Kapittel 4
- 4.6 Alderdom

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

4.1 God start for barnet og familien

4.2 Barne- og ungdomsår

4.3 Overgang til voksenlivet

4.4 Bolig

4.5 Jobb eller dagaktivitetstilbud

4.6 Alderdom

Denne siden er knyttet til føringen kommunen må legge til rette for en god alderdom for personer med utviklingshemming i Helsedirektoratets veileder.

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler føringen om en god overgang til voksenlivet.

Om god alderdom
Sammenlignet med bare få tiår tilbake har levealderen i befolkningen økt betraktelig, også blant personer med utviklingshemming. Aldring innebærer gradvis utvikling av funksjonsfall og sansetap, og høyere risiko for aldersrelaterte sykdommer.

For personer med utviklingshemming er det særlige utfordringer knyttet til aldring. Mange lever med sykdommer, kroniske helseplager og funksjonsnedsettelser gjennom hele livet. Kommunikasjonsproblemer, lav helsekompetanse og tjenesteyteres feiltolkning av og uoppmerksomhet på den enkeltes helseproblemer, kan føre til at aldersrelatert sykdom oppdages sent eller aldri. Tjenesteyteres kompetanse til å vurdere plager og sykdom blant personer med utviklingshemming ved økende alder er svært viktig for å tilse at alle får nødvendig hjelp og støtte i eldre år, har et tilpasset bo – og omsorgstilbud og at helsetjenester oppsøkes ved behov. 

Les mer i artikkelen som oppsummerer forskning om aldring og helsetilstand blant personer med utviklingshemming. Artikkelen viser også til at personer med Downs syndrom har av genetiske årsaker økt risiko for Alzheimers sykdom.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om alderdom.

• Kommunen må legge til rette for en god alderdom og god livskvalitet for den enkelte, med gode relasjoner, meningsfylte aktiviteter, nødvendig assistanse og helsehjelp.
• Personsentrerte og individuelt tilrettelagte tjenester må utformes i tråd med den enkeltes aldringsprosess og situasjon.
• Virksomhetsleder må sørge for at tjenesteytere har nødvendig kompetanse.
• Kommunen skal sørge for rutiner for å fange opp tidlige tegn på funksjonsfall, sykdom og aldring.
• Virksomheten må samarbeide med fastlegen om å utrede sykdom og aldring og ivareta den medisinske oppfølgingen av den enkelte.
• Personer med utviklingshemming og med mistanke om demens skal som hovedregel utredes i spesialisthelsetjenesten, fortrinnsvis i habiliteringstjenesten.
• Virksomhetsleder må sørge for at alternative eller supplerende kommunikasjonsformer (ASK) jevnlig vurderes og tilpasses
• For tjenestemottakere med lite familie og nettverk må tjenesteytere være særlig bevisst sin egen rolle i personens nettverk og hvordan man imøtekommer og opptrer overfor tjenestemottaker.
• Kommunen skal legge til rette for at personer med utviklingshemming og demens kan bo i eget hjem så lenge som mulig og ønskelig.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer om å legge til rette for god alderdom listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om å legge til rette for god alderdom?
Karmøy kommune har i mange år jobbet med å gi eldre personer med funksjonsnedsettelser et godt og veltilpasset tilbud. De har lenge hatt eget dagtilbud for eldre med funksjonshemminger, de arbeider for meningsfullt innhold og tilpasset tilbud både i forhold til aktivitet og i hjemmet. Kommunen arrangerer også seniorkurs i samarbeid med Aldring og helse. Les mer i artikkelen, Meningsfullt innhold for eldre.

Nannestad er en mellomstor kommune på Østlandet som har jobbet med å tilrettelegge tjenesten for eldre personer med funksjonshemming. I artikkelen, Demens krever tilrettelegging, kan du lese om arbeidet. 

Sandnes kommune benytter metoden Aktiv støtte for å få personene med utviklingshemming mer involvert. Det gjør dem bedre i stand til å mestre dagliglivets gjøremål. Hovedtanken er, som det ligger i navnet, å støtte og skape engasjement slik at alle, uavhengig av funksjonsevne, kan bestemme over eget liv – så langt det er mulig. Les mer i artikkelen, Aktiv støtte gir økt livskvalitet og deltakelse.

