Kapittel 6
- 6.5 Psykisk helse

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

6.1 Fremme helsekompetanse

6.2 Årlig helsekontroll

6.3 Tegn på mistilpasning og sykdom

6.4 Medisinsk utredning, behandling, habilitering og rehabilitering

6.5 Psykisk helse

6.6 Legemiddelhåndtering

6.7 Munn- og tannhelse

6.8 Omsorg ved livets slutt

Denne siden er knyttet til føringen Kommunen skal legge til rette for god psykisk helse hos personer med utviklingshemming i Helsedirektoratets veileder.  

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om psykisk helse
Det er mange faktorer som spiller inn for å kunne ha en god psykisk helse. Dette handler om å ha en grunnleggende trygghet på seg selv og sin verdi som menneske, at noen er glad i deg og at du har noen å være glad i, tilhørighet og gode relasjoner, oppleve mestring i dagliglivet og ha evne til å mestre livets normale påkjenninger. Dette kan oppsummeres i selvbilde, kjærlighet, venner, familie og nettverk, fritidsaktiviteter, arbeid eller å ha noe meningsfullt å holde på. Du kan lese mer i artikkelen Hva er god psykisk helse?  

Under kan du se en video på fem minutter der hvor professor Arne Holte presenterer de syv psykiske helserettighetene.  

Personer med utviklingshemming kan være ekstra sårbare for å utvikle psykiske lidelser. Les mer i artikkelen Økt sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser.

Forskning viser at utviklingshemmede har høyere forekomst av psykiske lidelser enn befolkningen for øvrig, og forskning viser også at de er underrepresentert når det gjelder utredning, behandling, forskning og fagoppmerksomhet i forhold til sine psykiske lidelser. Personer med utviklingshemming utvikler de samme psykiske lidelser som andre personer.

Forskning beskriver faglige og organisatoriske utfordringer i å avdekke psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming. Faglige utfordringene handler om å ha kunnskap om utviklingshemming og psykisk lidelser, det å avdekke og kjenne igjen symptomene og sette de i sammenheng med psykisk lidelser og ikke at de forklares med diagnosen. I et historisk perspektiv så har symptomer på psykisk lidelse blitt vurdert som en del av det å ha utviklingshemming. Begrepet diagnostisk overskygging blir brukt om dette fenomenet og sett på som en forklaring av underdiagnostisering.

Organisatoriske utfordringer handler blant annet om utfordring i organisering av tjenesteapparatet ved at spesialisthelsetjenestens ansvar er fordelt i to, en som har ansvar for de spesialiserte psykiatriske helsetjenestene generelt (psykisk helsevern) og en for personer med utviklingshemming (spesialisert habiliteringstjeneste). I tillegg kommer den største aktøren som er kommunen.

Les mer i artikkelen Psykisk helse: forskning.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om å legge til rette for god psykisk helse.

• Kommunen skal gjennom forskjellige instanser arbeide systematisk med å forebygge psykisk sykdom hos personer med utviklingshemming.
• Ved kjent psykisk sykdom skal helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med tjenestemottaker, eventuelt nærmeste pårørende, fastlegen og spesialisthelsetjenesten utforme oppfølgingstiltak (kriseplan) ved sykdomsforverring
• Kriseplanen skal gjøre det lettere å kontrollere sykdommen (deretter viser veilederen til hva kriseplanen bør inneholde)
• Virksomhetsleder skal sørge for at tjenesteytere kjenner igjen vanlige tegn på psykisk sykdom.
• Ved mistanke om psykisk sykdom hos tjenestemottaker skal virksomhetsleder sørge for kontakt med fastlegen. 
• Fastlegen skal i samarbeid med tjenestemottaker, eventuelt nærmeste pårørende og virksomheten kartlegge tjenestemottakers psykiske og somatiske helse, levekår og miljø.
• Det må vurderes om kommunen har egnet og tilstrekkelig tilbud og kompetanse, eller om det er behov for å henvise til spesialisthelsetjenesten.
• For å unngå feilbruk av psykofarmaka og sedativa hos personer med utviklingshemming skal fastlegen eller ansvarlig lege i spesialisthelsetjenesten gjøre en grundig utredning av tilstanden og behandlingen. Deretter viser veilederen til fem punkter legen skal vurderer vedrørende personer som står på antipsykotiske legemidler.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer om å legge til rette for god psykisk helse listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Helsedirektoratets veileder beskriver også hvilke aktører som bør samarbeide om behandling av psykiske lidelser for personer med ulik grad av utviklingshemming. Du kan også lese mer om dette i prioriteringsveilederen psykisk helsevern for voksne, og psykisk helsevern for barn og unge.

