Gyri Krogh, fagansvarlig i Tilrettelagte tjenester i Hammerfest, peker på at flyktninger er så mangt, men det som er utfordringen, er at dette er mennesker som ofte kan ha særlige utfordringer. I det ligger det også et kostnadsaspekt som i seg selv er en utfordring for kommunene.

– Det er ikke alle kommuner som vil ta imot flyktninger som er særlig ressurskrevende. Én ting er personene som nesten ikke trenger hjelp eller bare kommer og er innom migrasjonslegen i to timer og så er de ferdig. Men de som har kommet de siste årene, erfarer vi, har ofte store og sammensatte vansker. De har gjerne en psykisk ballast på grunn av krig, familier som skilles og liknende, og så er det noen av dem som også har barn eller familiemedlemmer med nedsatt funksjonsevne, forklarer Krogh.

Flerkulturell by
Hammerfest er en flerkulturell by. I kommunen bor det rundt 90 nasjoner. Det er således en by som er vant med mange kulturer, og til å ta høyde for forskjellige kulturforståelser. Krogh fremholder at Hammerfest er en ressurssterk kommune som har tatt imot mange flyktninger, ikke minst de med særlige utfordringer. Nettopp derfor får Hammerfest ofte forespørsel fra UDI, fordi kommunen gjerne sier ja og får det til.

– Vi har selvfølgelig brukt noen år på å lære oss løsningen på å hente økonomisk støtte. For det er jo ikke sånn at pengene bare flyr helt vilt. Men støtte finnes hvis man er god på å vite hvordan man får inn penger og bruker dem på de riktige tingene.

Samtidig understreker Krogh at støtten fra staten ikke dekke alt, men ikke desto mindre har Hammerfest tatt imot mange særlig ressurskrevende flyktninger. Det som har vært utfordrende, skyldes først og fremst kultur og språk.

I de siste årene har det primært vært flyktninger fra Syria, i tillegg til en del fra Afrika. I deres kulturer er familien den overordnede institusjonen, noe som påvirker deres forhold til diagnoser og hjelpetiltak.

– Min erfaring er at de vil helst ta hånd om sykdom, funksjonshemming eller andre ting som dukker opp, innad i familien. Dette er en utfordring som vi i tjenesten må jobbe med, konstaterer Krogh.

Vil ta hånd om sine egne
Familiene vil ofte ikke ta imot hjelp i form av for eksempel avlastning, men de kan strekke seg til støttekontakt og omsorgslønn for da bor de fortsatt hjemme. Hun peker på at flyktninger i utgangspunktet er i en økonomisk presset situasjon. Omsorgslønnen blir en supplering til husholdningen. De står i så mange dilemmaer bemerker Krog.

– De ønsker å ta hånd om sine egne. Vi har en familie her som har fem barn, og flere av de har nedsatt funksjonsevne. Familien tar ikke imot avlastning. Vi vet at de klarer det selv, men de har aldri opplevd hva det vil si å ta imot hjelp, fastslår Krogh.

Tjenesten i Hammerfest har jobbet med familien i flere år, men kommer ikke videre. En del av motstanden kan skyldes at de ikke er vant til å stole på myndighetene. I tillegg er helsehjelp i mange av landene som de kommer fra basert på profitt. Kan du betale for det så får du hjelp.  

Hvordan det offentlige helsesystemet fungerer i Norge kan være vanskelig å forstå for mange som kommer fra utviklingsland eller land med et dårlig utbygd offentlig system.

Krogh legger til at bare klimaet nordpå er et kultursjokk for noen og enhver. På én og samme dag kan en opplever alle årstider. Spesielt vinteren kan være utfordrende.

Migrasjonshelseteam
For å møte utfordringene har Hammerfest kommune etablert noe som kalles migrasjonshelseteam. Når en flyktningfamilie ankommer Hammerfest, setter helse, innvandrertjenesten, migrasjonslegen, voksenopplæringen og helsestasjon seg ned for å planlegge hvilke tiltak som må igangsettes. Noe av det som alle kommuner sliter med, er at når det varsles fra flyktningleir til Norge, får de lite informasjon, kanskje ikke annet enn at det er snakk om en familie på fem med tre barn.

-Når de kommer og vi begynner å kartlegge, er det ofte mer omfattende enn det som er fanget opp underveis, forteller Krogh.

Hammerfest bruker mye tolketjenester. Men Krogh opplever at mange av tolkene ofte ikke har et helsespråk inne. Det gjør det vanskelig for dem å oversette for tjenestene. Hun trekker frem et eksempel fra noen år tilbake, der tjenesten ble gjort oppmerksom på at når de snakker om rus og psykiatri, ble det oversatt med fyllik- og tullingtjenesten. Hvem vil ha hjelp derfra?

Må bekjempe fordommer
Krogh legger til at tjenestene har veldig mye å gå på i forhold til kulturforståelse og fordommer. Det er så mye tjenestene må lære. Det har med respekt å gjøre. Også nordmenn har sine kulturelle vaner som kan virker underlig for andre påpeker Krogh.

– En er nødt til å ta seg tid til å lære. Det gir mye fint tilbake. Jeg har fått ekstremt mye god mat servert fordi jeg er interessert i å lære.

Ytterligere en utfordring for flyktninger er at ved overføring til en kommune, og etter at kartlegging er gjennomført, skrives man ut fra migrasjonslegetjenesten og overføres til fastlegeordningen, men mange steder er det lang venteliste.

– Det er også en utfordringer at noen leger ikke er vant til å jobbe med flyktninger. Det kan handle om å forstå at den ryggen ikke handler om ryggen, men er noe helt annet, Det neste vi må jobbe med er å få fulltids migrasjonslege. Det går på å tenke systemer, se behovene og utvikle tjenesten ut fra behovene, konstaterer Krogh.

En tilvenningsprosess
Hun trekker frem et eksempel med en familie som har bodd i Hammerfest i flere år. De ville bare sørover, helst til Oslo, men i fjor bestemte de seg for å bli værende i Hammerfest. Da hadde de blitt vant til vinteren og været. De hadde også blitt kjent med folk og oppdaget at det var et lite og koselig miljø å være i. Krogh sitt poeng er at arbeidet tar tid og samfunnet må gi dem tid til å tilpasse seg.

I Hammerfest får flyktninger med utviklingshemming plass ved dagsenteret Soria Moria. Der blir de integrert med de andre ved senteret, og det skjer en positiv form for kulturutveksling. De introduserer for eksempel sin kultur og spiller sin musikk for de andre.

– Vi erfarer at de blir mindre grad integrert i sitt eget miljø og som kan handle om kulturforståelsen av diagnosen utviklingshemmings, sier Krogh.

Krogh forteller om ei mor som aldri hadde snakket med noen om sin funksjonshemmede datter før familien kom til Norge. Datteren var da 17 år. I Hammerfest opplevde hun at datteren ble sett og tatt vare på, og folk hilste på henne på gaten. I mange kulturer følger det skam med utviklingshemming, og så kan det handle om manglende kunnskaper om funksjonshemming.

Tverrfaglig samarbeid
For å lykkes med å hjelpe og gi gode tjenester til flyktninger som har familiemedlemmer med utviklingshemming, er det tverrfaglige samarbeidet helt vesentlig understreker Krogh. Helse klare det ikke alene. Det gjør heller ikke miljøtjenesten, innvandrertjenesten, skole eller de andre instansene som kan være aktuelle.

– Vi er avhengig av hverandre. Uten samarbeid får vi det ikke til, konstaterer Krogh.