Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn

Kapittel

2

Innføring i artikler fra CRPD

Ressurser knyttet til CRPD og rettighetsopplæring.

  • Forside
  • Temaside om CRPD og rettighetsopplæring
  • Innføring i artikler fra CRPD
  • 2 - 4
Side 4 av 10

Innholdsfortegnelse

1. Før du starter2. Innføring i artikler fra CRPD
3. Metoder og øvelser til opplæring4. Ekstra ressurser

Kapittel 2
- 2.4 Artikkel 19 om retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
3. juli 2020. Sist oppdatert: 3. juli 2026
I dette kapittelet finner du informasjon om:  
 
2.1 Artikkel 1, 2 og 3 – formål, definisjoner og generelle prinsipper
2.2 Artikkel 9 – tilgjengelighet
2.3 Artikkel 12 – likhet for loven
2.4 Artikkel 19 – retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet
2.5 Artikkel 21 – ytringsfrihet og tilgang til informasjon
2.6 Artikkel 24 – utdanning
2.7 Artikkel 25 og 26 – helse, habilitering og rehabilitering
2.8 Artikkel 27 – arbeid og aktivitet
2.9 Artikkel 29 – deltakelse
2.10 Artikkel 30 – deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett

 

Hva handler artikkelen om?

Denne artikkelen handler om retten mennesker med nedsatt funksjonsevne har til å leve et selvstendig liv og være inkludert i samfunnet, på lik linje med andre. Det innebærer at man skal ha mulighet til å velge hvor og med hvem man vil bo, og ikke måtte bo i bestemte boformer. Artikkelen krever også tilgang til nødvendige tjenester slik at man kan leve et selvstendig og aktivt liv. Artikkel 19 i CRPD berører flere områder som kommunen jobber med. Artikkelen gjelder ikke bare boligpolitikk, men også for eksempel organiseringen av helse- og omsorgstjenester og andre kommunale tjenester, fordi de kan påvirke innbyggernes muligheter for selvbestemmelse. Dersom bolig, omsorgstjenester og arbeid/dagaktivitet er organisatorisk eller geografisk knyttet sammen, kan det være vanskelig for den enkelte å bytte jobb/dagaktivitet uten samtidig å miste bolig og assistenter. Det kan også gjøre det vanskelig å flytte uten samtidig å miste jobb og omsorgstjenester. Eksempler på tiltak er:

  • Å sikre retten til å velge mellom ulike bosted og boform, og hvem man vil bo sammen med
  • Å tilby nødvendige tjenester i hjemmet og i lokalsamfunnet (for eksempel praktisk bistand og personlig assistanse)
  • Å sikre tilgang til fellesskapsbaserte tjenester og tilbud som er tilgjengelige for alle

 

Hvorfor er den viktig?

Artikkel 19 er spesielt viktig for personer med utviklingshemming fordi mange fortsatt opplever begrensninger i hvor og hvordan de kan bo og leve. Uten gode tjenester og reell valgfrihet. Denne artikkelen understreker at personer med utviklingshemming har rett til å bestemme over eget liv og være en del av lokalsamfunnet. Understreker at personer med utviklingshemming skal ha likestilte muligheter til selv å bestemme hvor, med hvem og hvordan de vil bo og få støtte til å mestre hverdagen. Det innebærer også tilgang til fritidsaktiviteter, sosiale arenaer og nærmiljø på lik linje med andre. Når tjenestene tilpasses den enkelte, styrkes selvstendighet og deltakelse. Artikkel 19 bidrar til å motvirke isolasjon og institusjonslignende løsninger, og fremmer inkludering, selvbestemmelse og livskvalitet.

 

Hvordan jobbe med artikkelen?

Forslag til ulike metoder og verktøy du kan benytte for å jobbe med artikkel 19. Du finner nærmere beskrivelse av disse i kapittel 3.

  • Undervisning og samtaler med utgangspunkt i powerpoint om artikkel 19. Du kan redigere og tilpass denne til dine deltakere og lokale forhold. Legg gjerne til filmer, metoder, verktøy, bilder og symboler som passer til tematikken i artikkelen.
  • Snakkebobla
  • Medbestemmelsesplakat
  • Se filmer for å starte refleksjon om artikkel 19.  Filmer om "å ta valg og bestemme i eget liv" finner du i kapittel 3, side 4: Øvelser for refleksjon.  
  • Tre caser som kan knyttes til artikkel 19. Fra kapittel 3, side 4 metoder for refleksjon: "Valg av bosted", "selvstendighet". eller "deltakelse i samfunnet".
«
Side 4 av 10
»
Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2020) "2 - 4" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 3. juli 2026, lest 1. september 2026). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/2-4
Del artikkelen:
 

Helseoppfølging av personer med utviklingshemming

Mange personer med utviklingshemming går med helseplager som ikke blir oppdaget og derfor ikke behandlet. Ved å gjennomføre opplæringen vil du få økt kunnskap og oppmerksomhet om disse forholdene.

Gå til kurs
Estetisk collage knyttet til helseoppfølging av personer med utviklingshemming

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Linda Barøy 

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2026 NAKU