Kapittel 2
- 2.7 Artikkel 25 og 26 om helse, habilitering og rehabilitering

I dette kapittelet finner du informasjon om:  
 

2.1 Artikkel 1, 2 og 3 – formål, definisjoner og generelle prinsipper

2.2 Artikkel 9 – tilgjengelighet

2.3 Artikkel 12 – likhet for loven

2.4 Artikkel 19 – retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet

2.5 Artikkel 21 – ytringsfrihet og tilgang til informasjon

2.6 Artikkel 24 – utdanning

2.7 Artikkel 25 og 26 – helse, habilitering og rehabilitering

2.8 Artikkel 27 – arbeid og aktivitet

2.9 Artikkel 29 – deltakelse

2.10 Artikkel 30 – deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett

Hva handler artikkelene om? 

Artikkel 25 og 26 handler helse, habilitering og rehabilitering og det at alle skal ha muligheten til å leve gode, selvstendige og inkluderende liv. Artiklene handler om at alle har den samme retten til helse- og rehabiliteringstjenester og rett til høyest oppnåelige helsestandard. Disse to artiklene og går litt over i hverandre og vi har sett det som nyttig å se på disse sammen i opplæringen.

Artikkel 25 om helse gir personer med funksjonsnedsettelser rett til den høyest oppnåelige helsestandarden uten diskriminering. De skal ha tilgang til helse- og omsorgstjenester av samme kvalitet som andre innbyggere, og til tjenester som er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen. Helsepersonell skal gi likeverdig behandling basert på respekt, verdighet og informert samtykke.

Artikkel 26 om habiitering og rehabilitering gir alle rett til å oppnå og beholde størst mulig selvstendighet. Videre handler artiklene om å få muligheten til utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale og yrkesmessige potensiale fullt ut, og oppnå full inkludering og deltakelse på alle livets områder uten diskriminering.  

Retten til helse, habilitering og rehabilitering innebærer i praksis om: 

• tilgang til helsehjelp, habilitering eller rehabilitering som tilbys andre skal, innenfor rimelig økonomiske rammer og så nær hjemstedet som mulig. 
• rett til slik helsehjelp, habilitering og rehabiliteringstjenester de trenger som følge av sin funksjonshemming, inkludert tekniske hjelpemidler. 
•  tidlig utredning og forebygging for å forhindre ytterligere funksjonsnedsettelse. 
• tilpasset informasjon slik at personen forstår sin egen situasjon og hvilken behandling som er nødvendig. 
• helsepersonellet skal ha kunnskap om hvordan helsehjelpen skal gis, kjenne til behovet og rettighetene til den enkelte. 

Hvorfor er artikkelene viktig? 

Artikkel 25 og 26 i CRPD er viktige fordi de gir personer med utviklingshemming rett til god helse, habilitering og rehabilitering som fremmer selvstendighet, deltakelse og inkludering i samfunnet. Selv om rettighetene er tydelig formulert, finnes det fortsatt utfordringer knyttet til kompetanse, tilgjengelighet, koordinering og selvbestemmelse. God helse er en forutsetning for deltakelse i utdanning, arbeidsliv, fritidsaktiviteter og samfunnsliv. Mange har sammensatte helseutfordringer og behov for tilpasset oppfølging. Dersom helsevesenet ikke er tilgjengelig eller tilrettelagt, risikerer personer med utviklingshemming å få dårligere helse og redusert livskvalitet. 

Et eksempel kan være at personen ikke klarer å møte opp på hos fastlege eller i spesialisthelsetjenesten på tidspunkter det er mange til stede. Da må de legge til rette med hjemmebesøk eller undersøkelser på tidspunkter som gjør dette mulig. Det er ikke lov å unnlate å gi nødvendig helsehjelp fordi noen trenger tilrettelegging.

Personer med utviklingshemming erfarer ofte at de ikke selv får informasjonen, men at den blir gitt til andre, og også “over hodene” på dem. 

Tjenestene skal være individuelt tilpasset, starte så tidlig som mulig og være tilgjengelige nær der personen bor. Artikkelene understreker også betydningen av kompetanse hos fagpersoner og tilgang til hjelpemidler og teknologi. 

For personer med utviklingshemming er habilitering ofte en livslang prosess. Gode habiliteringstjenester kan bidra til utvikling av ferdigheter, økt selvbestemmelse, bedre kommunikasjon, større samfunnsdeltakelse og muligheter for et mer selvstendig liv.

Det er også viktig at personer med utviklingshemming har helsekompetanse og får opplæring i hvordan ivareta egen helse, noe mange ikke har fått tilstrekkelig opplæring i. Eksempelvis har mange med utviklingshemming ikke fått opplæring i seksuell helse. 

Det er utfordringer med å oppnå rettighetene i praksis og at dette handler om manglende kompetanse hvordan gi beslutnings-kompetanse og tilpasse informasjon til personer med utviklings-hemming i helse- og omsorgstjenestene. Dette kan føre til at symptomer overses, at personer ikke blir hørt, eller at helse-utfordringer feiltolkes som en del av funksjonsnedsettelsen. En annen utfordring er at selv om helsetjenestene formelt skal være like tilgjengelige for alle, opplever mange personer med utviklingshemming at  det er ikke alltid satt av tilstrekkelig tid til konsultasjoner. 

Hvordan jobbe med artiklene? 

På dette området er det mye lettlest informasjon om helsetjenester som kan benyttes i opplæringen. Det er fint å ha tatt kopier av det lettleste materiellet.

• Undervisning og samtaler med utgangspunkt i powerpoint om artikkel 25 og 26.  Du må redigere og tilpass denne til dine deltakere og lokale forhold. Legg gjerne til filmer, metoder, verktøy, bilder og symboler som passer til tematikken i artikkelen. 
• Podcasten episoden om Hva betyr egentlig god helsehjelp?
• Pedagogisk sol
• Gjennomgang av lettlest materiale fra Helsenorge
• Gjennomgang av lettlest materiale fra Helsetilsynet
• Gjennomgang av lettlest materiale fra Aldring og helse
• Case beskrevet i kapittel 3

Side 7: Artikkel 25 og 26 om helse, habilitering og rehabilitering (Hege)