Personer med utviklingshemming som har psykiske lidelser omfattes av de alminnelige reglene i helselovgivningen. Loven skiller ikke på om det er utviklingshemming, psykiske lidelser eller en kombinasjon av dette som utløser rettigheter til bistand. Rettighetene til behandling er regulert i flere lovverk. I artikkelen Psykisk helse: lovverk og statlige føringer finner du lenker til sentrale lovverk og statlige føringer for psykisk helsearbeid i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.

Artikkelen Lovgrunnlaget for helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming og psykiske lidelser som er skrevet av professor emeritus Aslak Syse, utdyper nærmere rettsstillingen til personer med utviklingshemming og psykiske lidelser. 

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om å legge til rette for god psykisk helse?
Frambu har skrevet en artikkel om Selvbilde blant barn og unge med utviklingshemming. I artikkelen kan du lese hvordan selvbilde utvikles, og at tankene vi har om oss selv kan beskytte oss eller være risikofaktorer og føre til angst, depresjon og adferdsvansker.

Det psykiske helsearbeidet for barn og unge er et ansvar for kommunen som helhet. Det involverer alle kommunale tjenester som er i kontakt med barn og unge, og omhandler både forebygging og tverrfaglig samarbeid når noen har utviklet psykiske lidelser. Les videre om kommunens ansvar og mulighet når barn og unge får psykiske symptomer.

Barn og unge med utviklingshemming er spesielt sårbare for å utvikle psykiske vansker og atferdsvansker. Hva kjennetegner slike vansker hos denne gruppa? Hvorfor har disse barna forhøyet risiko for psykiske vansker? Og hva skal til for at barn og unge får den hjelpen de trenger? Dette er sentrale spørsmål som belyses i artikkelen Barn og unge med utviklingshemming og psykisk helse.

Forskning på psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming viser at de som har blitt utsatt for mobbing har fire ganger så stor sjanse for å ha depresjon, sammenlignet med dem som ikke har vært utsatt for dette. Studien viser også at en god kvalitet på omsorgstjenesten reduserer risikoen for depresjon hos de som utsettes for mobbing. Les mer om mobbing gir psykiske vansker hos personer med utviklingshemming.  

Hvordan kan miljøarbeid bidra til å tilrettelegge for livskvalitet og god psykisk helse? Artikkelen Forebygging av psykiske vansker tar for seg grunnleggende forståelse av kognitiv-, emosjonell og psykologisk fungering, og hvordan en forståelse av dette hos nærpersoner kan forebygge psykiske vansker hos personer med utviklingshemming. Det er viktig å ha fokus på individets forutsetninger, behov for en ytre regulering og tilgang på personer som fungerer som trygge støttespillere i hverdagen.

I kunnskapsbanken finner du eksempelartikkelen Samarbeid gir trygghet i bofellesskap som viser Kvam kommune sine erfaringer og arbeid med oppfølging av brukernes psykiske helse ved Kalhagen bofellesskap.

Med hele kommunepsykolog-hatten på tenker jeg forebygging, på å nå ut til flest mulig, jobbe systemisk med miljøet i tillegg til å utforske mulighetene for å tilpasse eksisterende tilbud til den enkeltes behov. Dette sier Karina Harkestad i en artikkel om kommunepsykolog.  

Psykoedukasjon er en modell som handler om å lære om egen helse for å kunne håndtere og mestre tilstand og sykdom. Du kan lese mer i fagartikkelen som er basert på forskning, Psykoedukasjon til personer med utviklingshemming. Du kan også lese om psykoedukasjon som behandling til personer med utviklingshemming som har depresjon og til personer som har angst.

I eksempelartikkelen, Psykoedukasjon - Samtale for å forstå seg selv bedre, kan du lese erfaringene fra Voksenhabiliteringen ved Nordlandssykehuset i å benytte psykoedukasjon overfor personer med utviklingshemming. I artikkelen kan du også lese om egne erfaringer i at metoden benyttes og ansatte i kommunen sine erfaringer. 

