Hopp til hovedinnhold
Hjem Hjem

Søkeskjema

  • Om utviklingshemming
  • Kunnskapsbanken
  • Om NAKU
  • Aktuelt
  • Kontakt
  • Logg inn
  • Hjem
  • >
  • Kunnskapsbanken
  • >
  • Når helsen svikter hos eldre personer med utviklingshemming

Kunnskapsbanken

Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.

  • Tips! Start med å lese artikkelen Om utviklingshemming
Se sektorer

Søkeskjema

  • Arbeid og aktivitet
    • Ordinært arbeid
    • Dagsenter
    • Arbeidsmarkedstiltak
    • > Se alle artikler
  • Pårørende og familie
    • Foreldre
    • Søsken
    • Foreldre med kognitive vansker
    • > Se alle artikler
  • Helse og omsorg
    • Rus
    • Habilitering
    • BPA
    • Psykisk helse
    • Helse
    • Ernæring
    • Seksualitet
    • Legemidler
    • Aldring
    • > Se alle artikler
  • Hjem og miljø
    • Boformer
    • Universell utforming
    • Velferdsteknologi
    • > Se alle artikler
  • Kultur og fritid
    • Aktivitetsområder
    • Støttekontakt
    • > Se alle artikler
  • Oppvekst og utdanning
    • Barnehage
    • Grunnskole
    • SFO
    • Videregående opplæring
    • Voksenopplæring
    • > Se alle artikler
  • Tema og fagområde
    • CRPD
    • Selvbestemmelse
    • Miljøterapi
    • Diagnose
    • Kriminalitet
    • Kommunikasjon
    • Minoritetsbakgrunn
    • Tvang og makt
    • Livssyn
    • Ledelse og organisering
    • > Se alle artikler
Helse og omsorg > Aldring

Når helsen svikter hos eldre personer med utviklingshemming

Hva bør ansatte i helse- og omsorgstjenesten være spesielt oppmerksom på når det gjelder helseutfordringer for aldrende personer med utviklingshemming, og hvordan følge opp og formidle opplysninger videre? Det søker denne artikkelen å gi svar på.

Skrevet av: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)
15. januar 2024. Sist oppdatert: 15. januar 2024

bilde av kvister copyright NAKU

For eldre personer med utviklingshemming er det vanligere å få infeksjoner, sykdommer i urinveiene, fordøyelsessystemet og i respirasjonssystemet, skader og uspesifiserte symptomer sammenlignet med befolkningen ellers (O’Leary et al., 2018; Sandberg et al., 2015). Smerter forårsaket av muskel og skjelettplager er vanlig blant personer med utviklingshemming (Burke et al., 2019, Haveman et al., 2011; Kinnear et al., 2018; Liao et al., 2021).

Aldringsprosessene kan starte ved tidligere alder hos personer med utviklingshemming, dette handler om tap av syn, hørsel og andre funksjonsfall (Coppus 2013). Det kan virke som om personer med utviklingshemming rammes av demens når de er yngre enn befolkningen for øvrig (Strydom et al 2009, Takenshita et al 2020). For personer med Downs syndrom er Alzheimers sykdom en genetisk form for demens (Fortea et al. 2021), og de har en særlig økt risiko for Alzheimers sykdom (Larsen et al. 2021, Lulita et al 2022).

Les mer i artikkelen: Aldring og helsetilstand blant personer med utviklingshemming.

Personene er avhengig av omsorgspersoners observasjoner og at dette blir formidlet til helsetjenesten
Funksjonsfall, endret atferd, generell tretthet, interesseløshet og økt irritabilitet, sammen med nye kognitive vansker kan være tidlige tegn på demenssykdom. Tegnene kommer ofte gradvis og kan være vanskelig å fange opp (Haggag & Larsen 2020). Omsorgspersoner bør være spesielt oppmerksom på hvis personen blir:

  • tregere på mange områder
  • stopper oftere enn før opp i sine vanlige gjøremål
  • får mer behov for hjelp i dagliglivets ferdigheter (ADL)
  • får et dårligere språk, både forståelse og ordforråd
  • beskjeder misforstås, vanskeligere å føre en samtale
  • kan virke mer engstelig, irritabel og kontaktsøkende.

