Mennesker med utviklingshemming har en høyere forventet levealder enn tidligere (Coppus, 2016; Strydom, AlJanabi, Houston & Ridley, 2016; Kristiansen & Langballe, 2018). Allikevel er det lite kunnskaper og forskning om mennesker med utviklingshemming, overgangsalder og seksuell helse (Walsh, Heller, Schupf, Schrojenstein Lantman-de Valk & Working Group, 2000). Dette på tross av at mennesker med utviklingshemming har de samme ønsker og behov for et seksualliv som de fleste andre (Taylor Gomez, 2012; Fjeld, 2015).

I den generelle befolkningen kan det fortsatt eksistere myter om at eldre ikke lenger har en seksualitet, noe som er tilbakevist i nyere forskning (Træen, Stulhofer, Jurin & Hald, 2019). Å få bukt med mytene er viktig for at eldre skal oppleve tillatelse til seksualliv, uavhengig av funksjonshinder eller ei. Andre faktorer som kan tenkes hindrende for seksualiteten kan være fysiske årsaker som kan oppstå i alderdommen som inkontinens, mobilitetsvansker, muskelsvikt, urinrørprolaps, endret sensitivitet i huden, diabetes, hjerteproblemer og gikt. Psykiske faktorer som hindrer seksuallivet kan være at man føler seg lite attraktiv, depresjon ved å bli gammel, sorg over å miste nettverket sitt ved at mange dør og opplevd ensomhet grunnet at nettverket er borte (Ambler, Bieber & Diamond, 2012).

Kvinner og overgangsalder
Lenge før menstruasjonen opphører kan man få symptomene på overgangsalder. Endringene inntrer som regel i 40-årene, men hos personer med utviklingshemming kan de kroppslige endringene komme tidligere. Vanligste symptomer ved overgangsalder:

• Hetetokter
• Tynnere og tørrere slimhinne i skjeden som kan medføre kløe og smertefullt samleie.
• Urinveisinfeksjoner
• Tørre, rennende øyne, tørrhet i munn, og tørrere ørevoks som fører til kløe og mulig eksem i øregangene  
• Søvnvansker
• Vektøkning
• Stemningssvingninger, tristhet og depresjon.
• Kroppslige ubehag. Blodårene kan bli forstørre på armer og ben, og få en følelse av blod strømmer gjennom årene

Legen stiller diagnosen ut ifra symptomer og alder. Hvis kvinnen er under 40 år, kan man ta en blodprøve for å bekrefte overgangsalder (Helsenorge, 2017)

Les også artikkelen, Kvinner med utviklingshemming og overgansgalder

Menn og overgangsalder
Det som definerer overgangsalderen hos menn, og som er det vanligste tegnet på overgangsalder, er synkende testosteronnivå. Mennenes testosteronsnivå faller langsomt over mange år. Noen menn kan få så lavt testosteronsnivå at det gir symptomer og plager som slapphet, vektøkning, redusert seksuell lyst og evne til ereksjon. I tillegg har mennene større sjanse for å utvikle diabetes type 2, hjerte-karsykdommer, psykiske problemer og benskjørhet (Hvas, 2018). Vi har ikke kunnskap om hvordan dette oppleves for menn med utviklingshemming.  Det vil være viktig å informere legen om de observerte symptomene og plagene for å avklare oppfølging og behandling.

Oppfølging
Kvinner og menn med utviklingshemming kan ha vansker med å gi uttrykk for symptomer og plager ved seksuell aktivitet og overgangsalder. Nærpersoner bør være observante og kartlegge mulige symptomer og vansker i seksuallivet i samarbeid med menn og kvinner med utviklingshemming, lege og pårørende. Som et generelt tiltak anbefales å lære utviklingshemmede om bruk av glidemidler ved seksuell aktivitet, da det kan forebygge sårhet og andre plager.

Det å ha et seksualvennlig miljø som er preget av åpenhet og et klima der personer med utviklingshemming kan stille spørsmål, og at spørsmålene blir tatt imot på en respektfull måte, vil være viktig for å kunne avdekke symptomer på overgangsalder og kunne bistå personer med utviklingshemming i overgangsalderen. Les mer om seksualvennlig miljø. 

PLISSIT- modellen kan være et hjelpemiddel for å skape et seksualvennlig miljø, den kan også være nyttig til å avdekke utfordringer og være et verktøy for å synliggjøre ansvaret til ansatte og avdekke behov for kompetanse. Les mer i artikkelen: PLISSIT- Sexologisk rådgivningsmodell. 

Oppsummering
Kvinner og menn med utviklingshemming kan komme tidligere i overgangsalderen enn andre og det kan medføre utfordringer for seksuallivet, både med en partner og ved å ha sex alene. Det er lite forskning om dette, og det er behov for å bruke kunnskapsbaserte helseråd som gjelder alle, til å være veiledende for mennesker med utviklingshemming. Nærpersoner bør være oppmerksomme på at overgangsalderen kan oppstå tidligere, og symptomer og ubehag kan komme til uttrykk gjennom atferdsendringer som også kan oppstå brått. Det er derfor viktig å kartlegge og registrere atferden for å utelukke andre årsaker. I tillegg bør fastlegen kontaktes for å ta prøver som kan bekrefte eller avkrefte at overgangsalderen er i gang. Med riktig behandling, samtaler og støtte kan overgangsalderen bli god, og gi muligheter til opplevelser og gleder med venner og kjærester.