (FHI) har skrevet tre forskningsomtaler om velferdsteknologi til personer med utviklingshemming. Bakgrunnen for de tre forskningsomtalene er forslag fra Bergen kommune for å oppsummere forskning om Velferdsteknologi. Kunnskapsoppsummeringene viser at bruk av velferdsteknologi kan hjelpe personer med utviklingshemming med å klare seg i hverdagen. 

Mobil teknologi for personer med utviklingshemming. Kan være effektivt for å støtte i: 

• lese- og tallferdigheter
• overganger mellom aktiviteter og settinger
• aktiviteter i det daglige livet (ADL)
• yrkesferdigheter
• engasjement i oppgaver
• kommunikasjon
•  å redusere utfordrende atferd

Resultatene viste stor til svært stor effekt for alle utfall samlet og for alle enkelte utfall, særlig lese- og tallferdigheter og ADL. 

Støttende teknologi på arbeidsplassen for personer med utviklingshemming. Teknologisk assistanse kan støtte personer med utviklingshemming på arbeidsplassen til å:

•  Fullføre oppgaver
• Reise selvstendig til en potensiell arbeidsgiver
• Øke produktiviteten
•  Disponere tid

Resultatene viste svært stor eller moderat effekt for alle ferdighetene. 

Teknologisk støtte for å handle dagligvarer for elever og studenter med utviklingshemming. Teknologisk støtte kan være effektiv for å bedre ferdigheter som trengs for dagligvarehandling, som: 

• lese på reoler/varer
• finne fram i butikken og velge vare
• lese pris og beregne kostnad
• betale for varer 

Resultatene ble rapportert i kategorier for alder, diagnose og teknologi (høy-/lavteknologisk) og viste stor til svært stor effekt for alle kategoriene. 

Forskningsrapport fra Jeg Kan -prosjektet viser at viktig forutsetninger for å lykkes med å iverksette velferdsteknologi er at ansatte lærer seg og gjør bruk av velferdsteknologien den enkelte benytter. For å oppfyllet kravet om faglig forsvarlighet må ansatte i tjenestene lære seg å benytte velferdsteknologien. Høy brukervennlighet minsker behovet for support, og erfaringer viser at brukerne selv i flere tilfeller lærer opp og veileder ansatte i bruken av teknologien.

I filmen under som varer i overkant av to minutter forteller professor Karl Elling Ellingsen om effektene av implementering av velferdsteknologi fra prosjektet.

Les også: Velferdsteknologi: forskning. 

Sarpsborg kommune har arbeidet med å legge til rette for bruk av velferdsteknolog for personer med utviklingshemming. De bruker for eksempel ulike løsninger for alternativ og supplerende kommunikasjon, som WidgitGo og Minspeak. De erfarer at brukere nå har annen måte å kommunisere på som fører til mer selvstendighet og aktivitet, men også mindre utfordrende adferd fordi brukerne kommuniserer nå i større grad sine ønsker og meninger. Du kan lese mer om arbeidet i eksempelartikkel i kunnskapsbanken.

I Molde kommune er mestringsteknologi innført som en del av tjenestetilbudet til barn, unge og voksne med ekstra behov for støtte og struktur i hverdagen. Gjennom bruk av teknologi for oversikt, struktur og tidsstyring får flere mulighet til å styre hverdagen selv og slipper påminnelser som kan oppleves som mas fra andre. I artikkelen kan du lese om Molde kommunes arbeid med mestringsteknologi.

I Miljøarbeidtjenesten i Bydel Grünerløkka gir de blant annet digital bistand og veiledning til personer med utviklingshemming og autismespekterforstyrrelser (ASF) ved bruk av velferdsteknologi. Tilbakemeldingene er positive. I artikkelen i kunnskapsbanken kan du lese om hvordan de har arbeidet.