Dersom en person har svikt på ett eller flere av disse områdene er det grunn til å være mer systematisk i observasjoner og dokumentasjon. Hvis det viser seg at dette ikke er enkelttilfeller formidles informasjonen til lege sammen med andre helseopplysninger,  som henviser videre til spesialisthelsetjenesten. Det kan være opplysninger om søvnvaner, bruk av smertestillende legemidler, endringer i vekt med mer. I tillegg til å kartlegge funksjonsfall i adaptive ferdigheter er det også viktig å kartlegge endringer i kognitiv fungering.
Les mer i Nasjonal faglig retningslinje om demens.

Det er viktig å avdekke helseutfordringer slik at helse- og omsorgstjenestene kan tilrettelegge for gode individuelle tjenester for personer med utviklingshemming.

Kartlegging og utredning
En utredning av mistanke om demens for personer med utviklingshemming skjer i hovedsak i spesialisthelsetjenesten. Henvisning til spesialisthelsetjenesten skjer via fastlegen (Helsedirektoratet, 2017). For å redusere ekstra lidelser må nærpersoner/omsorgspersoner avdekke funksjonssvikt så tidlig som mulig. Derfor må omsorgspersoner vite hva de må være oppmerksomme på og hva som må kartlegges og rapporteres til helsetjenesten.

Helsedirektoratet anbefaler kartlegging når personene er i stabil fase, i 40-50 årene for personer med utviklingshemming, og i 30 årene for personer med Downs syndrom, for å kunne avdekke endringer (Helsedirektoratet, 2017). Se også nettsiden Veiviser Demens.

Tilrettelagt informasjon for personer med utviklingshemming
Informasjon og kunnskap er viktig for å mestre egen sykdom, eller vite hvordan en best mulig kan samhandle med noen i nær relasjon som får demens. Nettsiden lettlestdemens.no har informasjon om demens som er tilrettelagt for personer med utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse. Sidene er også på samisk og kan leses alene, eller sammen med noen som kan hjelpe til å forklare vanskelig innhold. Les mer i artikkelen; Lettlest om Demens.

Kartleggingsverktøy:

  • Tidlig tegn- funksjonsfall og sykdommer utviklet av Nasjonalt senter for aldring og helse vil være et nyttig verktøy ansatte i helse- og omsorgstjenestene kan benytte.
  • Adaptiv demensscreening - Et spørreskjema for å oppdage demens ved Alzheimers sykdom hos personer med utviklingshemming.
  • Andre kartleggingsverktøy finnes hos Nasjonalt senter for aldring og helse

Nasjonale føringer:
Helsedirektoratets veileder, Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. 

  • Les føringen om årlig helsekontroll.
  • Les føringen om at kommunen skal fange opp tegn på mistilpasning og sykdom hos personer med utviklingshemming.
  • Les føringen om kommunen må legge til rette for en god alderdom for personer med utviklingshemming.

Demensveileder, Oppfølging av grupper som kan ha særlige behov for tilrettelegging.

Ressurser:

  • Temasider om helsedirektoratets veileder. I denne nettressursen finner du fagtekster som er basert på forskning, verktøy, gode eksempler fra praksis og andre ressurser som kan være til støtte i arbeidet med å innfri krav og anbefalinger i Helsedirektoratets veileder.
  • Området Aldring i kunnskapsbanken.
  • Nasjonalt senter for aldring og helse, Utviklingshemming og aldring.
Referanser

Burke, É., Carroll, R., O’Dwyer, M., Walsh, J.B., McCallion, P. & McCarron, M. (2019). Quantitative examination of the bone health status of older adults with intellectual and developmental disability in Ireland: a cross-sectional nationwide study. BMJ Open, 9(4), e026939.

Coppus, A.M.W. (2013). People with intellectual disability: What do we know about adulthood and life expectancy? Developmental disabilities research reviews 18:6-16.

Fortea J, Zaman SH, Hartley S, Rafii MS, Head E, Carmona-Iragui M. Alzheimer's disease associated with Down syndrome: a genetic form of dementia. The Lancet Neurology. 2021;20(11):930-42

Haggag K, Larsen FK. Demensutredning av personer med utviklingshemming In: Rønqvist TK, Wagle J, Wilson K, editors. Utvidet demensutredning En håndbok. 1 ed. TØnsberg: Forlaget aldring og helse – akademisk; 2020.

