Kapittel 3
- 3.5 Aktiv og meningsfylt tilværelse

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

3.1 Selvbestemmelse

3.2 Medvirke i egne tjenester

3.3 Individuell tilrettelegging

3.4 Medvirke på systemnivå

3.5 Aktiv og meningsfylt tilværelse

3.6 Tillitsskapende tiltak

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming kan ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i Helsedirektoratets veileder.

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om aktiv og meningsfylt tilværelse
En meningsfylt fritid gir muligheter for realisering av talenter og interesser, noe som er grunnlag for utvikling, mestring og selvrespekt. Fritiden er viktig for kontakt med andre mennesker og for utvikling av sosiale nettverk. Fritid gir muligheter til et spekter av ulike aktiviteter, både av organisert og ikke-organisert art. Valg av fritidsaktiviteter avhenger av ønsker, lyster og verdier. Valgene varierer fra person til person, og det er vanskelig å stille opp objektive kriterier for hva som er en god og meningsfull fritid.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne må sikres de samme muligheter som andre til å realisere sine egne ønsker for fritidsaktiviteter. Ulike faktorer kan begrense valgfriheten, som manglende tilgjengelighet til og tilrettelegging av tilbudene samt holdninger i samfunnet. Også praktiske forhold som transport og økonomi kan vanskeliggjøre en aktiv fritid. Tilgjengelighet til organisasjons-, kultur- og fritidsaktiviteter er en viktig del av den samlede politikken for mennesker med funksjonsnedsettelser, og ses på som et nødvendig element for aktiv deltakelse i samfunnet.

Hverdagslivet består av mange aktiviteter og gjøremål, og det å ha en aktiv og meningsfull tilværelse handler også om andre ting enn fritidsaktiviteter. Meningsfulle aktiviteter åpner for nye muligheter og relasjoner.

Tilnærmingen Aktiv støtte (Active support) handler om at alle skal kunne være deltakende i meningsfulle aktiviteter og relasjoner. Dette i motsetning til passiv tilstedeværelse. I en artikkel fra Ellingsen, Isaksen og Lungwitz (2020) viser de til forskning av Bigby og Beadel-Brown. De undersøkte hva som bidrar til å bedre livskvaliteten for personer med utviklingshemming i hjemmebaserte tjenester. Et av de tre områdene hvor forskerne finner evidens på hva som bedrer livskvalitet, er betydningen av at ansatte arbeider ut ifra prinsippene om Aktiv støtte.

Her ser du de grunnleggende prinsippene i Aktiv støtte, som tjenestene kan legge til grunn i sin tilnærming til personer med utviklingshemming:

• Hvert øyeblikk har sin mulighet - sitt potensiale.
• Lite og ofte.
• Gradert og tilpasset hjelp og støtte.
• Maksimering av valg og kontroll.

Du kan lese mer om Aktiv støtte i kunnskapsbanken. 

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør- punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om aktiv og meningsfylt tilværelse.

• Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming har mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.
• Kommunen skal legge til rette for at den enkelte deltar i og mestrer dagliglivets gjøremål. Dagliglivets gjøremål skal forstås bredt, og deretter ramser veilederen hva dette blant annet omfatter.
• Kommunen skal, i samarbeid med tjenestemottaker og eventuelt nærmeste pårørende, utforme tjenestetilbudet med utgangspunkt i tjenestemottakers ønsker, interesser og forutsetninger. Henviser til kapittel 3, om medvirkning.
• Utforming av tjenester og tiltak skal ta hensyn til personens funksjonsnivå, kulturelle bakgrunn, kjønnsidentitet og trostilhørighet. Viser til kapittel 3 om individuell tilrettelegging.
• Kommunen skal selv eller i samarbeid med frivillige organisasjoner iverksette inkluderende og tilrettelagte aktivitetstiltak som kulturtilbud, kulturskoler, idretts- og friluftstilbud, fritidsklubber og eldresenter, ut fra lokale behov.

Helsedirektoratets veileder viser også til at det bør gis mulighet til å dra på ferie, og at oppholdsprinsippet ikke skal være til hinder for gode løsninger.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer for aktiv og meningsfylt tilværelse listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder. 

