Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt
Bruk av tvang og makt er inngripende uansett, ikke minst når det skjer som ledd i offentlige tiltak og tjenester hvor siktemålet er å støtte og hjelpe vedkommende i å løse hverdagsoppgaver eller å utvikle seg. Det tillitsforholdet en relasjon mellom personen og den ansatte må bygge på, krever gjensidighet og respekt. Spørsmålet: «Hva bestemmer jeg, - og hva bestemmer andre?» melder seg raskt. I faglitteraturen og lovgivningen handler dette spørsmålet blant annet om selvbestemmelse. NAKU har på oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), undersøkt hvordan utviklingshemmede selv opplever denne situasjon, og gjennom det forsøke å besvare spørsmålet om hvordan en konstruktiv selvbestemmelse hos personer med utviklingshemming kan bidra til å redusere bruk av tvang og makt?
Noen ganger kan makt være godt synlig, andre ganger kan den nærmest være usynlig og i mindre grad kommunisert. Det er en viktig oppgave å peke på og undersøke ulike maktforhold som påvirker brukere og pasienter i Norsk lovgivning.
Å bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og for egen identitet. Forskningknyttet til personer med utviklingshemming har internasjonalt og nasjonalt stort sett dreid seg om undersøkelser basert på informasjon gitt av ansatte, familie eller fra observasjoner. Utviklingshemmedes egne tanker og stemmer har i liten grad blitt hørt og det har heller ikke vært fokusert på. Forskningen har en tendens til å dreie seg «om» i stedet for «med». Vi har gjennomført intervju av utviklingshemmede i en samtaleliknende form.
Informantene
Informantene har ulikt erfaringsgrunnlag foruten at de alle tilfredsstiller designet som kan forstås som et nåløye for å delta i studien. 7 av informantene har erfaring med å ha vedtak om bruk av tvang og makt som innbefatter fysisk tvang. Dette forstått som tvang og makt der kommunalt personale går inn og benytter fysiske tiltak som holding, nedlegging og isolasjon for å hindre vesentlig skade. Omfanget av den fysiske tvangen er også ulik, både i forhold til omfang og alvorlighetsgrad. 6 av informantene har vedtak som omfatter tvang og makt i forhold til tilbakeholdelse av matvarer inkludert drikke, foruten vann.
Hva sier utviklingshemmede som har erfaring med å ha vedtak om tvang og makt?
Alle de 13 personene vi intervjuet er i en situasjon der de er prisgitt hva personalet mener og tror. Mange av informantene har innfunnet seg med dette og kan forklare dette på ulike måter og fremstår også som trygg i sitt eget liv. Samtidig som de ser ut til å mangle vesentlig informasjon som kan føre til at de i større grad vil være i stand til å delta som en primær aktør i sitt eget liv. Andre er mer ambivalente og kan også forstås til å være i opposisjon til personalet. Denne opposisjonen fører også til konflikter og innstramminger fra kommunen.
Begrepet selvbestemmelse er for flere av informantene ukjent, men det begrepet som de alle sammen har et forhold til er «å bestemme selv». Alle kan fortelle at de liker å bestemme selv.
Det ser ut til å være uklart for stort sett alle informantene vi har snakket med at det å bestemme selv er en rettighet som står i norsk lovgivning (rettsgode). I liten grad finner vi i denne studien at informantene har fått informasjon som er tilrettelagt på en slik måte at de har forstått opplysninger om de vedtak kommunen har fattet om bruk av tvang og makt eller at de har deltatt i utformingen av disse vedtakene.
De som blir eller har vært utsatt for fysisk tvang og makt benytter benevnelser som kan sies å ligge innenfor samme kategori når de skal beskrive hvordan tvangen har vært/er. Ordene som mange brukte for å beskrive tvangen var vondt, redd, pyton og håper det ikke skjer igjen. I forhold til å forstå hvorfor det var fattet vedtak eller hvorfor personale bruker fysisk tvang er forståelsen mer delt.
Når vi beveger oss inn på spørsmål som dreier seg om andre løsninger til tvang og makt har flere av informantene selv løsninger eller ønsker om å finne løsninger som er annerledes enn hva som kan se ut til å være praksisen i dag.
En powerpoint som oppsummerer rapporten kan lastes ned fra denne lenken.
Studien er finansiert av Bufdir og kan lastes som elektronisk rapport fra lenken under.