Haveman, M., Perry, J., Salvador-Carulla, L., Walsh, P.N., Van Schrojenstein Lantman-de Valk, H., Van Hove, G. et al. (2011). Ageing and health status in adults with intellectual disability: Results of the European POMONA II study. Journal of Intellectual and Developmental Disability, 36:1, 49-60.

Helsedirektoratet (2017) Demens. Nasjonal faglig retningslinje. (Faglig oppdatert 31. oktober 2022).

Helsedirektoratet (2021) Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Nasjonal veileder.

Iulita MF, Garzón Chavez D, Klitgaard Christensen M, Valle Tamayo N, Plana-Ripoll O, Rasmussen SA, et al. Association of Alzheimer Disease With Life Expectancy in People With Down Syndrome. JAMA Network Open. 2022;5(5):e2212910.

Kinnear, D., Morrison, J., Allan, L., Henderson, A., Smiley, E. & Cooper, S-A. (2018). Prevalence of physical conditions and multimorbidity in a cohort of adults with intellectual disabilities with and without Down syndrome: cross-sectional study. BMJ Open, 8(2), e018292.

Larsen FK, Medbøen IT, Langballe EM. Den norske Downs syndrom- og demensstudien. Ergoterapeuten. 2021;64(6):8.

Liao, P., Vajdic, C., Trollor, J. & Reppermund, S. (2021). Prevalence and incidence of physical health conditions in people with intellectual disability- a systematic review. PLOS ONE. Doi.org/10.1371.journal.pone.0256294

O’Leary, L., Cooper, S. & Hughes-McCormack, L. (2018). Early death and causes of death of people with intellectual disabilities. Research in Developmental Disabilities, 34(6).

Sandberg, M., Ahlström, G. & Kristensson, J. (2015). Patterns of somatic diagnoses in older people with intellectual disability: a Swedish eleven-year case-control study of inpatient data. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities. doi:10.1111/jar.12230.

Strydom A, Hassiotis A, King M, Livingston G, (2009) The relationship of dementia prevalence in older adults with intellectual disability (ID) to age and severity of ID. Psychological medicine, 39, 13-21

Takenoshita S, Terada S, Kuwano R, Inoue T, Cyoju A, Suemitsu S, Yamada N. Prevalence of dementia in people with intellectual disabilities: Cross‐sectional study. International journal of geriatric psychiatry. 2020;35(4):414-22.

Slik refererer du til dette innholdet
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2024) "Når helsen svikter hos eldre personer med utviklingshemming" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 15. januar 2024, lest 11. mai 2025). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/når-helsen-svikter-hos-eldre-personer-med-utviklingshemming
Del artikkelen:

Relaterte artikler

  • Seniorkurs for personer med utviklingshemming
  • Psykisk helse: Forskning
  • Utviklingshemming og rus
  • Rus: Lovverk og statlige føringer
  • E-læring: Dokumentasjon av helsehjelp
  • Nasjonale og regionale sentre for rus og psykisk helse

Opprett egen bruker

Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».


Opprett brukerLes mer om Min side

Nylig lagt til

10
mar

Seniorkurs for personer med utviklingshemming

Nasjonalt senter for aldring og helse arrangerer seniorkurs for personer med utviklingshemming, og de tilbyr også kommunene støtte til å arrangerer slike kurs selv. 

Les mer
6
mar

Statistikk om utviklingshemming

To nye verktøy gir detaljert innsikt i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester for personer som har mottatt habilitering i spesialisthelsetjenesten. – Et viktig skritt mot likeverdige helse- og [...]

Les mer
11
feb

Livsstilsteamet i Sandnes kommune: Fremmer god helse og livskvalitet

Livsstilsteamet i Sandnes kommune er et eksempel på hvordan målrettet arbeid med ernæring og fysisk aktivitet kan forbedre helse og livskvalitet for personer med utviklingshemming. Deres innsats [...]

Les mer

NAKU

Nasjonalt kompetansemiljø om

utviklingshemming

Olav Kyrres gate 9,

7491 Trondheim Se kart

Telefon: 73 55 93 10

kontakt@naku.no

Følg oss på Facebook

English info

Personvern

Cookies

Tilgjengelighetserklæring for naku.no

 

Ansvarlig redaktør:

Aud Elisabeth Witsø

Redaktør: 

Linda Barøy 

 

 

NAKU ligger under Fakultet for medisin og helsevitenskap ved Institutt for psykisk helse ved NTNU og er finansiert via Helsedirektoratet.

© 2025 NAKU