Kapittel 6
- 6.6 Legemiddelhåndtering

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

6.1 Fremme helsekompetanse

6.2 Årlig helsekontroll

6.3 Tegn på mistilpasning og sykdom

6.4 Medisinsk utredning, behandling, habilitering og rehabilitering

6.5 Psykisk helse

6.6 Legemiddelhåndtering

6.7 Munn- og tannhelse

6.8 Omsorg ved livets slutt

Denne siden er knyttet til føringen Kommunen skal bistå personer med utviklingshemming med legemiddelhåndtering i Helsedirektoratets veileder.

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om legemiddelhåndtering
Legemidler som blir brukt riktig er med på å bedre helse, livskvalitet og leveutsikter. Det er utfordringer knyttet til riktig bruk av legemidler og legemiddelfeil er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader i helsetjenesten.

Forskning viser at personer med utviklingshemming bruker mange legemidler. Mye tyder på at det oppstår legemiddelrelaterte problemer i forbindelse med medisineringen. Samtidig kan personer med utviklingshemming i mindre grad selv forklare helseplagene sine, og er avhengige av at nærpersoner, fastlege og andre kan bistå. Forskningen og rapporter viser også at det er mangler i den systematiske gjennomgangen og evalueringen av legemidlene, men det positive er at systematisk og tverrfaglig legemiddelgjennomgang kan bidra til økt pasientsikkerhet og redusere legemiddelrelaterte problemer.

Les mer i Legemidler: Forskning.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om legemiddelhåndtering.

Fastlegen:

• Skal koordinere legemiddelbehandlingen til innbyggerne på listen
• Skal oppdatere legemiddellisten

Virksomheter / kommunen:

• Må sørge for avtaler mellom fastlegen, tjenestemottaker, eventuelt nærmeste pårørende og virksomheten. Deretter viser veilederen til hva avtalen bør inneholde.
• skal ha skriftlige retningslinjer for hvilken kompetanse tjenesteytere skal ha for å utføre oppgaver knyttet til legemiddelhåndtering
• skal sørge for at tjenesteytere som utfører legemiddelhåndtering har nødvendig faglig kompetanse og erfaring.
• må sørge for opplæring og kursing
• skal sørge for skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering. Deretter viser veilederen til punkter for hva prosedyren skal sikre.
• All legemiddelhåndtering som skjer i virksomheter og av tjenesteytere skal være faglig forsvarlig, trygg og sikker. 
• Tjenestemottakeren skal få riktige legemidler, i riktig dose og til riktig tid.

Helsedirektoratets veileder viser også til at ved endringer i legemiddelbruken må alle aktuelle tjenester oppdatere sine lister. Når tjenestemottaker får oppfølging flere steder, for eksempel i hjemmet, hos fastlegen og på sykehuset, må legemiddellistene samstemmes.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer om legemiddelhåndtering listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Les mer om lovgrunnlaget i artikkelen Legemidler: Lovverk og statlige føringer.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om legemiddelhåndtering?
En studie av legemiddelbruken blant 40 personer med utviklingshemming i Oslo kommune viser at det ble utført seponeringer, justeringer eller endringer på en tredjedel av alle legemidlene pasientene var foreskrevet. Professor ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo Anne Gerd Granås ledet studien og mener det er behov for mer kunnskap om legemidler i tjenestene. Psykologspesialist Oddbjørn Hove hos Helse Fonna har også forsket på legemiddelbruken i tjenestene. Han har funnet at personer med utviklingshemming oftere går på medisiner, særlig psykofarmaka, men ofte er undermedisinert for andre lidelse. 

En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team med behandlende lege som en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger. På denne siden  finner du verktøy og sjekklister som er nyttige ved legemiddelgjennomgang.

Fokus på riktig bruk av legemidler er en del av satsningen i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24/7. På siden har de blant annet informasjon om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. 

Regelmessige helsekontroller er et viktig helseforebyggende tiltak for personer med utviklingshemning. Du kan lese mer om årlig helsekontroll i eget kapittel i nettressursen.

Når det gjelder medikamentering knyttet til psykiske lidelser vil flere personer med utviklingshemming kunne ha vansker med å ivareta sine egne behov. Det er derfor ekstra viktig at det rettes oppmerksomhet på ytre forutsetninger. De ytre forutsetningene må legges til rette for en praksis best mulig i samsvar med personens interesser og behov. Dette kan du lese om i artikkelen Psykisk helse: Medikamentering.

Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike tilstander som medfører en disposisjon til å kunne få gjentatte spontane epileptiske anfall. Epileptiske anfall oppstår fordi signaloverføringene mellom hjernecellene er forstyrret. Anfallene har svært forskjellige uttrykk ut fra hvor i hjernen de oppstår og hvordan de sprer seg. Epilepsi behandles vanligvis med legemidler samtidig som man forsøker å unngå anfallsfremkallende situasjoner. I artikkelen Utviklingshemming og epilepsi vises det til at Retningslinjene for epilepsi hos personer med utviklingshemming er i prinsipp de samme som for andre med epilepsi, men en del problemer krever særlig oppmerksomhet.

Andre nettressurser

• I kunnskapsbanken har vi et eget område om legemidler. Der kan du finne fagtekster, verktøy og videre ressurser i temaet.
• Helsebiblioteket driftes av folkehelseinstituttet og gir gratis tilgang til fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser for helsepersonell.
• Felleskatalogen – katalog om legemidler.
• Sykehusapotekene har laget en veileder for helsepersonell som omhandler administrering av legemidler i sonde/PEG. 
• Oslo universitetssykehus har utarbeidet en retningslinje for tabletter og kapsler- deling, åpning og knusing. På denne siden finner du informasjon og videre lenke til retningslinjen.
• Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell er et oppslagsverk om legemidler som behandlingsalternativ.  Boken er først og fremst beregnet på leger, men også annet helsepersonell kan anvende den.
• Statens legemiddelverk skal sikre at alle legemidler som blir brukt i Norge har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning. Legemiddelverket har blant annet en nettside med råd til helsepersonell om bruk av legemidler innen utvalgte tema.

Nyttige e-læringer

• Legemiddelhåndtering (samleartikkel til flere nettkurs). 

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om legemiddelhåndtering?  
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Fokusgruppen sier at det er viktig å få hjelp med medisiner, og at bivirkninger av medisiner kan føre til at man mister matlyst, og feil bruk kan føre til medisinene ikke virker. De forventer at fastlegen gir de riktige medisiner, og informerer slik at man forstår.