Miljøtjenesten i Klepp kommune har totalt sju personalbaser med tilknyttede boenheter. Bemanning og tjenestetilbud ved hver base vurderes ut fra hvem som bor i leilighetene. Noen baser har for eksempel sovende vakt, mens andre har våken nattevakt.

– Hovedintensjonen med kommunens tjenestetilbud er å sørge for like premisser med tanke på grunnleggende menneskerettigheter og dette med deltakelse i eget liv i forhold til helse, ulike aktiviteter, og også bolig, i tråd med de statlige føringene, sier Eirik Sund.

Sund er avdelingsleder for personalbasene i Dynjarbakken og Kjøpmannsbrotet, der kommunen eier til sammen åtte leiligheter. Fire av dem ligger i Dynjarbakken, mens de resterende fire ligger i Kjøpmannsbrotet

Fra leie til eie
Konstituert avdelingsleder for tjenestekontoret, Gjertrud Espeland, forteller at leilighetene i Dynjarbakken og Kjøpmannsbrotet lå ute på det åpne markedet før kommunen kjøpte seg inn. På begge adressene blir en boenhet brukt som personalbase. Begge boenhetene har mange unge beboere.

Driften ved Dynjarbakken boenhet har en bemanning på totalt 7,3 årsverk. Basen er bemannet både på dag og på kveld, i tillegg til nattevakt. Etter hvert har andre ungdommer som flytter hjemmefra valgt å kjøpe leiligheter i området fordi de visste at det var tjenester her. I tillegg har enkelt beboere kjøpt leiligheter som kommunen opprinnelig eide.

– Det har vært en bevisst politikk fra kommunen å legge til rette for at beboere kan gå fra å leie til å eie, sier Espeland.

Håvard Malmin (26) er en av dem som har egen leilighet. Han forteller at for ham fungerer boformen og oppfølgingen han får, veldig bra. Malmin opplever at han får styre eget liv og i stor grad kan bestemme hvordan det skal se ut.

Hver morgen klokken ni ringer noen fra personalbasen ham for å høre om han er våken, før de kommer innom et kvarter senere.

– Da snakker vi om hva jeg ønsker å gjøre. Jeg har faste dager for rydding og faste dager for handling. De som jobber her, legger opp til det jeg ønsker å gjøre.

Bestemmer selv
Han forteller videre at før han flyttet inn i Dynjarbakken følte han seg litt som en attpåklatt. Han syntes ofte at han ble nedprioritert. Men etter flyttingen, opplever han at han blir både sett og hørt. Malmin forteller at han flyttet inn 8. desember 2016.

Han lager mat selv og handler med litt assistanse. For Malmin er det viktigst at han selv får bestemme hva han skal kjøpe. – Jeg skriver handleliste, og her på basen har de et kort liggende som jeg kun bruker til å handle.

Malmin innrømmer at det tok noen år, men han har etter hvert forstått at han må handle litt sunnere mat sammenliknet med hva han gjorde tidligere. Han har fått tilbud om å være med på et kurs om kosthold, men har ennå ikke fått deltatt.

Avdelingsleder Sund forteller at kosthold er et av fokusområdene som en jobber med ved Dynjarbakken. Det skjer både gjennom veiledning og kurs.

Bidrar med musikk
Sammen med en venn av seg, har Malmin bidratt med musikalske innslag i ulike sammenhenger, blant annet under en kick-off av veilederen, Gode helse og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming fra Helsedirektoratet i juni i fjor. Da deltok kommunalsjefen sammen med ansatte i miljøtjenesten.

– Jeg koste meg, forteller Malmin.

– Det begynte med at vi fikk booket noen konserter for kommunen under en ute- og grilldag. Da hadde vi først to konserter. Etterpå ble vi spurt om vi kunne ha et musikalsk innslag under kick-offen i fjor.

Malmin synes det er veldig kjekt å bli spurt om delta med konserter eller musikkinnslag. Det at han og vennen hans kan bidra litt, gir mye tilbake til dem selv. Han føler seg trygg på scenen og når han gjør musikalske fremføringer, eller som han sier, han kjenner ingen sommerfugler i magen.

– Jeg er med i en teatergruppe som er tilrettelagt. Vi er 19–20 som er med i teatergruppen og holder teaterforestillinger rundt juletider. Men nå har vi jo ikke hatt forestillinger siden 2019 på grunn av koronaen.

Veilederen legger premisser
Eirik Sund poengterer at den nye veilederen fra Helsedirektoratet har vært viktig i det videre arbeidet og utvikling av tjenestetilbudet for personer med funksjonsnedsettelse. Det er viktig at de som mottar tjenester kjenner sine rettigheter og muligheter som den nye veilederen legger premisser for, påpeker han.

– En del av dette er at tjenestemottakerne får en forståelse av hva dette handler om. I forlengelsen av den nye veilederen har vi startet en serie med temakvelder der vi går gjennom den nasjonale veilederen. Vi håper på en kulturendring i forhold til måten vi har jobbet på, konstaterer Sund.

– Målet er å komme gjennom veilederen. Etterpå drøfter vi den med tanke på hva det betyr for den enkelte. For eksempel, hva vil det bety for deg å kunne velge hvor du vil bo?

Alice Hageland, fagansvarlig ved Dynjarbakken, trekker frem at Malmin i stor grad har bestemt hvilke tjenester og hvordan han ønsker dem. Det skjer gjennom et samarbeid mellom ansatte og ham, men mye er hans egne beslutninger og hva som passer for ham en gitt dag.

– Han har selv sagt at de dagene ønsker han å gjøre husarbeid og de dagene ønsker han å handle. Det er hans valg, forteller Hageland.

Hun legger til at basen tilbyr de tjenester som beboerne har behov for, som daglig bistand, velferdstjenester og helseoppfølging. Alt er individuelt tilpassede tjenester. Hun opplever at det har skjedd en positiv holdningsendring ved at den enkelte tjenestemottaker i større grad deltar i utformingen av eget tilbud.

– Vi har egentlig vært veldig bevisst på dette helt siden oppstart og før veilederen kom, men nå er det blitt med fokus på det, sier Hageland.

God boligdekning
Konstituert avdelingsleder Gjertrud Espeland forteller at Klepp kommune jobber på mange ulike felt inn mot planlegging og kartlegging av boliger for personer med funksjonshemming. Én eller to ganger i året innhenter tjenestekontoret informasjon fra koordinatorene om fremtidige boligbehov. Kommunen har oversikt over dem som har et boligbehov fra de er 14–15 år.

– Det gir et godt grunnlag for å vite hvordan vi skal planlegge videre med boligtildelinger. Jeg har faste møter med boligkontoret som har de kommunale boligene i sin portefølje og som tildeler boliger. Under disse møtene planlegger vi tildeling av de ulike boligene etter bistandsbehov, forteller Espeland.

For øyeblikket har Klepp kommune god boligdekning. Det skyldes blant annet en endring de siste årene der flere velger selv å kjøpe leilighet. I tillegg er et nytt borettslag med åtte boliger under oppføring. Det er planlagt i et samarbeid mellom foreldregruppen og kommunen, etter initiativ av noen foreldre. Det blir et tilpasset boligtilbud til personer med omfattende bistandsbehov.

– Vi er veldig fornøyde med at vi har en modell der vi har en personalbase med samlokaliserte leiligheter. Det gjør oss bedre i stand til å sørge for at beboere får være med og bestemme innholdet i tjenestene de mottar.

----
Bilde: Eirik Sund, Gjertrud Espeland, Håvard Malmin og Alice Hageland.