Kapittel 2
- 2.9 Artikkel 29 om deltakelse

I dette kapittelet finner du informasjon om:  
 

2.1 Artikkel 1, 2 og 3 – formål, definisjoner og generelle prinsipper

2.2 Artikkel 9 – tilgjengelighet

2.3 Artikkel 12 – likhet for loven

2.4 Artikkel 19 – retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet

2.5 Artikkel 21 – ytringsfrihet og tilgang til informasjon

2.6 Artikkel 24 – utdanning

2.7 Artikkel 25 og 26 – helse, habilitering og rehabilitering

2.8 Artikkel 27 – arbeid og aktivitet

2.9 Artikkel 29 – deltakelse

2.10 Artikkel 30 – deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett

Hva handler artikkelen om? 

Artikkel 30 gir personer med funksjonsnedsettelse rett til å delta fullt og helt i styringen av samfunnet. Mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne delta fullt ut i det politiske og offentlige livet. Myndighetene har en plikt til å legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelse blir hørt og kan delta i politikken og i offentligheten. 

Dette må gjøres ved at:

• Stemmelokalene og måten det stemmes på skal være tilgjengelig for alle og prosessen er lett å forstå. 
• Man skal kunne stemme på det de vil og skal kunne holde det de stemmer hemmelig ved valg og avstemninger. 
• Skal kunne ha offentlige stillinger, bli valgt til tillitsverv, kunne stille til valg, ha offentlige verv og jobbe i forvaltningen på alle nivåer. 
• Sørge for at personer som ønsker og trenger hjelp til å stemme, kan få hjelp av en annen person som de selv velger. 
• Skal kunne delta i politiske frivillige organisasjoner og politiske partier, samt interesseorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser. 

Hvorfor er artikkelen viktig? 

Artikkelen er viktig fordi den anerkjenner at personer med funksjonsnedsettelser ikke bare er mottakere av tjenester, men fullverdige samfunnsborgere med rett til  reel innflytelse og medbestemmelse. Når mennesker får delta i politiske prosesser, styrkes både demokratiet og kvaliteten på beslutningene som tas. 

Selv om mange personer med funksjonsnedsettelse deltar aktivt i demokratiske prosesser, er personer med utviklingshemming fortsatt en gruppe som i begrenset grad får reell innflytelse i politiske beslutningsprosesser. Personer med utviklingshemming møter større barrierer for politisk deltakelse enn mange andre grupper med funksjonsnedsettelser. De kan ha lavere valgdeltakelse, mindre tilgang til lettlest informasjon om politikk og valg, og være mindre representert i politiske partier, råd og folkevalgte organer. Dette utfordrer oppfyllelsen av CRPD artikkel 29, som slår fast retten til full og effektiv deltakelse i politisk og offentlig liv på lik linje med andre.  

Å delta i demokratiet og få være med å bestemme over samfunnsutviklingen er viktig, både for at man som individ skal kunne utvikle egne meninger i møte med andre, og påvirke samfunnet rundt seg. Det er også viktig for samfunnet at vi har et mangfold av stemmer med ulike livserfaringer som er med på å forme samfunnet vi lever i. 

Dette fører også til mangelfulle politiske og administrative beslutninger uten kunnskap om behovene til en betydelig del av befolkningen. Dette kan føre til dårligere løsninger og nye barrierer i samfunnet. 

Hvordan jobbe med artikkelen? 

• Undervisning og samtaler med utgangspunkt i powerpoint om artikkel 29.  Du må redigere og tilpasse poweropinten til dine deltakere og lokale forhold. Legg gjerne til filmer, metoder, verktøy, bilder og symboler som passer til tematikken i artikkelen. 
• Demokratiøvelsen
• Trafikklys-øvelser (påstander i powerpoint) 
• Lytt til podcast for å starte refleksjon om artikkel 29. Refleksjoner fra deltakere i nasjonalt CRPD-nettverk om å delta i valg.  

Side 9: Artikkel 29 om deltakelse (Hege)