Ansvarsreformen
NTNU samfunnsforskning ved Tøssebro og Wendelborg utga en rapport i 2021 på bakgrunn av kartlegging av bosituasjonen for personer med utviklingshemming. I rapporten viser forfatterne tilbake til føringer fra ansvarsreformen om at en bolig skulle ha en normal standard, og som viste til kriteriene som benyttes i boliger for en-person-hushold (HB-1255, 1993). I disse kriteriene innebar dette at leilighetene skulle være «fullverdig leilighet med kjøkken, bad, stue og soverom, og at den burde være på minst 55 kvadratmeter. I bofellesskap kunne en se størrelsen i sammenheng med eventuelle fellesareal, men den egne leiligheten kunne ikke være mindre enn 40 kvm» (s. 46).

Du kan lese rapporten «Utviklingshemmetes bosituasjon 2021» på NTNU Samfunnsforsknings nettside.

Veilederen, Gode- helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming
Veilederen viser i kapittel 4 Livsfaser og overganger til anbefalinger i Husbanken når det er snakk om samlokalisering.  Her står det at Husbanken anbefaler «små bogrupper med fra fire til maksimum åtte boenheter».

Videre vises det til følgende, «Boenhetene bør plasseres i ordinære bomiljøer, slik at prinsippene om normalisering og integrering ivaretas. Ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte». Les mer i veilederens kapittel 4.4, Kommunen skal bistå personer med utviklingshemming i valg, utforming og tilrettelegging av bolig.

Veilederen tar ikke opp hvilke rom en bolig skal inneholde. Prinsipper om normalisering og integrering som veilederen viser til, stammer imidlertid fra Ansvarsreformen og er prinsipper som fortsatt er førende. Her er det viktig å reflektere over hva som er normalt for «folk flest» i samfunnet ellers, og at dette gjelder også for personer med utviklingshemming.

Rapport fra likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) om institusjonaliseringspreg
LDO hadde en gjennomgang av 117 klagesaker som gjaldt bolig i 2022. LDO fant eksempler på at sentrale livsområder som hvile og søvn, arbeid og fritid blir organisert innenfor ett og samme sted. De viser til at det er grunn til bekymring når dette sammenholdes med graden av samlokalisering, fellesarealer og fellesfunksjoner, fordi det tilsier at boligene kan få et institusjonelt preg.

Det står mer om rapporten i artikkelen Kunnskap om store bofellesskap og boformer i kunnskapsbanken.

Husbanken
Når det gjelder Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger står det ikke noe presist om kjøkken, men det står at boligen/bygget det søkes tilskudd til ikke skal ha et instruksjonslignende preg. Mangel på kjøkken må kunne hevdes gir boligen/bygget et preg av institusjon.

Om man ser til Husbankens sine låneordninger er føringene mer tydelig på hva en bolig skal inneholde. Der står det følgende, «Hver bolig skal oppfylle følgende krav til en selvstendig boenhet: egen inngang, stue, kjøkken, soverom, bad og toalett». Det presiseres at en fullverdig enhet inkluderer kjøkken og bad.

Husbanken har utviklet en nettside med boliginformasjon til personer med utviklingshemming. Les mer i en artikkel i kunnskapsbanken. Det er også utviklet en lettlest utgave av informasjonene. Lenke til lettlest utgaen ligger i artikkelen vist til ovenfor.

Flere bør få muligheten til å eie egen bolig
Vi vil også vise til at gjeldende norsk boligpolitikk vektlegger styrking av eierlinjen til personer med utviklingshemming. I den nye boken «Veien fram til egen bolig» (Husbanken, 2024) finnes det eksempler på bofellesskap og borettslag med fellesskapsløsninger for kjøkken, for å kunne lage mat og spise sammen. Dette er først og fremst ment som et sosialt tiltak og skal ikke gå på bekostning av muligheten til å lage mat på eget private kjøkken.

Les mer om boken «Veien fram til egen bolig».