Arbeidet med Aktiv støtte i Sandnes springer ut fra da Enhet for funksjonshemmede ble opprette i 2016. Målet den gang var blant annet å skape et felles fag- og verdigrunnlag. Kommunen valgte Positiv atferdsstøttet (PAS) som felles rammeverk, og i dette har Aktiv støtte fått en viktig plass.

Les mer om Aktiv støtte.

– Aktiv støtte er med til å realisere noen av målene i PAS, blant annet dette med økt livskvalitet og større deltakelse. I det ligger også medborgerskap. Det har blitt fundamentet i miljøarbeidet, sier Eivind Mikkelsen (t.v), leder for veiledningsteamet i Sandnes.

Han legger til at Aktiv støtte er like anvendelig i undervisningsøyemed. I alle obligatoriske kurs som Enhet for funksjonshemmede kjører for ansatte, inngår Aktiv støtte. Da gjennomgås de ulike prinsippene og hvordan de kan brukes i arbeidet. