NAKU har vært bidragsyter på Oslo kommunes #HUSK- konferanse. Vi har også vært med i arbeidsutvalget til et nettverk for nøkkelpersoner i bydelene i Oslo sine tjenester til personer med utviklingshemming. Dette har gitt oss anledning til å samarbeide med fagpersoner i Velferdsetaten i landets hovedstad og vi har sett litt nærmere på hvordan de jobber. Særlig interessant har det vært å se innsatsen de har lagt ned i å utvikle kompetansen til tjenesteyterne i etaten. Vi spurte om vi kunne ta en nærmere prat med Erlend og Inez om dette arbeidet. Denne artikkelen er et resultat av samtalen. 

Inez Veronika Nordseth-Antonsen er vernepleier og jobber som fagkonsulent på Holtet bosenter og verksted og har vært med i prosjekt kompetanseheving fra starten. Det har også Erlend Hoff Bystrøm som er seksjonsleder i Ullevålsveien 34 og prosjektleder for jobb 34. 

Velferdsetaten i Oslo gir byomfattende tjenester til personer med utviklingshemming. De har både tjenester i hjemmet og dagtilbud. Etaten er blant annet kjent for birøkting og kafedrift. Det er først og fremst bydelene i Oslo som har ansvar for tjenestene til utviklingshemmede. Velferdsetaten skal i stor grad tilby tjenester der bydelene synes det er vanskelig å etablere egne tjenester. Dette gjelder eksempelvis tjenester til tjenestebrukere med et komplekst behov for tjenester. Bydelene kan søke inn tjenestebrukere når det er ledig kapasitet i Velferdsetaten og etaten blir også kontaktet av bydeler ved behov. 

For noen år tilbake opplevde de et behov for å styrke arbeidet med kompetanseutvikling i tjenestene og igangsatte et kompetanseprosjekt.

-Det var definitivt for å være tydeligere. Vi snakker ofte om at vi vil det eller vi vil det, men hvis de forventningene ikke er tydelig informert om til de som skal utføre arbeidet, så sier det seg selv at vi ikke gir tilfredsstillende og gode nok tjenester, sier Erlend om noe av grunnlaget for prosjektet. 

-Tidligere var det veldig høyt fokus på kapittel 9 og fokus på atferdsanalyse, men forventningene var ikke klare og tydelig og det ble litt for mange tilfeldigheter.

Kompetanseprosjektet som ble satt i gang var i utgangspunktet tenkt for tjenestene til tjenestebrukere i deres egne tjenester.

-Vi er ikke bedre enn det svakeste ledd, og ønsket å heve grunnkompetanse i tjenestene, sier Inez.

Alle tjenesteyterne skulle ha grunnleggende kompetanse blant annet i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 som er et lovverk som alle må kjenne til. Det var også viktig at arbeidet var likestilt mellom de ulike tjenestestedene slik at en hadde det samme felles faglige grunnlag. 

De startet prosjektet med idemyldring. Det kan være en utfordring å velge tematikk for eksempelvis kompetansehefter i et felt der det er ulike faglige retninger og mange ulike tema som er viktig for å yte gode tjenester.

-Vi hadde 12-13 tema og endte opp med 4, forteller Erlend.

Det tok litt tid å bestemme seg, men det var noen klare fellesnevnere for de tjenestestedene som deltok i prosjektet. Det var ikke tradisjon for samarbeid mellom de ulike tjenestene i Velferdsetaten, men dette er blitt mye bedre etter prosjektet. Det lå blant annet en forventning om at alle deltakerne skulle delta annenhver torsdag i 3 timers møter.

-Dette var en tydelig suksessfaktor for at vi fikk det til. Vi hadde fremdrift hele tiden, forteller Inez. 

Det måtte produseres arbeid mellom disse dagene. Her var det skriftliggjøring, lese seg opp, undersøke, lage spørreskjema. De hadde også et seminar der deltakerne ble kjent. Det var viktig å bli godt kjent når en skulle arbeide med dette.

-Vi skulle ha ganske stor takhøyde på diskusjonene, forteller Inez videre. 

Prosjektgruppen bestod av to ledere, fagkonsulenter og miljøterapeuter. Prosjektet varte i 3 år frem til 2017. Etter dette ble det overlatt til drift og et fagråd, og arbeidet har fortsatt med å produsere faghefter, kurs og konferanser. Fagrådet består av medlemmer fra prosjektet og andre ressurser.

Det er viktig å sikre at prosjekt blir overført til drift slik de har klart i Velferdsetaten i Oslo kommune.

Prosjektet var i stor grad finansiert av interne midler, samt noe fra fylkesmannen. De søkte på andre midler, men fikk blant annet til svar at slik kompetanseheving bør sees på som vanlig drift. Dette har gjort at de hele tiden er avhengig av engasjerte og ivrige medarbeidere. 

-Dette blir jo oppå alt annet en skal gjøre, og da er det jo bare å finne frem til de duracell -kaninene som bare jobber, jobber og jobber når dette arbeidet skal utføres i tillegg, sier Erlend.  

-Det handler kanskje om kjemi også, at man kanskje har et ønske om å bevege seg i samme retning, og ikke minst et ønske om at det skal skje noe som er bedre og høyere kvalitet på enn andre ting. Vi har jo lyst til å være skikkelig god til det vi gjør, fortsetter han. 

-Tror ikke en har det like gøy om man ikke brenner for det. Det gir oss noe tilbake. Det lønner seg å si ja. Kanskje får en ikke det alltid som en vil, men hvis en ikke sier ja så kan en ikke være med å påvirke hvordan utfallet blir, sier Inez.

Kompetanseprosjektet og det etterfølgende arbeidet i Velferdsetaten i Oslo kommune har altså resultert blant annet i kompetansehefter, kurs og konferanser. 

Kompetanseheftene har de brukt mye tid på. Det er gitt ut 4 hefter med 4 forskjellige tema. Heftene kan du laste ned som pdf ved å trykke på lenken eller bildene. 

• Kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven
• Atferdsanalyse
• Etikk og profesjonelle ferdigheter
• Helse og diagnoser

Alle heftene, bortsett fra det siste, er delt inn i ulike nivå. Tanken er å differensiere hvilken kunnskap en kan forvente at ansatte i ulike roller skal ha. 

Heftene skal være lett tilgjengelig, eksempelvis når en har ledig tid, som et oppslagsverk. Heftene gir også føringer for kurs som er et annet tiltak igangsatt som følge av kompetanseprosjektet.

Alle ansatte må gjennom kurs på 3 timer som er knyttet til de enkelte heftene. 

Heftene ligger ute i EQS kvalitetshåndteringsprogrammet Oslo kommune bruker for rutiner og avvik. Alle som jobber i kommunen, ikke bare dem som jobber i Velferdsetaten, som har tilgang på dette programmet har også tilgang på heftene. Heftene er tenkt at kan brukes i alle bydeler i Oslo. På den måten bidrar Velferdsetaten som en fagetat for tjenestene også utover de tjenestene de selv drifter. 

Selv om heftene kan brukes av hele kommunen, presiserer Inez og Erlend at det også kan være viktig å være med i slike prosesser som det å utvikle slike hefter er.

- Utviklingsarbeidet har blant annet medført at dette har vært tema på seksjonsledermøter hver fjerde uke der ledere fikk løpende innblikk i prosessen. Dette bidrar til å styrke lederforankringen. Det å føle på at en har vært med å bidra gjør også at en får et annet forhold til materialet og gjør noe med hvordan en tilnærmer seg det. Det kan være vanskelig å forstå hvor mye arbeid som ligger bak om en ikke har vært bidragsyter selv. Det var også lettere å utvikle kurs da vi hadde jobbet så mye og så godt med tematikken når vi utviklet heftene, forteller de. 

Pårørende har også vært involvert i utviklingen av særlig heftet om etikk og profesjonelle ferdigheter. Dette opplevdes som svært positivt. Pårørende og tematikk knyttet til samarbeid med pårørende har også vært tema for konferansene de har avholdt som et resultat av kompetanseprosjektet. Høsten 2019 ble den tredje #HUSK konferansen arrangert med over 300 deltakere, og nå er de i gang med planlegging av #HUSK2021. Denne gangen blir konferansen digital, og kan spres utover Oslo kommunes grenser. 

Arbeidet med konferansene startet egentlig som en markering av at Holtet bosenter og verksted var 30 år. Gjennom planleggingen så de at det fantes mye godt arbeid i etaten som de ønsket å vise frem.

-Det er ikke vårt arbeid, men noen andre kan få lov til å stå skinne litt på scenen for det gode arbeidet de gjør, sier Inez. 

Dette har også vært en rød tråd i de 3 konferansene som er avholdt. En konferanse som både gir et teoretisk bakteppe og ikke minst viser eksempler på godt faglig arbeid både i etaten og etterhvert også i andre deler av kommunen. Konferansen er blitt en arena for nettverksbygging, faglig påfyll og inspirasjon for ansatte i tjenestene til utviklingshemmede i hele hovedstaden. Det siste året har de også åpnet opp for deltakere i nærliggende kommuner, samt at samarbeidspartnere som habiliteringstjenesten selvsagt er invitert. 

For arrangørene har det vært viktig at dette ikke er noe etaten skal tjene penger på. Det er en utfordring å sikre at flest mulig ansatte kan delta på slike arrangement. #HUSK gjør det mulig at mange fra hvert tjenestested kan delta sammen. 

-En ting er kompetansebygging, men nettverksbygging er også viktig. Vi får mange positive tilbakemeldinger og det er artig å jobbe med. Fjorårets innslag med Geir Lippestad var et stort høydepunkt. Jeg har aldri vært borte i en sal som er så stille, forteller Erlend. 

Til slutt lurer vi litt på hva de største utfordringene med kompetanseheving og kompetanseutvikling i denne type tjenester er. Her er begge samstemte på at tid er en viktig og mangelfull ressurs. Erlend forteller at de er avhengig av å finne effektive måter å gjøre ting på. 

-Kravene blir større og større, eksempelvis knyttet til kapittel 9, og det er utfordring både med ressurser og tid, og balansen er vanskelig.

-Det er også en utfordring å nå ut til alle. Særlig å nå ut til nattevaktene kan være vanskelig på grunn av tidspunkt de jobber på. Vi trenger at også de er kunnskapsrike, fortsetter Erlend.

De forteller også at de fleste med deltidsstillinger er studenter, og at det er viktig å ikke sette opp kurs i eksamensperioder. De merker også forskjell på engasjement rundt kurs og kompetanseheving. Noen trenger å spe på inntekten, mens andre brenner veldig for brukergruppen og kanskje også er fagnerder. Inez og Erlend forteller at det kan være vanskelig å treffe alle, men at kursene er lagt opp med mye gruppearbeid som engasjerer uansett forhåndskunnskap og engasjement. 

Inez og Erlend fra Velferdsetaten forteller til slutt at de fortsatt ser på nye muligheter for utvikling og kompetanseheving. 

-Det er ingen hemmelighet at vi liker å se muligheter ettersom ting endrer seg, avslutter de.