Rapporten presenterer erfaringer med både prosess og boligløsning.

Spørsmålet er: Hvordan kan kommunene støtte og bidra, og hva er erfaringene med de ulike løsningene som er prøvd ut? I rapporten drøftes det også om det å eie egen bolig i seg selv sørger for deltakelse og samspill med andre i et nabolag. Trenger vi også andre tiltak?

Husbanken muliggjør boligkjøp 
Finansieringsmodellen til Husbanken gjør det mulig for personer med utviklingshemming å kjøpe bolig på det ordinære boligmarkedet, men det framkommer at det kan være en kompleks og ressurskrevende prosess. Dette til tross for at private utbyggere i alle tilfeller framstår som velvillige og imøtekommende.

Kommunen kan derfor legge til rette for gode prosesser på ulike måter, for eksempel ved at kommunen legger til rette for leie for at beboerne senere kan kjøpe, eller ved å koordinere informasjon og veiledning på tvers av etater i kommunen. Beboerne trenger oftest både en bolig og et tjenestetilbud. På disse måtene kan det gjøres enklere for foreldre å etablere slike løsninger vises det til i rapporten. 

Erfaringer fra flere kommuner
Rapporten viser til erfaringer fra kommunene, Tromsø, Trondheim, Bergen, Stjørdal, Stange og Bærum. 

I Trondheim kommune så erfarer rådgiverne at å leie før eie forenkler prosessen og gjør den mer fleksibel med tanke på overgangen fra å flytte hjemmefra til egen bolig. Dette gjelder innenfor områder som selvstendighet, ansvar og økonomi. I Trondheim blir ikke boligkjøperne bare tilbudt en bolig. Det holdes åpen visning, der de selv kan se og vurdere hvor de ønsker å bo. 

I Stange kommune opplever en far å få et godt tilbud. Kommunen sto for byggingen, men boligen ble overført til den enkelte beboer i ettertid og driftes som et borettslag. Pårørende trekker frem betydningen av et faglig, sterkt og stabilt fagmiljø. Husbanken var sentral i å utvikle boligmodellen og bidro til en positiv prosess viser rapporten til. 

I Tromsø kommune har Sintef intervjuet ansatte i flere faser av utviklingen av tilbudene. Funnene understreker betydningen av mer omfattende evalueringer over tid, fra både ansatte, beboere og pårørendes perspektiv. De skriver i rapporten at å framskaffe selve boligene er en viktig start, men et godt tilbud forutsetter bolig, nærmiljø og tjenesteapparat som støtter opp om hverandre.

I rapporten skriver de at boligene i eksemplene er vanlige og ligger blant andre boliger, men eksemplene viser så langt i liten grad positive samspill med andre naboer. Naturlige møtepunkter og fellesarealer for hele nabolaget eksisterer bare i begrenset grad i nye boligområder.

Bærum kommune har et nytt forsøk med å invitere andre fra borettslaget inn i fellesarealet. Dette prosjektet er under utvikling. Rapporten viser til at skal man oppnå målsettingen om inkludering og deltakelse, må fokuset utvides slik at man ikke bare ser på boligene, men også hva slags bomiljø beboerne skal inkluderes i.

Stjørdal kommune har ikke i samme grad boligkø. De opplever at en kjede av tilbud de tilbyr fra personer med nedsatt  funksjonsevne er født bidrar til å skape bedre overganger. De har en god oversikt over behov for bolig når personene fyller 18 år, og hva slags botilbud de ønsker. Deretter kan kommunen bygge bofellesskap eller finne andre relevante botilbud i kommunen. De har bredt og sammensatt boligtilbud, med både privateid og kommunale boligtilbud. 

Bergen kommune har satsningen boligløftet, som ble vedtatt av bystyret i Bergen i 2020. Boligløftet innebærer etablering av 130 boliger for personer med utviklingshemming de kommende årene. Denne satsningen er et tverrfaglig samarbeid. De startet en kartlegging av boligbehovet i 2019, med å innhente informasjon for personer i aldersgruppen 15-18 år.  Les mer om kartleggingsarbeidet i Bergen i eksempelartikkelen: Tidlig kartlegging av boligbehov gir større treffsikkerhet

Les mer i rapporten; Likestilt, normalisert og inkludert? Erfaringer med kjøp av egen bolig for utviklingshemmede