Denne artikkelen tar for seg sider ved påvisning og utredning av psykiske lidelser blant personer med utviklingshemming.

De psykiske lidelsene oppleves svært forskjellige, og alle psykiske lidelser kan gi bedre og dårligere perioder. Det kan være snakk om at symptomene kommer tilbake etter perioder med bedre fungering, eller at symptombildet vil kunne svinge såpass sterkt at det er snakk om faser. Artikkelen Psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming: faser, varseltegn og håndtering av kriser presenterer en sentral del av behandlingen av psykiske lidelser; det å kunne identifisere tegn på ulike faser i sykdomsforløpet. 

Traumebevisst forståelse (TBF) er en forståelsesramme hvor miljøarbeidet i seg selv blir en intervensjon. Miljøarbeid kan forstås som trivsels-, lærings- og endringsarbeid i det miljøet hvor personer med utviklingshemming til enhver tid befinner seg. En dynamisk forståelse av miljøarbeid anerkjenner utviklingshemmede som en selvstendig medvirkende part, og løfter frem relasjonen som sentral i dette arbeidet. En traumebevisst forståelse er grunnleggende relasjonell; tjenesteyters informerte blikk ser personen, tolker det som uttrykkes – og gjør et faglig kvalifisert valg i samhandling. Dette finner du mer om i artikkelen Traumebevisst forståelse som myndiggjørende praksis.  

Helsedirektoratets veileder viser til at tverrfaglig ambulerende oppfølgingsteam. I kunnskapsbanken har vi en eksempelartikkel om oppfølging og behandling av et ACT -team til personer med utviklingshemming og rusmiddelproblem. Aktørene opplever at ACT-team fører til bedre dialog, samhandling, og oppfølging. De uttaler at de kjenner hverandre og har lav terskel for å ta kontakt med hverandre. 

Fagstoff fra kunnskapsbanken om utviklingshemming og psykisk lidelse:

• Utviklingshemming og depresjon  
• Utviklingshemming og angst  
• Utviklingshemming og psykose  
• Utviklingshemming og traumelidelser  
• Psykisk helse hos personer med autisme og utviklingshemming  

Andre nettressurser

• I kunnskapsbanken har vi et eget område om psykisk helse.
• NAKU har sammen med Nasjonalt nettverk om utviklingshemming og psykisk helse laget tre temahefter om utviklingshemming og psykisk helse. Heftene har tema om grunnleggende psykisk helsearbeid, om ansvarsområdene til kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, hvordan de to helsenivåene samarbeider og forhold rundt medikasjon ved psykiske lidelse
• Kartleggingsbanken, Høgskolen i Bergen, Bergen kommunes etat for tjenester til utviklingshemmede og Habiliteringstjenesten Helse Bergen HF har i samarbeid laget en kartleggingsbank til bruk i arbeidet med å sikre gode tjenester til personer med utviklingshemming. Den inneholder kartleggingsskjema vedrørende psykisk helse.
• En oversikt over nasjonale og regionale kompetansesentre innenfor feltene rus og psykisk helse. Der finner du også lenke til Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse.
• Veiledere er et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten, de inneholder krav, forventninger og råd for hvordan man skal lykkes. Vi har samlet en rekke veilederen i artikkelen, Veiledere vedrørende psykisk helse, rus og samarbeid.

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om psykisk helse?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Fokusgruppen snakker om mobbing, og sier at man kan bli psykisk syk av det. De viser også til at ansatte må ha kunnskap om psykisk helse, og hvis man mister matlysten så er det viktig å blant annet sjekke den psykiske helsen. Kapittel 3.15 i rapporten handler om når man har det tungt. Der viser fokusgruppen til forventninger de har til personalet som blant annet informasjon om hva som skjer eller har skjedd, og at man har noen som er til å stole på og man kan si alt til.

Anne Jorunn Økland (40) har lese- og skrivevansker. Hun har et stort hjerte og bidrar lokalt, nasjonalt og internasjonalt på mange ulike måter. I reportasjen Egne erfaringer med å ha psykiske vansker forteller hun mer om hva som er viktig for henne for å kunne ha et godt liv og en god psykisk helse. I artikkelen ligger det også en film med Anne Jorun Økland.

TV Bra har en serie der du møter mennesker med ulike interesser og aktiviteter. Felles for de alle er at de har noe som er Bra i livet.

Boksing er bra i livet for Marie.