Kapittel 2
- 2.2 Artikkel 9 om tilgjengelighet

I dette kapittelet finner du informasjon om:  
 

2.1 Artikkel 1, 2 og 3 – formål, definisjoner og generelle prinsipper

2.2 Artikkel 9 – tilgjengelighet

2.3 Artikkel 12 – likhet for loven

2.4 Artikkel 19 – retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet

2.5 Artikkel 21 – ytringsfrihet og tilgang til informasjon

2.6 Artikkel 24 – utdanning

2.7 Artikkel 25 og 26 – helse, habilitering og rehabilitering

2.8 Artikkel 27 – arbeid og aktivitet

2.9 Artikkel 29 – deltakelse

2.10 Artikkel 30 – deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett

Hva handler artikkelen om?

Denne artikkelen handler om ulike tiltak som må gjennomføres for at mennesker med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre skal få tilgang til det fysiske miljøet, til transport, til informasjon og kommunikasjon (informasjons- og kommunikasjonsteknologi og systemer), og til andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Eksempler på tiltak er:

• Å sikrer alle tilgang til alt av bygninger, veier, transport og andre innendørs og utendørs tilbud, herunder skoler, boliger, helsetjenestens lokaler og arbeidsplasser
• Å sikrer alle tilgang til informasjon, kommunikasjon og andre tjenester, herunder elektroniske tjenester og nødtjenester
• Å sørge for at bygninger og andre anlegg som er åpne for allmennheten, har skilt i punktskrift og i en form som er lett å lese og enkel å forstå
• Å sørge for at involverte parter gis opplæring om tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Hvorfor er den viktig?

Artikkel 9 er spesielt viktig for personer med utviklingshemming fordi tilgjengelighet ikke bare handler om ramper og bygninger, men også tilgang til informasjon, kommunikasjon, tjenester og deltakelse i samfunnet. Personer med utviklingshemming kan møte barrierer som vanskelige tekster, uforståelige skjemaer, kompliserte digitale løsninger, manglende støtte og tilrettelegging av informasjon og annet som angår dem i møte med tjenester.

Artikkel 9 krever at vi må jobbe for å fjerne disse barrierene. Det betyr at personer med utviklingshemming får reell mulighet til å delta i utdanning, arbeid, aktivitetstilbud, politikk og samfunnsliv (se andre kapitler som omhandler disse artiklene).

Artikkel 9 sier at informasjon og kommunikasjon skal være tilgjengelig.
For personer med utviklingshemming betyr dette lettlest språk, symbolstøtte (for eksempel piktogrammer/PECS), mulighet for støtteperson eller tilrettelagt kommunikasjon og visuelle forklaringer og enkle skjemaer. Dette gir folk mulighet til å ta egne valg, forstå rettighetene sine og være aktive i sitt eget liv. Artikkel 9 gjelder også offentlig og privat service. For personer med utviklingshemming betyr det krav om tilrettelagte NAV‑tjenester, tilgjengelig helseinformasjon, tydelige og forståelige offentlige nettsider, opplæring og veiledning når noe er vanskelig. Det reduserer avhengigheten av andre og øker selvstendighet. Når informasjon og omgivelser er tilgjengelige, kan personer med utviklingshemming ta egne valg, forstå konsekvenser, delta i møter og beslutninger og unngå å bli ekskludert eller overstyrt. Dette er grunnleggende for menneskerettigheter, selvbestemmelse og respekt.

Artikkel 9 tydeliggjør at det er systemet som må tilpasses, ikke individet. Når samfunnet blir mer tilgjengelig, blir funksjonshemming mindre begrensende.

Hvordan jobbe med artikkelen?