Kapittel 6
- 6.1 Fremme helsekompetanse

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

6.1 Fremme helsekompetanse

6.2 Årlig helsekontroll

6.3 Tegn på mistilpasning og sykdom

6.4 Medisinsk utredning, behandling, habilitering og rehabilitering

6.5 Psykisk helse

6.6 Legemiddelhåndtering

6.7 Munn- og tannhelse

6.8 Omsorg ved livets slutt

Denne siden er knyttet til føringen Kommunen skal arbeide for å fremme helsekompetanse hos personer med utviklingshemming i Helsedirektoratets veileder.

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om å fremme helsekompetanse
Kunnskap om hva som fører til livsstilssykdommer og sykdom er viktig i et helseperspektiv. Personer med utviklingshemming møter på utfordringer i helsefremmende arbeid og pasientopplæring. Dette handler om at de har mindre tilgang til informasjon om helse, og noen har mangler grunnleggende kunnskap om helse, og kan ha vansker med å forstå egne helseutfordringer. Det er stort behov for tilpasset informasjon og opplæring.

Pasientopplæring kan organiseres ulikt, og tilbys både på kommunalt nivå og spesialistnivå. Studier viser at rollespill, video og aktiviteter hvor deltakerne samhandler med hverandre gir god effekt på opplæringen. Forskningen understreker også at sosial støtte fra nærpersoner og ansatte er viktig for at opplæringen skal ha en langvarig effekt.

I 2017 gjennomførte NAKU en undersøkelse for å finne ut hvilke tilbud om pasientopplæring som finnes for personer med utviklingshemming i Norge. I artikkelen Pasientopplæring for personer med utviklingshemming kan du lese om tilbudet og mer om hva forskningen sier om pasientopplæring.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om å fremme helsekompetanse.

• Virksomhetsledere må sørge for at helsekompetanse er en del av planverk, målrettet arbeid, kultur og rutiner.
• Virksomhetsleder må videre sørge for at tjenesteyterne har grunnleggende kunnskap om helsekompetanse og holdninger som fremmer tjenestemottakernes helsekompetanse.
• Tjenesteyterne må være lydhøre og fange opp de signaler tjenestemottaker gir.
• I møte med tjenestemottakere fra andre land/kulturer og deres familie, må virksomhetsleder sørge for at tjenesteytere har kulturforståelse og kulturell sensitivitet
• Tjenesten må balansere tilbud om helseinformasjon for økt helsekompetanse opp mot andre hensyn, behov og verdier.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer om å fremme helsekompetanse listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

I artikkelen, Pasientopplæring for personer med utviklingshemming, viser vi til lovhjemmel for pasientopplæring av både spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om å fremme helsekompetanse?
I rapporten Pasientopplæring for personer med utviklingshemming- En statusrapport vises det til at tiltak på individnivå for å fremme helsekompetanse er å sørge for at opplæringen er tilpasset individuelle forutsetninger. Pasientopplæringen må også gjøre den enkelte aktiv og medvirkende i læringsprosessen, samtidig som nærpersoner innlemmes fra starten av og er støttepersoner også etter endt opplæring. Det er også en fordel om pasientopplæringen innlemmes i individuell plan for å sikre at tiltak blir iverksatt og man får nødvendig helseoppfølging. Her vil man også få en tydeliggjøring av samarbeid med andre instanser. På systemnivå må det være involvert personer som har fagkompetanse om utviklingshemming og som kan gi god veiledning, støtte og oppfølging av den enkelte.

Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK), velferdsteknologiske hjelpemidler og lettlest materiale kan bidra til å tilrettelegge for at personer med utviklingshemming kan ta valg og beslutninger i hverdagen og få et mer selvstendig hverdagsliv. Disse ressursene er også fine for ansatte å benytte i samtaler med personer med utviklingshemming. 

Psykoedukasjon er en modell som handler om å lære om egen helse for å kunne håndtere og mestre tilstand og sykdom. Du kan lese mer i fagartikkelen som er basert på forskning, Psykoedukasjon til personer med utviklingshemming. Du kan også lese om psykoedukasjon som behandling til personer med utviklingshemming som har depresjon og til personer som har angst.

