I Kristiansand har bedre helseoppfølging vært et pågående prosjekt med støtte fra Helsedirektoratet siden våren 2020. Prosjektet jobber med å øke kompetansen innen tre områder. Dels ser det på observasjons-, vurderings- og handlingskompetanse, dels på ernæring og aktivitet i et folkehelseperspektiv, og dels på årlig helsekontroll.

Les også artikkelen om årlig helsekontroll.

Cathrine Humlen Ruud, spesialsykepleier og fagkoordinator, forteller at Kristiansand kommune i mange år har jobbet med observasjonskompetanse, men at det ble en større satsing da det våren 2020 ble anbefalt å ta i bruk verktøyet NEWS2 (National Early Warning Score 2) både på sykehus og i kommunehelsetjenesten i Agder.

– Hensikten med å bedre observasjons-, vurderings- og handlingskompetansen er å oppdage endringer i brukernes helsetilstand på et tidligere tidspunkt. Innen livsmestring og deres tjenester har det nok ikke vært like stor tradisjon for observasjonskompetanse knyttet til somatisk sykdom sammenliknet med på sykehjem og i hjemmesykepleien, sier hun.

Ruud viser til at observasjonskompetanse ligger naturlig til grunn i sykepleierutdanningen, mens hennes inntrykk er at innen livsmestring har kompetansen vært knyttet mer mot miljøarbeidet. Ifølge henne er en i dag blitt bevisst på at dette er mer sammensatt og at klinisk observasjonskompetanse også er viktig for disse tjenestemottakerne.

Manglet verktøy og språk
Linda Torsvik, rådgiver kommunalsjefsområde livsmestring, legger til at det for noen år tilbake ble laget en artikkel om primærhelseteam ved Sørlandsparken legesenter der ansatte, ledere og beboere, ble intervjuet om observasjonskompetanse. 

– I artikkelen settes det ord på det som manglet, at noe av grunnen til at vi ikke klarte å nå frem til legen var dels at vi manglet verktøy, men også at vi manglet språket. Vi snakket to forskjellige språk, forteller Torsvik.

– Aleksander Sandnes, som er leder for Sørlandsparken legesenter, var tydelig på at når personalet tok kontakt med ham som fastlege og var bekymret på vegne av en bruker, så hadde de rett i sin bekymring, men de klarte ikke nødvendigvis å formidle de konkrete observasjonene som gjorde at fastlegen raskt kunne oppfatte hva bekymringene gjaldt.

Konklusjonen var at for å komme rundt dette hinderet, måtte en få på plass nødvendig verktøy og bli i stand til å snakke samme språk. Noe av det første det resulterte i, var en verktøybank med blant annet blodtrykksapparat og temperaturmålere.

Avdelingsleder Inger Lise Torjussen utdyper: – Hvis en beboer hadde høyt blodtrykk, så hadde man kanskje et blodtrykksapparat, men man hadde ikke dette i en standardpakke i boligene.. Det var mer der hvor det allerede var en lidelse.

Personalet opplevde heller ikke å bli spurt om denne type indikatorer eller at det fra legene var noen forventninger til dette.

Hjulpet av koronaen
Den andre faktoren som måtte jobbes med, var at ansatte innen livsmestring måtte lære seg språk knyttet til indikatorene som de ulike verktøyene ga informasjon om. Det kan høres paradoksal ut, men covid-19 ga tjenesten en naturlig arena for å prøve ut endringene i mye større grad sammenliknet med om prosjektet skulle ha blitt innført utenom en pandemi. I følge Torsvik ville det kanskje da ha vært vanskelig å få motivert ansatte til å øve og repetere.

– På grunn av koronaen hadde dette så stor nytte her og nå at alle så verdien, fortelle hun.

Forskning i løpet av pandemien viser at NEWS2, verktøyet som systematiserer de vitale målingene som blir tatt, fungerer som en god indikator for å registrere et alvorlig forløp av covid-19. I Kristiansand kommune ble det derfor vedtatt at alle tjenester skulle ta i bruk verktøyet.

I følge Erling Ytrehus, leder for prosjekt primærhelseteam og medisinskfaglig rådgiver, er dette en satsing både på observasjonskompetanse og kommunikasjonskompetanse inn i boligene. Det bidrar til å spille alle gode gjennom å skape en kompetanseheving på begge sider.

– Ikke minst gir det legen gode opplysninger i forhold til det medisinskfaglig og setter legen i stand til å gjøre bedre vurderinger og beslutninger. Samtidig har det gitt større forståelse for hverandres hverdag og utfordringer.

Egen vurdering fortsatt viktigst
Kristiansand kommune har hatt bofellesskap med smitte, og NEWS2 har gjort kommunikasjonen med fastlegene og fastlegekontoret mye enklere når ansatte i bofellesskapene kunne møte med ferdig utførte målinger og holde dialogen digital istedenfor at fastlegene måtte komme ut til de enkelte pasientene.

