Kapittel 3
- 3.2 Medvirke i egne tjenester

I dette kapitelet finner du informasjon om:  
 

3.1 Selvbestemmelse

3.2 Medvirke i egne tjenester

3.3 Individuell tilrettelegging

3.4 Medvirke på systemnivå

3.5 Aktiv og meningsfylt tilværelse

3.6 Tillitsskapende tiltak

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal sørge for at personer med utviklingshemming og nærmeste pårørende får medvirke i planlegging, utforming, gjennomføring og evaluering av egne tjenester, i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om å medvirke i egne tjenester
Brukermedvirkning har blitt styrket siden 1990-tallet i Norge gjennom offentlige føringer og lovverk, men samtidig avdekkes det at personer med utviklingshemming ikke blir hørt og involvert. 

Brukermedvirkning på individnivå, tjenestenivå og systemnivå forklares i denne filmen som er laget av Mental helse ungdom. 

Det er viktig å kunne gjøre et skille mellom selvbestemmelse og brukermedvirkning. En fellesnevner for begrepene er at de forstås relasjonelt. Dette betyr at begrepene skjer i relasjon til noe. På samme måte som vi snakker om funksjonshemming (GAP-modellen). Utøvelsen av begrepene blir et produkt mellom individet og samfunnet, i relasjonen mellom personen med utviklingshemming, pårørende og ansatte og i forhold til barrierene i samfunnet.

Det er to viktige forhold som kan være med å skille forståelsen av begrepene. Selvbestemmelse er en grunnleggende rettighet som vi finner i menneskerettighetskonvensjonen og også i grunnloven. Selvbestemmelse er en individuell rettighet. Om vi skal overprøve selvbestemmelsen til personer med og uten utviklingshemming må vi kunne grunngi dette med forankring i lovverk.

Når personene selv eller pårørende sier at de føler seg overkjørt av ansatte i kommunen eller sykehuset, kan det allikevel sies at de er hørt og har medvirket, men om ingen av partenes poeng er tatt med i det videre arbeidet vil det være vanskelig å si at de har medvirket. Brukermedvirkning kan skje på ulike nivåer, som individnivå, tjenestenivå og systemnivå. Dette forklares nærmere i filmen overfor

Les også kapittelet om selvbestemmelse og om samtykke. 

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om å medvirke i egne tjenester. 

• Kommunen skal sørge for brukermedvirkning.
• Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med tjenestemottaker og eventuelt nærmeste pårørende.
• Medvirkningen skal omfatte både planlegging, utforming, gjennomføring og evaluering av tjenester og tiltak.
• Virksomhetsleder må sørge for kompetanse hos tjenesteytere og en kultur som bidrar til brukermedvirkning. 
• Tjenestemottaker skal få mulighet til å uttrykke sin mening om helsehjelpen og effekten av behandlingen, og om andre tjenester vedkommende mottar. Ved en eventuell evaluering skal personen selv og eventuelt nærmeste pårørende trekkes inn for å bidra med erfaringer

Rett til informasjon, medvirkning og samtykke er hjemlet blant annet i Pasient- og brukerrettighetsloven, og krav om at helsepersonell sikrer tilpasset informasjon bidrar til å ivareta menneskerettigheter. Kapittel 4 i veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator handler om medvirkning, informasjon og kommunikasjon. Les også: Habilitering: Lovverk og statlige føringer.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer vedrørende medvirkning listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om medvirkning?
Helsedirektoratets veileder viser til tre kulepunkter på hva som kreves i kulturen for å bidra til brukermedvirkning. I tillegg viser den til ulike møter for å kunne gi tilpasset informasjon og bidra til medvirkning.

God samhandling mellom aktørene, personene selv og pårørende er viktig for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Koordinator og individuell plan er verktøy i arbeidet for samordnede tjenester. Les mer i kapittel om tverrfaglig samarbeid. 

Helsedirektoratets veileder viser også til at kommunene i samarbeid med foreldrene må hjelpe barn som har vansker med å uttrykke seg. Informasjonen må være tilpasset, og at den enkelte sin kommunikasjonsmåte skal være kjent for ansatte. Se videre i kapittel om ASK.

