Kapittel 3
- 3.6 Tillitsskapende tiltak

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

3.1 Selvbestemmelse

3.2 Medvirke i egne tjenester

3.3 Individuell tilrettelegging

3.4 Medvirke på systemnivå

3.5 Aktiv og meningsfylt tilværelse

3.6 Tillitsskapende tiltak

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal vurdere tillitsskapende tiltak overfor tjenestemottakere som takker nei til nødvendig bistand, i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om tillitsskapende tiltak overfor tjenestemottaker som takker nei til nødvendig bistand
Tillitsskapende tiltak handler om å tilrettelegge og arbeide på en måte som bidrar til tillit, trygghet og god relasjon mellom ansatte og tjenestemottaker. For å skape gode møter og en god relasjon er verdier som tillit, likeverd og respekt sentralt, og det å inneha empati i møte med den andre. Faglig og etisk refleksjon over egne verdier og arbeidsmåter er viktig for å skape gode møter og gode arbeidsallianser. Et verktøy som kan benyttes i arbeidet med å reflektere over hvordan egne verdier og tjenestenes verdier kan komme til uttrykk i møte med tjenestemottaker er modellen under (hentet fra Selvbestemmelse. Egne og andres valg og verdier av Ellingsen 2007).

Hvis man søker trygghet gjennom kontroll, kan dette føre til overbeskyttelse eller i verste fall omsorgssvikt. Det er ikke alltid lett å vite når man skal slippe kontrollen, og hvilket ansvar man har dersom manglende kontroll inntreffer i en faresituasjon. Det er glidende overganger fra for eksempel positiv beskyttelse (trygghet og frihet) via omtanke til dominerende overbeskyttelse og kontroll.

En helsefaglig tradisjon som er basert på en tydelig omsorgsideologi kan føre til overbeskyttelse. Selv om hensikten kan være god, ved at man vil unngå at tjenestemottaker tar dårlige valg, innebærer dette i praksis at ansatte påvirker og bestemmer og i verste fall at grunnleggende menneskerettigheter ikke blir ivaretatt.

Har man en oppfatning om selvbestemmelse som innebærer at man overlater til personer med utviklingshemming i å ta valg og beslutninger som de ikke har forutsetninger til, uten hjelp og støtte fra omgivelsene, så kan det innebære ansvarsfraskrivelse og i verste fall fare. Ansatte sin oppgave er å informere å støtte personene i å ta valg og beslutninger. Noen ganger kan man stå i vanskelige situasjoner der man oppfatter at personen man skal hjelpe tar valg som gir alvorlige konsekvenser for den enkelte. Kanskje velger personen med utviklingshemming gjentatte ganger ting som er særlig uheldig. For ansatte kan dette innebære at man må velge mellom ulike handlingsalternativ som er å forstå som et dilemma. Man må kanskje velge mellom to onder. Å kunne håndtere etiske dilemmaer er noe man må øve på for å kunne håndtere på en god måte. 

I filmen under forteller Karl Elling Ellingsen om etikk, etisk refleksjon i vernepleierfaglig kontekst, og i filmen får du også innblikk i to refleksjonsmodeller for etisk refleksjon.

Les mer om beslutningsstøtte og selvbestemmelse i nettressursen kapittel 3

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om tillitsskapende tiltak. 

• Kommunen må sørge for arenaer for etisk refleksjon og tverrfaglige drøftinger. 
• Personen selv, eventuelt nærmeste pårørende, fastlegen og andre involverte må inviteres inn i samtalene, (Les om medvirkning i kapittel 3).
• Virksomhetsleder må sørge for at tjenesten undersøker mulige grunner til at personen takker nei til hjelp fra det offentlige. Videre viser den til nyttige og aktuelle spørsmål til arbeidet.
• Virksomhetsleder må sørge for at det gjøres en vurdering av samtykkekompetansen til tjenestemottakeren.
• Virksomhetsleder må sørge for at tjenesten kartlegger konsekvenser og risiko ved å ikke yte tjenester til personen. Videre viser den til nyttige og aktuelle spørsmål til arbeidet.
• Videre må virksomhetsleder sørge for at tjenesten og de involverte drøfter løsninger basert på funn fra kartlegginger og vurderinger av risiko, og samtykkekompetanse.  Helsedirektoratets veileder viser også her til nyttige og aktuelle spørsmål til arbeidet.
• Hvem som skal følge opp tiltak, samt når og hvordan, må dokumenteres.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer vedrørende tillitsskapende tiltak listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Veilederen viser også til reglene som regulere bruk av tvang og makt, kapittel 9 i helse og omsorgstjenesteloven og kapittel 4 i pasient og brukerrettighetsloven. I kunnskapsbanken kan du lese en artikkel om tvang og makt: lovverk og statlige føringer.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om tillitsskapende tiltak? 
Helsedirektoratets veileder viser til vurdering av samtykke. Den beskriver videre nyttige spørsmål i arbeidet med å undersøke hvorfor vedkommende takker nei til bistand, og videre spørsmål til kartlegging av konsekvens og risiko.

Les om samtykke, selvbestemmelse og om medvirkning i nettressursen.

Arbeidstilsynet har informasjon om risikovurdering, maler for kartlegging og risikovurdering, og videre beskrivelser på hvordan du foretar risikovurdering.

KS har utarbeidet en praktisk veileder som heter, Orden i eget hus. Kapittel 7 i veilederen handler om å kartlegge og vurdere risiko. Dette kan være et verktøy i arbeidet med å vurdere og kartlegge risiko knyttet til at tjenestemottaker takker nei til nødvendig bistand.

Du kan lese mer om dokumentering av arbeidet, hvem som skal følge opp tiltak, hvordan dette skal skje og videre plan for evaluering i nettressursen kapittel 8 om dokumentering.

I kapittel 2 i Helsedirektoratets veileder, om kommunikasjons- og relasjonskompetanse beskriver den hva som kreves i profesjonell kommunikasjons- og relasjonskompetanse. Det som står i disse kulepunktene er fine å benytte til refleksjon over egne kunnskaper, væremåte og verdier. Viser også til temasidene som handler om kommunikasjons- og relasjonskompetanse og etisk refleksjon.

Marte meo er en metode som er utviklet for å sette fokus på samspillet mellom mennesker. Metoden har blitt brukt innenfor en rekke fagområder innen helse- og sosialsektoren som et verktøy for å utvikle et bedre samspill.

I rundskrivet, Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer, beskrives tillitsskapende tiltak i kapittel §4A-3. Rundskrivet viser til noen eksempler på tillitsskapende tiltak som kan bidra til at pasienten ikke motsetter seg helsehjelpen. Eksemplene handler om Helhetlig tenkning, kjennskap til pasienten, veiledning og erfaringsoverføring, refleksjonsgrupper, kartlegging av årsaker, tid, informasjon kommunikasjonsform, samarbeid med pårørende, litt om gangen og tilvenning til helsehjelpen.

Nyttig e-læring

• Interkontroll – risikovurdering steg for steg - KS.

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om tillitsskapende tiltak?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder.

Fokusgruppen fortalte at det var mange forskjellige ansatte som kom, og at ansatte ikke visste hva vedkommende trengte hjelp til og hva de skulle gjøre. Fokusgruppen sier også at det er viktig med tillit, vennlighet og respekt fra personalet.