Cathrine Humlen Ruud forklarer at i NEWS2 måles seks ulike parametere som er nødvendig for å få en fullstendig score. Disse er blodtrykk, puls, temperatur, oksygenmetning, respirasjonsfrekvens og bevissthetsnivå. De seks parameterne gir en samlet score som sier noe om hvor akutt situasjonen er eller kan være.

– Men det er bare et verktøy. Er scoren lav, men du mistenker at noe ikke stemmer, må du fortsatt stole på din egen vurdering og konferere med noen. Det er den som er viktigst uansett hva score sier, understreker Ruud og legger til at som oftest gir scoren et godt bilde og ikke minst får du tatt alle vitale målinger som legen etterspør.

Hver sjette måned blir det foretatt nye målinger av beboerne, for å oppdatere det en kaller normaltilstand. For det er særlig endringer av scoren som har nytteverdig. Det gir en kontinuerlig helseovervåkning av tjenestemottakerne holdt opp mot normaltilstanden til en bruker.

Mer fullstendig kartlegging
Spesialvernepleier og teamkoordinator Victoria Haugland Toreskaas opplever at etter at NEWS2 er blitt tatt i bruk, blir hun og de andre i tjenestene bedre hørt. Det er for eksempel mindre diskusjon med legen om å få hjelp når det er påkrevd.

– Det skal mye til å si nei hvis du kommer med parametere som er dårlige. Det er mye lettere hvis en bare kommer med at personen det gjelder er litt pjusk. En blir også tatt mer på alvor for eksempel på legevakten.

Torjussen skyter inn at det er en fordel for beboerne at målingene blir foretatt regelmessig hver sjette måned. De blir vant til apparatene og til at det blir tatt målinger. Ifølge henne er dette en brukergruppe hvor enkelte har utfordringer med å oppsøke fastlege, og da vil i hvert fall målingene kunne indikere om en lege må komme på legebesøk.

– I det hele tatt har dette gjort det enklere å få en mer fullstendig helsekartlegging sammenliknet med tidligere. Det vil også gi mindre bruk av tvang og tryggere helsetjenester. Uten tvil kommer brukerne bedre ut av det, konkluderer Torjussen.

Stian Brødsjø, leder for prosjektet Bedre helseoppfølging av personer med utviklingshemming peker på at det også kan gjøre noe med kompetansen for brukerne. De vil kunne lære mer om for eksempel blodtrykk, bli bedre i stand til å sette ord på symptomene og oppleve at dette er noe som det regelmessig snakkes om. Det vil invitere til høyere brukermedvirkning.

Digital opplæring
Linda Torsvik understreker at det er snakk om en bred sammensetning av faggrupper som jobber i tjenestene for personer med utviklingshemming, inkludert andre faggrupper enn helsepersonell.

– Vi hadde derfor behov for å lage en digital opplæring som retter seg mot ansatte som jobber i kommunale tjenester for personer med utviklingshemming, sier hun.

Kommunen benytter KS-læring som plattform og filmet opplæringssekvenser som blant annet viser hva som kan være feilmålinger eller hva en må observere. Alle sekvensene ble samlet til en opplæringsressurs som ble distribuert ut i tjenestene. Den kan enkelt lastes ned fra KS-læring. 

– Vi laget denne opplæringsressursen for å sikre at alle ansatte, også dem som ikke er utdannet helsepersonell, skal kunne klare å utøve, gjøre målinger og observasjoner.

Virker
Torsvik trekker frem et eksempel som viser at bruken av NEWS2 virker. Det gjelder en sepsispasient. Personen har en psykisk lidelse som er kjent blant personalet. På et tidspunkt begynte symptomene som økt uro, redusert nattesøvn og mye våken om natten, å forverre seg. Uten å sjekke ytterligere ble det antatt at dette var en del av personens normale variasjon av sykdomsbildet, og at doseringen av beroligende medisin måtte økes.

– Akkurat da hadde de ansatte vært på NEWS2-opplæring. Det ble bestemt at en skulle ta en NEWS2-måling. Resultatet er en evaluering og oppfølging som vi ønsker at det skal være. Det var som en lyspære ble tent, forteller Torsvik.

Målingene slo ut på temperatur og puls og indikerte at det var behov for legetilsyn. Ved undersøkelse av pasienten fant en at dette dreide seg om den somatiske helsen og ikke var relatert til psykisk helse.

– Hvis ikke vi hadde fått fanget dette opp med NEWS2, så hadde vi sannsynligvis bare medisinert bruker ut ifra en antatt forverring i brukers psykiske helsepolitikk. Det ville ha medført at brukeren ville ha hatt unødvendige smerter og lidelser over tid, og vi hadde ikke klart å fange det opp forverringen i den somatiske helsen før det ble alvorlig, sier Torsvik.

– Her så vi hvor viktig det var å ta denne NEWS2-målingen når en har mistanke om et eller annet.

Foto: F.v: Erling Ytrehusg, Cathrine Humlen Ruud, Inger Lise Torjussen, Stig Brødsjø, Victoria Haugland Toreskaas og Linda Torsvik.

Les også artikkelen med tittel, Klinisk observasjon gir bedre oppfølging, om Ullensaker som er en KlinObsKommune