Statped har utviklet veilederen Multifunksjonshemming - interessekartlegging. Dette er kartleggingsmateriell til nærpersoner slik at barn, unge og voksne med multifunksjonshemming kan få dokumentert egne interesser.

Helsedirektoratets veileder viser til egne kulepunkter som beskriver hva tema for kartlegging og planlegging av alderdommen bør inneholder.

Nasjonalt senter for aldring og helse har skrevet en artikkel om utviklingshemming og overgangsalder. De oppsummerer blant annet med at kvinner med utviklingshemming kan oppleve akkurat de samme symptomene og plagene ved overgangsalder som kvinner uten utviklingshemming. Samtidig er det flere forhold knyttet til enkelte syndromer som gjør det ekstra krevende for noen kvinner. Les mer om kvinner med utviklingshemming og overgansalder.

Aldring og helse har utarbeidet et vurderingsskjema som kan være til hjelp i forbindelse med yrkesavgang for personer med utviklingshemming. Helhetlig pensjonskartlegging (HELP) er et hjelpemiddel for å kartlegge arbeidstakers funksjonsevne, arbeidssituasjon, hjemmesituasjon og muligheter for andre aktiviteter.

Bergen kommune har vært pilotkommune i testing av det elektroniske versjonen av verktøyet tidlig tegn. Dette er et kartleggingsverktøy for å avdekke funksjonsfall hos voksne og eldre personer på et tidlig tidspunkt. Verktøyet er utviklet av Aldring og helse, og de har også laget veieldningsfilmer om verktøyet. Erfaringene fra Bergen kommune er positive. De mener at Tidlige Tegn har hjulpet Bergen kommune med tidlig å avdekke funksjonsfall, og i noen tilfeller demens. Les mer artikkelen Elektronisk kartleggingsverktøy oppdager tidligere funksjonsfall.

Kristiansand kommune har prosjekt om bedre helseoppfølging av personer med utviklingshemming. Prosjektet er delt inn i tre delområder. Et avdelområdene handler om økt observasjons- vurdering og handlingskompetanse. Kristiansand kommune har besluttet at alle brukere med vedtak om helseoppfølging, skal tilbys habituell NEWS2-scoring hvert halvår. Et annet delmål i prosjektet handler om økt kompetanse i forberedelse og oppfølging av årlig helsekontroll hos fastlegen og at flere tjenestemottakere får tilbud om årlig helsekontroll (takst 660) hos fastlegen. I prosjektet har de utarbeidet en tidslinje for årlig helsekontroll, skjema for årlig helsekontroll – oppsummering til fastlegen, og sjekkliste for årlig helsekontroll. 

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Agder (vest) har utviklet systematisk kompetanseheving for ansatte, Basiskompetansemodellen. Modellen inneholder blant annet en modul om demens og en om lindring.

Klinisk observasjonskompetanse i kommunehelsetjenesten, forkortet KlinObsKommune er en modell som trinn for trinn bygger klinisk observasjonskompetanse. Arbeidet er et samarbeid mellom flere USHT-sentre (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester). Trinn 1 handler om grunnleggende ferdigheter og gir blant annet en innføring i ABCDE som prinsipp for observasjoner. På siden ligger fagkompendium, powerpointer, og videre lenker om temaet.

Ullensaker er en såkalt KlinObsKommune. I det ligger det at kommunen har tatt i bruk en modell som bygger på kunnskap og erfaringer fra kommunehelsetjenesten innen fagområdet klinisk observasjonskompetanse. Det går på oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand hos mennesker. Les mer i artikkelen, Klinisk observasjon gir bedre oppfølging. 

Aldring og helse har utarbeidet informasjonsmateriell og huskelister for årlig helsekontroll. Det er laget materiell for fastleger, helse- og miljøpersonell og for personer med utviklingshemming.

Aldring og helse har også laget filmer om årlig helsekontroll hos fastlegen. Filmen under på fire minutter er laget for nærpersoner og tjenesteytere. I tillegg har de en film som er laget for personer med utviklingshemming, den finner du på siden deres.

