For eldre personer med utviklingshemming er det vanligere å få infeksjoner, sykdommer i urinveiene, fordøyelsessystemet og i respirasjonssystemet, skader og uspesifiserte symptomer sammenlignet med befolkningen ellers (O’Leary et al., 2018; Sandberg et al., 2015). Smerter forårsaket av muskel og skjelettplager er vanlig blant personer med utviklingshemming (Burke et al., 2019, Haveman et al., 2011; Kinnear et al., 2018; Liao et al., 2021).

Aldringsprosessene kan starte ved tidligere alder hos personer med utviklingshemming, dette handler om tap av syn, hørsel og andre funksjonsfall (Coppus 2013). Det kan virke som om personer med utviklingshemming rammes av demens når de er yngre enn befolkningen for øvrig (Strydom et al 2009, Takenshita et al 2020). For personer med Downs syndrom er Alzheimers sykdom en genetisk form for demens (Fortea et al. 2021), og de har en særlig økt risiko for Alzheimers sykdom (Larsen et al. 2021, Lulita et al 2022).

Les mer i artikkelen: Aldring og helsetilstand blant personer med utviklingshemming.

Personene er avhengig av omsorgspersoners observasjoner og at dette blir formidlet til helsetjenesten
Funksjonsfall, endret atferd, generell tretthet, interesseløshet og økt irritabilitet, sammen med nye kognitive vansker kan være tidlige tegn på demenssykdom. Tegnene kommer ofte gradvis og kan være vanskelig å fange opp (Haggag & Larsen 2020). Omsorgspersoner bør være spesielt oppmerksom på hvis personen blir:

• tregere på mange områder
• stopper oftere enn før opp i sine vanlige gjøremål
• får mer behov for hjelp i dagliglivets ferdigheter (ADL)
• får et dårligere språk, både forståelse og ordforråd
• beskjeder misforstås, vanskeligere å føre en samtale
• kan virke mer engstelig, irritabel og kontaktsøkende.

Dersom en person har svikt på ett eller flere av disse områdene er det grunn til å være mer systematisk i observasjoner og dokumentasjon. Hvis det viser seg at dette ikke er enkelttilfeller formidles informasjonen til lege sammen med andre helseopplysninger,  som henviser videre til spesialisthelsetjenesten. Det kan være opplysninger om søvnvaner, bruk av smertestillende legemidler, endringer i vekt med mer. I tillegg til å kartlegge funksjonsfall i adaptive ferdigheter er det også viktig å kartlegge endringer i kognitiv fungering.
Les mer i Nasjonal faglig retningslinje om demens.

Det er viktig å avdekke helseutfordringer slik at helse- og omsorgstjenestene kan tilrettelegge for gode individuelle tjenester for personer med utviklingshemming.

Kartlegging og utredning
En utredning av mistanke om demens for personer med utviklingshemming skjer i hovedsak i spesialisthelsetjenesten. Henvisning til spesialisthelsetjenesten skjer via fastlegen (Helsedirektoratet, 2017). For å redusere ekstra lidelser må nærpersoner/omsorgspersoner avdekke funksjonssvikt så tidlig som mulig. Derfor må omsorgspersoner vite hva de må være oppmerksomme på og hva som må kartlegges og rapporteres til helsetjenesten.

Helsedirektoratet anbefaler kartlegging når personene er i stabil fase, i 40-50 årene for personer med utviklingshemming, og i 30 årene for personer med Downs syndrom, for å kunne avdekke endringer (Helsedirektoratet, 2017). Se også nettsiden Veiviser Demens.

Tilrettelagt informasjon for personer med utviklingshemming
Informasjon og kunnskap er viktig for å mestre egen sykdom, eller vite hvordan en best mulig kan samhandle med noen i nær relasjon som får demens. Nettsiden lettlestdemens.no har informasjon om demens som er tilrettelagt for personer med utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse. Sidene er også på samisk og kan leses alene, eller sammen med noen som kan hjelpe til å forklare vanskelig innhold. Les mer i artikkelen; Lettlest om Demens.

Kartleggingsverktøy:

• Tidlig tegn- funksjonsfall og sykdommer utviklet av Nasjonalt senter for aldring og helse vil være et nyttig verktøy ansatte i helse- og omsorgstjenestene kan benytte.
• Adaptiv demensscreening - Et spørreskjema for å oppdage demens ved Alzheimers sykdom hos personer med utviklingshemming.
• Andre kartleggingsverktøy finnes hos Nasjonalt senter for aldring og helse

Nasjonale føringer:
Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. 

• Les føringen om årlig helsekontroll.
• Les føringen om at kommunen skal fange opp tegn på mistilpasning og sykdom hos personer med utviklingshemming.
• Les føringen om kommunen må legge til rette for en god alderdom for personer med utviklingshemming.

Demensveileder, Oppfølging av grupper som kan ha særlige behov for tilrettelegging.

Ressurser:

• Temasider om helsedirektoratets veileder. I denne nettressursen finner du fagtekster som er basert på forskning, verktøy, gode eksempler fra praksis og andre ressurser som kan være til støtte i arbeidet med å innfri krav og anbefalinger i Helsedirektoratets veileder.
• Området Aldring i kunnskapsbanken.
• Nasjonalt senter for aldring og helse, Utviklingshemming og aldring.