I artikkelen, Kultur og fritid: Lovverk og statlige føringer, kan du lese mer om føringene knyttet til fritid og kultur, det vises blant annet til CRPD, Meldinger til stortinget og regjeringens strategiplan for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om aktiv og meningsfylt tilværelse?
Sandnes kommune benytter metoden Aktiv støtte for å få brukerne mer involvert. Det gjør dem bedre i stand til å mestre dagliglivets gjøremål. Hovedtanken er, som det ligger i navnet, å støtte og skape engasjement slik at alle, uavhengig av funksjonsevne, kan bestemme over eget liv – så langt det er mulig. Les mer i artikkelen, Aktiv støtte gir økt livskvalitet og deltakelse.

Lillestrøm har jobbet målbevisst med å inkludere frivillige organisasjoner for å skape bedre kultur- og fritidsaktiviteter for personer med utviklingshemming – og for bedre å tilrettelegge hverdagen deres. Les mer i artikkelen, Frivillige gir bedre aktivitetstilbud. 

Lillestrøm kommune har laget podkast og fagbok om bistand til fritidsaktiviteter. Fagboken, Fritidsaktiviteter med assistanse for voksne utviklingshemmede, inneholder blant annet eksempler fra praksisfeltet og beskriver caser som er hentet fra erfaringer i arbeidet for personer med utviklingshemming. Podkasten følger temaene i kapitlene kronologisk i en fri drøfting med kapittelforfattere, brukere og frivillige. I podkasten møter du en person med utviklingshemming og en professor i samtale om utviklingshemming, om menneskerettigheter, og om rettigheter og plikter. 

Fritid med Bistand (FmB) er en metode som synliggjør hvordan en systematisk kan arbeide for å bistå enkeltmennesker i deres inkluderingsprosess på kultur- og fritidsarenaen. Metoden er strukturert gjennom seks trinn for å sikre progresjon inn i en selvvalgt fritidsorganisasjon. Les mer om denne metoden i kunnskapsbankartikkelen, Fritid med bistand.

Hammerfest kommune organiserer ferieturer sammen med personer med utviklingshemming. Du kan lese om hvordan de organiserer turene og hva personene selv sier i artikkelen. 

I filmen under viser Janita Jansen, Ann Kristin Skog – mor til Janita, Andreas Farstad og Bjørn Olav Sivertsen hvordan enkel teknologi brukes for å holde kontakt med hverandre.

Gjøvik kunst og kulturskole tilbyr tilrettelagte kultur- og fritidstilbud til personer med utviklingshemming. De har kreative fag som arbeidsfelt, som musikk, dans, bevegelse, teater og kunst. Du kan lese mer om kultur- og fritidstilbudene i Gjøvik kommune, og om deres internasjonale samarbeid i kunnskapsbanken.

SKUG-senteret ved Kulturskolen i Tromsø kommune er et ressurssenter for spesielt tilpasset musikkundervisning. Her brukes en kombinasjon av datateknologi, tilgjengelighetsteknologi (f.eks. brytere) og musikkteknologi for at alle skal kunne få undervisning.

Dissimilis jobber for at mennesker med utviklingshemming skal ha en plass i det kulturelle landskapet og i samfunnet som likestilte utøvere og mennesker. Arbeidet og aktivitetene er forankret i et verdisyn hvor mangfold og kvalitet står som sentrale verdier, samtidig som kompetansesenteret skal tørre å være utfordrende og nyskapende.

Sjiraffen Kultursenter har kultur og fritidsaktiviteter for barn, ungdom og voksne med psykisk og fysiske funksjonshemninger. Dem holder til i Trondheim, men tar inn deltagere fra hele Trøndelag. 

SPOR er en inkluderende forestilling med utgangspunkt i Kristiansand Katedralskole Gimles (KKG) langvarige satsing på kunst som verktøy for mestring, forståelse og inkludering mellom elever, og med utgangspunkt i Kildens Teater og Konserthus sin satsing på medskapende kunst. Ett drøyt års arbeid, i skoletid, på kvelder og i helger, munner ut i kritikerroste forestillinger. Nesten 100 videregående elever, med og uten funksjonsnedsettelse, og Kristiansand Symfoniorkester står på scenen.

