Kapittel 6
- 6.2 Årlig helsekontroll

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

6.1 Fremme helsekompetanse

6.2 Årlig helsekontroll

6.3 Tegn på mistilpasning og sykdom

6.4 Medisinsk utredning, behandling, habilitering og rehabilitering

6.5 Psykisk helse

6.6 Legemiddelhåndtering

6.7 Munn- og tannhelse

6.8 Omsorg ved livets slutt

Denne siden er knyttet til føringen Kommunen og fastlegen skal sammen legge til rette for årlig helsekontroll for personer med utviklingshemming. Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om helsekontroll
For voksne, uansett funksjonshemming, tilbys helsetjenestene på etterspørsel fra den enkelte. Det vil si at det ikke per i dag er slik at man blir innkalt til oppfølging uten at det er gjort særlige avtaler. Imidlertid er det slik at kommunen er pliktig til å tilby tjenester også når det gjelder helseoppfølging. For personer med utviklingshemming som selv ikke klarer å ivareta helseoppfølging, blir denne ordningen svært sårbar. Det er viktig at innsatsen fra helseapparatets side ikke avhenger av at personen selv tar initiativ. Kommunen er pliktig til å følge opp uavhengig av om personen selv tar initiativ.

Personer med utviklingshemming kan ha behov for at tjenesteytere eller andre tar kontakt med helsetjenesten på deres vegne. Det er virksomhetsleder som er ansvarlig for at man får bistand til å bestille time hos fastlege for årlig helsekontroll, men det er opp til den enkelte om man vil benytte dette tilbudet. For å ta valg er det vesentlig med informasjon som er tilpasset den enkelte. Les om samtykke i nettressursen.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om årlig helsekontroll.  

• Kommunen skal sørge for at personer med utviklingshemming får nødvendige fastlegetjenester.
• Fastlegen skal henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov.
• Virksomhetsleder må sørge for at tjenestemottaker får bistand med bestilling av årlige helsekontroller og i tillegg nødvendige legekonsultasjoner. 
• Virksomhetsleder må også sørge for at tjenestemottakere som har behov for det har ledsager til legekonsultasjon og nødvendig oppfølging etter timen.
• Ved komplekse helseutfordringer må følget ha helsefaglig kompetanse.
• Hvis det ikke er mulig for tjenestemottaker å komme til fastlegens kontor, skal konsultasjon med fastlegen skje ved hjemmebesøk.
• Tjenesteyter som følger med tjenestemottaker til helsekontrollen, må ha god kjennskap til vedkommendes helsesituasjon.
• Samarbeidet om helseoppfølging mellom tjenestemottaker, fastlege og tjenesten skal dokumenteres i tjenestemottakerens pasientjournal.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer om årlig helsekontroll listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om årlig helsekontroll?I Helsedirektoratets veileder vil du finne nyttige punkter som beskriver hva som kan vurderes som en del av den årlige helsekontrollen.

NAKU har laget en e-læring om helseoppfølging av personer med utviklingshemming. Mange personer med utviklingshemming går med helseplager som ikke blir oppdaget og derfor ikke behandlet. Ved å gjennomføre opplæringen vil du få økt kunnskap og oppmerksomhet om disse forholdene. Dette e-læringsprogrammet retter seg først og fremst mot kommunalt ansatte som daglig yter tjenester eller underviser personer med utviklingshemming.

Aldring og helse har utarbeidet informasjonsmateriell og huskelister for årlig helsekontroll. Det er laget materiell for fastleger, helse- og miljøpersonell og for personer med utviklingshemming.

Aldring og helse har også laget filmer om årlig helsekontroll hos fastlegen. Filmen under på fire minutter er laget for nærpersoner og tjenesteytere. I tillegg har de en film som er laget for personer med utviklingshemming, den finner du på siden deres.

