Kartleggingen i Bergen skjer i et samarbeid mellom forvaltningsenheten og tjenestekoordinatorer, som er dem som har kontakten direkte mot familiene. Foreldre sammen med brukere blir tidlig invitert inn i prosessen. Målet for Bergen kommune er å etablere de første samtalene fra brukeren er 15 år, selv om de ikke kan søke før de er fylt 18 år.

– Det handler om at både kommunen, pårørende og brukere kan forberede seg til når det blir aktuelt å flytte til egen bolig. Dette er en kartlegging av fremtidig boligbehov som er satt i system. Vi bruker et skjema som fylles ut sammen med bruker, familie, pårørende eller i noen tilfeller verge, sier Kostovska.

Kartleggingsskjemaet identifiserer funksjonsbeskrivelse og ønsker, som for eksempel hvilken bydel eller område brukeren ser for seg å bo i. Kartleggingen brukes av kommunen til å planlegge fremtidige boliger for tre ulike kategorier, henholdsvis boliger for multifunksjonshemmede, for de med større atferdsutfordringer eller de med lettere utviklingshemming.

I tilknytning til kartleggingsskjemaet er det laget en form for veileder som forklarer fremgangsmåten inn mot arbeidsprosessene.

Behovet endres over tid
I følge driftsrådgiver Bjørn Solberg handler det om å dimensjonere Boligløftet, Bergen kommunes satsing på å bygge kommunale boliger, og samtidig kunne møte brukernes behov. Boligløftet ble lansert i 2018.

– Vår første utfordring er fremtidens boligbehov. Når man blir eldre, trenger man kanskje noen andre hjelpemidler når man blir 65 sammenliknet med når man var 30.

Kartleggingsskjemaet avdekker også behov for velferdsteknologi og smarte, digitale løsninger. Smart omsorg og digitalisering er noe Bergen kommune satser på. Som rådgiver i tjenester for utviklingshemmede Torill Kvamme sier: – Dette er fremtiden. Velferdsteknologi er kommet for å bli.

Den systematiske kartlegging som Bergen kommune har tatt i bruk, skaper mange gode samtaler. Både ansatte, brukere og pårørende får aha-opplevelser. Ikke minst får brukere og pårørende en bekreftelse på at tjenesten er der allerede på et tidlig tidspunkt, selv om innflyttingen kan ligge mange år frem i tid.

– Dette er et tilbud. Ingen må gjennomføre kartlegging fra de er 15 år, understreker Kvamme.

– Noen mener kanskje at det er litt tidlig, men for mange gir det en følelse av at de får være med på prosessen. Tilbakemeldingen har vært unisont positiv.

Må ivareta mange behov
Sjef for Seksjon for tjenester til utviklingshemmede Marit Hagevik trekker frem at kommunen har fått mer ut av kartleggingsprosessen enn en hadde trodd på forhånd. Nytteverdien er ikke minst stor fordi dette er et dynamisk verktøy som lar seg tilpasse en dynamisk tjeneste konstaterer hun. Det tilpasses også etter hvert som en ser forbedringspotensial, og med jevne mellomrom gjennomføres en systematisk evaluering av kartleggingen.

Selv med den tidligere kartleggingsprosessen vet ikke Bergen kommune hvem som kommer til å flytte inn i nye boliger som bygges. En bolig blir først tildelt når tjenesten har fått en dato for når boligene vil være innflytningsklare forteller Sebastian Michelsen, rådgiver i Seksjon for bolig og områdesatsing.

– Da er vi kommet så langt i prosessen at vi ikke kan gjøre de veldig spesielle tilpasningene. Men vi tilrettelegger for at alle leilighetene vi bygger skal være klargjort for å montere for eksempel takskinner for takheis, forklarer han.

– Alle leiligheter blir installert med elektroniske låser, som også kan utvides til å registrere om personen går ut eller inn av leiligheten. Vi ser også på andre funksjoner som vi kan ta inn når vi vet hvem som skal inn i leiligheten.