I eksempelartikkelen, Psykoedukasjon - Samtale for å forstå seg selv bedre, kan du lese erfaringene fra Voksenhabiliteringen ved Nordlandssykehuset i å benytte psykoedukasjon overfor personer med utviklingshemming. I artikkelen kan du også lese om egne erfaringer i at metoden benyttes og ansatte i kommunen sine erfaringer. 

Kristiansand kommune har et prosjekt om bedre helseoppfølging av personer med utviklingshemming. Et av målene i prosjektet er økt observasjons- vurdering og handlingskompetanse. I prosjektet ser de at kompetanse om egen helse for personer med utviklingshemming økes. De kan sette mer ord på symptomer og lærer mer om blodtrykk ved at dette er noe som regelmessig snakkes om. Les om prosjektet i artikkel med tittel, Økt kompetanse på helse i Kristiansand. 

Fuelbox er et samtaleverktøy for å få til gode samtaler mellom mennesker. Verktøyet er fin å benytte i tjenestene til personer med utviklingshemming eller til andre som mottar tjenester for å finne gode løsninger sammen. 

Helsedirektoratets veileder viser til betydningen av at ansatte har kulturforståelse og kulturell sensitivitet i møte med tjenestemottakere fra andre land og kulturer, og i møte med deres familie.

Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Finnmark har skrevet en tekst om samisk språk- og kulturforståelse og likeverdige helsetjenester. De viser blant annet til samiske pasienters rettigheter, og samisk kulturkompetanse.

Oslo kommune beskriver hva de mener med likeverdige tjenester, og har metodebeskrivelser for systematisk mangfoldsarbeid.

Det kan være utfordrende å ta hånd om flyktninger med nedsatt funksjonsevne. Tjenestemottakere fra andre land eller med fremmedkulturell bakgrunn må møtes med kulturforståelse og kulturell sensitivitet. I artikkelen, Helse- og omsorgstjenestens møte med andre kulturer, kan du lese om Hammerfest kommune sitt arbeid. 

I artikkelen, Et kulturelt perspektiv på utviklingshemming, skriver professor Per Koren Solvang skriver om at utviklingshemmede utgjøre et kulturelt fellesskap, men også om at det kulturelle perspektivet handler om kulturelle uttrykksformer som teater, musikk og film der utviklingshemming tematiseres. 

Andre nettressurser
Folkehelseinstituttet viser til retningsendringen Hva er viktig for deg. På siden finner du informasjon om retningsendringen, filmer og videre materialet for bruk i arbeidet.

Nyttige e-læringer:

• Kapittel 5,6 om helsetjeneste og individuelle forhold i e-læring helseoppfølging av personer med utviklingshemming handler om egen helse - NAKU 
• E-læring om egen helse for mennesker med utviklingshemming Karde AS.
• E-læring om helse - Karde AS.
• E-læring om personlig hygiene - Karde AS.

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om å fremme helsekompetanse?
I rapporten fra NAKU, Pasientopplæring for personer med utviklingshemming – En statusrapport, finner du et kapittel om utviklingshemmedes syn på helsefremmende opplæring. Rapporten viser til en undersøkelse av Cardell (2015) som fant det å ha noe å gjøre ble beskrevet som viktig for god helse. Det å kunne bruke de evnene man har og oppleve en meningsfylt tilværelse, samt tilhørighet og muligheten til å være sammen med andre er også helsefremmende. Pasientopplæring i seg selv vil ikke ha noen effekt med mindre man får mulighet til å være aktiv og praktisere det man har lært i omgivelsene man har rundt seg. Å gi den enkelte mulighet til å vise hva man kan og hvilket potensiale man har, er helsefremmende i seg selv.

I artikkelen om psykoedukasjon til personer med utviklingshemming finner du et avsnitt som beskriver pasienterfaringer. I artikkelen står det blant annet, at alle deltagerne lærte mer om tidligtegn og klarte å identifisere minst fire tegn hos seg selv. De foretrakk visualisert informasjonsmateriale i tillegg til å snakke sammen. De fleste hadde med en kommunal tjenesteyter de kjent godt og hadde tillit til.

I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg gir personer med utviklingshemming innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Kapittel 3,14 i rapporten handler om helse og sykdom. Fokusgruppen sier at det et viktig å være med på møter om seg selv og om helsen sin. De viser også til at de ønsker å få informasjon om helsen, og at ansatte og lege forklarer ting på en enkel måte.