Dans er en viktig aktivitet for mange, og muligheten for å kunne bevege kroppen til musikk er en god fritidsaktivitet. Paradans er et begrep som brukes om all dans for mennesker med en funksjonsnedsettelse. Les mer om paradans i kunnskapsbanken.  

Den norske turistforening (DNT) arrangerer tilrettelagte turer for personer med utviklingshemming flere steder i landet. I denne artikkelen kan du lese om tilbudet i DNT tilrettelagt Romsdal og DNT tilrettelagt Vestfold.

Norges idrettsforbund har forskjellig tilbud til personer med utviklingshemming som ønsker å delta i organisert idrett.

Metoden, Sosiale historier, kan bidra til å å fremme sosial forståelse for mennesker med utviklingshemming og kommunikative forståelsesvansker. I artikkel på kunnskapsbanken blir metoden beskrevet og det gis eksempler på historier som kan være aktuelle å benytte. Sosiale historier er et tiltak som kan benyttes for personer med kommunikative forståelsesvansker for å forstå sosiale situasjoner, samt å gi forutsigbarhet over hva som skal skje.

Velferdsteknologi og Alternativ og supplerende kommunikasjon (Ask) er hjelpemidler som kan bidra til aktiviteter, inkludering og sosial kontakt. 

Andre nettressurser

• Statped har utviklet veilederen "Multifunksjonshemming - interessekartlegging". Dette er kartleggingsmateriell til nærpersoner slik at barn, unge og voksne med multifunksjonshemming kan få dokumentert egne interesser. Vedlagt i veilederen er et interessekartleggingsskjema.
• I kunnskapsbanken finner du en artikkel om bilstønad. Der kan du lese mer om rett til bilstønad, og hva som bør dokumenteres i søknaden.
• I kunnskapsbanken har vi et område om kultur og fritid, i dette området finner du artikler, filmer, nettressurser og gode eksempler om temaet.
• Kartverket har utarbeidet en veileder for kartlegging av tilgjengelighet og universell utforming i tettsteder og friluftsområder.
• Danselaboratoriet er et dansekompani basert i Trondheim bestående av voksne dansere med og uten funksjonsvariasjoner. 

Nyttige e-læringer

• Informasjonsteknologi - Karde AS.
• Grunnleggende opplæring for søttekontakter - USHT Nordland.
• Selvstendig liv i eget hjem - Karde AS
• Penger og meg - Karde AS

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om aktiv og meningsfylt tilværelse?
Alf Gunnar Kristensen fra Medby fikk oppfylt sin store drøm om å reise til Italia. Virksomhetsleder Anne Kaja Knutsen i Torsken kommune ble med han på turen. Hun har skrevet dette reisebrevet og tatt bildene.

To ettermiddager i uka kommer Selja (11) til timeavlastning for å leke, trene og kose seg. Bergen kommune har innført tilbudet som et supplement til tradisjonelle avlastningstjenester. For Selja betyr timeavlastningen at hun har en tilpasset og trygg fritidsaktivitet. For foreldrene gir det forutsigbarhet i hverdagen.

Liv-Marit Engh (64), Simen Guttulsrød (15) og Stine Therese Myhrvold (18) møter sine venner hver uke i regi av Gjøvik kunst- og kulturskole. Deres stemmer utgjør tre av de i alt 80 ved skolens ti tilrettelagte grupper for deltakere med bistandsbehov. En vesentlig trivselsfaktor her er samværet, men samtidig er det et selvstendig poeng å invitere omverdenen inn så enhver kan oppleve hvilke rom som skapes gjennom uttrykk i kunst, musikk og sang.

I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratet veileder. Kapittel 3,10 i rapporten handler om fritid aktivitet og trening. Fokusgruppen ønsker at ansatte blir flinkere til å tilrettelegge for ferie, og noen sier det er trygt når ansatte er til stede i sosiale sammenkomster.

TV-BRA (tvbra.no) har serien Bra i livet. Der kan du møte mennesker med ulike interesser og aktiviteter.