Kristiansand kommune har prosjekt om bedre helseoppfølging av personer med utviklingshemming. Prosjektet er delt inn i tre delområder. Det siste delområdet handler om økt kompetanse i forberedelse og oppfølging av årlig helsekontroll hos fastlegen og at flere tjenestemottakere får tilbud om årlig helsekontroll (takst 660) hos fastlegen. I prosjektet har de utarbeidet en tidslinje for årlig helsekontroll, skjema for årlig helsekontroll – oppsummering til fastlegen, og sjekkliste for årlig helsekontroll. Les mer om arbeidet deres i denne artikkelen.

I Kristiansand har de også testet ut primærhelseteam. Primærhelseteam er et pilotprosjekt fra Helsedirektoratet. Forsøk med primærhelseteam i Kristiansand har ifølge helsepersonell og brukere bidratt til bedre helsetjenester for personer med utviklingshemming. Bruk av legemidler er blitt redusert, tjenestene har fått tettere oppfølging, det er mindre bruk av tvang og personer med utviklingshemming har sluppet ydmykende situasjoner på venterommet hos lege. I artikkelen Primærhelseteam i Kristiansand gir bedre helsetjenester til personer med utviklingshemming kan du lese erfaringene fra Sørlandet Legesenter, bruker og pårørende om primærhelseteam.

Bergen kommune har vært pilotkommune i testing av det elektroniske versjonen av verktøyet tidlig tegn. Dette er et kartleggingsverktøy for å avdekke funksjonsfall hos voksne og eldre personer på et tidlig tidspunkt. Verktøyet er utviklet av Aldring og helse, og de har også laget veiledningsfilmer om verktøyet. Erfaringene fra Bergen kommune er positive. De mener at Tidlige Tegn har hjulpet Bergen kommune med tidlig å avdekke funksjonsfall, og i noen tilfeller demens. Les mer artikkelen Elektronisk kartleggingsverktøy oppdager tidligere funksjonsfall.  

En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team med behandlende lege som en del av teamet. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger. På denne siden finner du verktøy og sjekklister som er nyttige ved legemiddelgjennomgang. Les også om legemiddelhåndtering i nettressursen.

Involvering av personene med utviklingshemming selv om årlig helsekontroll er vesentlig. I kapitlet om som handler om å medvirke i egne tjenester kan du lese mer om medvirkning og i kapitlet om selvbestemmelse finner du også informasjon om beslutningsstøtte.

Samarbeid med pårørende er også viktig knyttet til årlig helsekontroll. Pårørendesamarbeid forutsetter i de fleste tilfeller deling av taushetsbelagt informasjon. Reglene som beskriver hvem som er å anse som nærmeste pårørende, taushetsplikt, deling av informasjon og hvordan man skal gå frem rundt personer som mangler samtykkekompetanse er tydelig beskrevet i Helsedirektoratets veileder. Dette er det avgjørende at tjenestene har kunnskap om i arbeidet med å oppdatere eller utvikle rutiner og strategier for godt pårørendesamarbeid og helseoppfølging av personer med utviklingshemming. Du kan lese mer om samarbeid med pårørende i nettressursen.

I kunnskapsbanken finner du en artikkel som har til hensikt å beskrive synsrelaterte utfordringer hos mennesker med utviklingshemming. Artikkelen omhandler informasjon om synshemming, og anslagsvis forekomst av synsvansker i populasjonen med utviklingshemming. Det beskrives eksempler på typer synsvansker og en presentasjon av diagnoser som en bør være spesielt oppmerksom på. Videre blir det gitt informasjon om hvordan en kan oppdage synsvansker gjennom observasjon.

Nyttige e-læringer

• Helseoppfølging av personer med utviklingshemming - NAKU. 
• NEWS2 – bakgrunn og praktisk bruk - KS 

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om årlig helsekontroll?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Kapittel 3.16 i rapporten handler om å være til fastlegen. Fokusgruppen viser til hvilke forventninger de har til fastlegen, som blant annet at fastlegen snakker så jeg forstår, hører på det jeg sier og snakker direkte til meg og ikke de som deltar sammen med meg. Fokusgruppen har også innspill på hvordan legen og andre kan hjelpe de med å forstå om sykdom og helse.