I en forskningsartikkel fra Dahlen, Ellingsen og Berge (2018) viser de til betydningen av at personer med utviklingshemming som blir innlagt på sykehus har med seg personalet som kjenner de godt. Personalet kan da bidra med observasjon og oppfølging. Forskerne viser også til betydningen av kunnskapsdeling og tverrfaglig samarbeid, slik at man sikrer at de palliative teamet har kunnskap om den enkelte personen, men også kunnskap om utviklingshemming. Og at man sikrer at ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming har kunnskap om lindrende omsorg og palliativ behandling. Les mer om dette i kapitlet om lindring og omsorg ved livets slutt, der kan du også finne informasjon og verktøy på smertekartlegging.

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Innlandet (Hedmark) har utviklet e-læringskurs om lindrende omsorg og behandling til mennesker med utviklingshemming. Arbeidet med å utvikle kurset startet med at en personalgruppe i et bofellesskap i Hamar kommune meldte om behov for økt kompetanse på området. I reportasjen kan du lese om hvordan de har arbeidet for å tilegne seg kompetanse om lindrende omsorg og behandling.

En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team med behandlende lege som en del av teamet. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger. På denne siden  finner du verktøy og sjekklister som er nyttige ved legemiddelgjennomgang. Les også om legemiddelhåndtering i nettressursen.

I kunnskapsbanken finner du en artikkel som har til hensikt å beskrive synsrelaterte utfordringer hos mennesker med utviklingshemming. Artikkelen omhandler informasjon om synshemming, og anslagsvis forekomst av synsvansker i populasjonen med utviklingshemming. Det beskrives eksempler på typer synsvansker og en presentasjon av diagnoser som en bør være spesielt oppmerksom på. Videre blir det gitt informasjon om hvordan en kan oppdage synsvansker gjennom observasjon.

I kunnskapsbanken finner du en tekst som handler om hva du bør være oppmerksom på når det gjelder helseutfordringer for aldrende personer med utviklingshemming, kartleggingsverktøy, lenker til retningslinjer og nettressurser. 

I artikkelen om Seksualitet i alderdommen kan du lese om utviklingshemming, seksualitet og overgangsalder. 

Andre ressurser

• Helsedirektoratet har utgitt en nasjonal faglig retningslinje om demens. 
• Aldring og helse har laget en bok om overgangsalder med enkelt innhold og tegninger. Boka kan lastes ned i PDF eller kjøpes fra Aldring og helse sine sider. 
• Høgskolen i Bergen, Bergen kommune og Habiliteringstjenesten Helse Bergen har i samarbeid laget en kartleggingsbank. Karleggingsbanken inneholder verktøy som skal bidra til å sikre kvaliteten av informasjon i en kartlegging på et bestemt område hos en person. Kartleggingen kan omfatte personen selv, tjenestene eller også det miljøet personen befinner seg i.
• Materiell om lindrende omsorg og behandling for personer med utviklingshemming. På siden vil du også finne lenker til nasjonal faglig råd og retningslinje fra Helsedirektoratet.
• Informasjonsside om utviklingshemming ved Aldring og helse. 
• Aldring og helse har laget heftet Når noen er død for personer med utviklingshemming som har mistet noen de er glad i.
• Aldring og helse har egen nettside med lettlest materiell om demens. 

E-læring

• Aldring, eldrehelse og utviklingshemming - Nasjonalt senter for aldring og helse. 
• Dokumentasjon av helsehjelp - USHT i Vestfold og Telemark og Telemark kompetanse.
• Åpenhet om døden - KS.
• NEWS2 – praktisk gjennomføring - KS.
• Helseoppfølging av personer med utviklingshemming - NAKU.  

Hva sier personer med utviklingshemming og deres pårørende om alderdom?  
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Kapittel 3.8 handler om å bli gammel. Fokusgruppen snakker om at det er viktig med informasjon når man blir gammel, det er viktig å få hjelp når de blir gamle og ha aktiviteter og et sosialt nettverk.