Emma MeDLiv – En leilighet for Mestring, Deltakelse og Livskvalitet. Bærum kommune har en egen visningsleilighet full av velferdsteknologiske løsninger som kan anvendes av personer med utviklingshemming. Leiligheten er et resultat av et systematisk arbeid for å styrke fokus på velferdsteknologi for denne gruppen, og kommunen tar imot tjenesteytere, studenter og ikke minst personer med utviklingshemming og deres pårørende til visning av ulike løsninger. Også personer fra andre kommuner er velkomne. Les mer om arbeidet og visningsleiligheten i denne artikkelen.

Asker kommune satte i gang et styrings- og motivasjonssystem for flere brukere i 2014. Hver bruker hadde en egen plan med oppgaver og aktiviteter som skulle gjøres. De så at løsningen ikke var optimal og prøvde ut velferdsteknologiske løsninger som bruk av apper til ukeplaner og dagsplaner. De startet med kartlegging, og de målte hvor mye tid de ansatte brukte sammen med brukerne, hvor aktive brukerne var, grad av selvstendighet og mengden uønsket adferd. De så at brukernes aktivitet økte, ansatte brukte mer tid sammen med brukerne og brukerne ble mer selvstendige. Du kan lese mer om arbeidet dere i artikkelen selvstendig med teknologi.

I en annen eksempelartikkel i kunnskapsbanken kan du lese om Farsund kommune, Drammen kommune og Ålesund kommune sitt arbeid med velferdsteknologiske løsninger når aktiviteter og dagsenter ble stengt under koronapandemien. Et tips fra de er å gjøre det enkelt.

I området velferdsteknologi i kunnskapsbanken vil du finne e-læringer, artikler som baserer seg på forskning, eksempler fra praksis og annet nyttig informasjon om temaet.

Se også Nettressursen om ASK. 

Andre nettressurser
Veileder om velferdsteknologi. Karde AS har gitt ut en veileder, Bonum Domos, om velferdsteknologi og annen teknologisk tilrettelegging i boliger for personer med utviklingshemming. Veilederen har samlet opplysninger om teknologiske løsninger som kan bidra til hverdagsmestring i egen bolig for yngre mennesker med utviklingshemming.

Vi har samlet utvalgte nettressurser knyttet til velferdsteknologi. Der kan du finne ressurser fra Helsedirektoratet, KS, Statped og Helsebiblioteket. 

Statped presenterer et foredrag med tittel Velferdsteknologiens muligheter. Der deler foreleserne kunnskap om hvem som trenger velferdsteknologi og hva som skal til for at det blir en del av barn og unges hverdag. Her får du høre om brukerhistorier og resultater fra følgeforskning via direktoratet for e-helse.

Vi har samlet ressurser om apper til smarttelefoner og nettbrett som kan være relevante i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Nyttige e-læringer:

• Innføring i velferdsteknologi - KS-læring
• Informasjonsteknologi – Nettressurs for personer med utviklingshemming - Karde AS.
• iPhone-opplæring- Karde AS.
• Selvstendig liv i eget hjem - Karde AS
• E-læring om glede gjennom virtuelle opplevelser - Karde AS. 

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om velferdsteknologi?
I velferdsteknologiprosjektet, Jeg kan!, delprosjekt 2, handlet om deltagerne med utviklingshemming sine erfaringer om velferdsteknologi.

I filmen under forteller professor Karl Elling Ellingsen om dette arbeidet.

Her kan du lese lettlest artikkel om Jeg kan prosjektet – brukeres erfaringer med velferdsteknologi.

Noen av resultatene i forskningen var et velferdsteknologiske hjelpemidler ble brukt til forskjellige oppgaver i hverdagen som blant annet hjelp til å velge aktivitet, for å vite hva som skal skje, oversikt over hvem som kommer av personalet mv. Personene i prosjektet rapporterer om at de opplever økt forutsigbarhet (strukturering), og at de kommuniserer bedre med sine omgivelser. Det gir dem lettere tilgang på støtten de trenger for å kunne engasjere seg i meningsfulle aktiviteter og relasjoner.