Fuelbox er et samtaleverktøy for å få til gode samtaler mellom mennesker. Verktøyet er fin for å finne gode løsninger sammen. Informasjon om fuelbox og fuelguide får du i denne artikkelen.

VID vitenskapelige høgskole i samarbeid med Klepp kommune har utgitt veileder om gode medvirkningspraksiser sammen med personer som ikke uttrykker seg med ord. I veilederen kan du lese hva medvirkning på individ- og systemnivå betyr og eksempler på medvirkning i hverdagslivet. Veilederen inneholder også en sjekkliste for å fremme medvirkning, og videre ressurser i temaet.

Tidligere Sørum kommune (nå Lillestrøm) arbeidet for å øke tjenesteyternes bevissthet rundt blant annet selvbestemmelse. 

Øvre Eiker kommune er i startgropen med å ta i bruk Husrådpakka. Det er et verktøy for brukermedvirkning som er utviklet av spesialpedagog og førskolelærer Lars Ole Bolneset. Les om arbeidet som Øvre Eiker kommune er i gang med. 

PAAR- tjenesteutviklingsprosjekt er et prosjekt sammen med flere personer med utviklingshemming, tjenesteytere og andre forskere. Prosjektet har gått over en periode på tre år hvor hovedmålet var å finne ut hvordan personer med utviklingshemming kan påvirke hjelpen og tjenestene de mottar i hjemmet, på arbeid og på fritiden gjennom å bruke metoden PAAR-Participatory, Appreciative Action and Reflection.

Som et ledd i å utvikle tjenestene har Drammen igangsatt pilotprosjektet Livsfortellingsarbeid som grunnlag for personfokuserte tjenester. Det skjer i samarbeid med Britt-Evy Westergård, som er forsker ved Oslo Met, og som har utviklet modellen som er tatt i bruk i prosjektet. Prosjektet er finansiert av Helsedirektoratet. Formålet med prosjektet er at mennesker med nedsatt funksjonsevne får en tydelig stemme og bedre muligheter til å bestemme mer i egne liv. 

Melhus arbeidssenter har arbeidet aktivt med å øke arbeidstakernes evne til å medvirke i beslutningsprosessene på arbeidssentret. De startet opp med brukerråd i 2015, og nå har de et styre som består av personer med utviklingshemming. På veien har de gjort seg mange erfaringer som du kan lese om her.

Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser arrangerte et webinar om brukermedvirkning i 2020. I webinaret prater de blant annet om hvordan man tilrettelegger for brukermedvirkning, tilpasser kommunikasjon og om hvilke fallgruver man bør unngå.

Trondheim kommune har innført nye rutiner for for kartleggingsvedtak. De nye rutinene skal sikre rettssikkerheten til brukere, at vedtakene ivareta reelle behov og gi økt brukerinvolvering.

Les mer om medvirkning på systemnivå i kapittel 3. 

Andre nettressurser

• Helsedirektoratet har utarbeidet en side med informasjon om brukermedvirkning, her finner du blant annet definisjon, hvorfor brukermedvirkning er viktig og metoder som ivaretar brukermedvirkning.
• Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser har egen temaside om brukermedvirkning, i nettsiden finner du videre lenker og informasjon.
• Her finner du en oversikt over ulike norske og nordiske organisasjoner som på forskjellige måter jobber for interessene til personer med utviklingshemming.

Nyttige e-læringer:

• Slik vil jeg ha det! - NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Mitt hjem - min arbeidsplass - NTNU, Høgskolen i Molde og NORD universitet.
• Selvstendig liv i eget hjem - Karde AS

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om å medvirke?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill til arbeidet med Helsedirektoratets veileder.

Fokusgruppen har flere uttalelser om medvirkning og kapittel 3,4 i rapporten handler om selvbestemmelse og medvirkning. Der viser de til flere ting som de påpeker er viktig å bestemme selv. Noen i fokusgruppen sier at de ikke er sikker på om de er spurt om å delta i ansvarsgruppemøter, tiltaks- og planarbeid. Noen erfarer at personalet snakket med de før møtet om hjelpen de mottar. De ønsket seg lettleste vedtak for å forstå mer hva som står i vedtakene.