Han er trygg på at kommunen gjør det som er mulig for å møte brukernes behov. Det legges stor vekt på at boligene ikke skal ha institusjonspreg. Kartleggingen bidrar til å få til best mulig gruppesammensetning i de forskjellige bofellesskapene.

Fornøyde tjenestemottakere
Olivera Kostovska forteller at hun dagen før hadde møtt en bruker som var flyttet inn som den første i et nytt bofellesskap. Både mor og bruker var svært fornøyd forteller hun. Det er en suksesshistorie som viser verdien av tidlig kartlegging.

– Beboeren angret ikke et sekund på valget og måten det var gjort på. De opplevde at de ble tatt på alvor fra kartleggingen startet til innflytting. Brukeren stortrives, sier hun.

– Noe av suksessen skyldes ikke minst at vi får brukeren med i prosessen så tidlig – og de gode samtalene underveis, der vi er åpne på det vi ikke klarer å få til og hvilke utfordringer som ligger der. Det gir trygghet på at dette skal vi klare sammen. Vi er veldig opptatt av at vi er sammen om dette og vil det beste.

Noen ganger kan forventingene være urealistiske både fra kommunens side og ikke minst fra pårørende og brukere. Prosessen bidrar til å avstemme og avklare forventninger og hva som er mulig å gjennomføre. Den fremmer realisme og et sluttresultat som blir bra for alle parter. Kartleggingsskjemaet er realitetsorienterende.

– Tidligere har vi for eksempel ikke snakket med brukere eller pårørende om hvilket område de ønsker å bo i. Da tenkte vi at det viktigste var bare å få en bolig. Nå viser det seg lokalisering har vært en del av suksessen, legger Torill Kvamme til.

Fortsatt venteliste
I dag er det kø for å komme inn i en kommunal leilighet, men Bergen har et mål om at i 2025, når Boligløftet skal sluttføres, vil den store køen være borte. Ifølge Marit Hagevik medfører den knappe tilgangen til boliger en stor driftsutfordring. En del av utfordringer knytter seg til at noen tjenestemottakere har behov for å få sine helse- og omsorgstjenester i bofellesskap, og må gis prioritet. Dette utfordrer rekkefølgen i boligtildelingen som ikke nødvendigvis passer inn i tanken om en ideell sammensetning.

– Bergen er den kommunen som er størst på botilbud i bofellesskap. Vi har 5-600 mennesker boende i bofellesskap. Jeg vet vi tilstreber, og tror vi er god på, å velge best mulig sammensetning. Vi har et eget prioriteringsutvalg som gjør gode vurderinger og prioriteringer basert på sammensetning og de enheter som er tilgjengelige, sier Hagevik.

– Boligløftet i Bergen har ført til flere fornøyd brukere og resultert i at frafallet er lite. Heldigvis. Det er gledelig at utviklingshemmede trives der de bor og blir boende, sammen med det faktumet at de har oppnådd en betydelig lenger levealder.

Per i dag står 93 personer i kø for en bolig, i tillegg til 22 personer som står på vent for å flytte til en annen bolig. Videre er det 9 personer som står på venteliste, men som skal inn i privatinitiert samlokalisering. Der er det foreldre som står for utbygging. Hagevik tror at presset vil dempe seg slik at det etter hvert vil bli en mer naturlig turnover i boligmassen.

Politisk vilje
Innen 2025 vil Bergen ha bygget 90 nye leiligheter. Totalt har Bergen 79 kommunale bofellesskap, i tillegg til boliger eid av ideelle stiftelser. Slik har Bergen totalt nærmere 100 bofellesskap spredt innenfor bygrensen tilgjengelig for tildeling.

Fire ganger i året arrangerer kommune brukermøter der en tar status på ventelisten og går gjennom de prosjektene som er i gang. Det bidrar til at brukerne blir aktivt involvert i byggeprosjektene og hele prosessen.

– Bergen ligger ikke bakpå i forhold til boliger for utviklingshemmede. Særlig viser omfanget av boligtilbudet at vi ligger langt fremme. Det skyldes ikke minst en tydelig politisk vilje til å ta vare på utviklingshemmede i Bergen, konkluderer Hagevik.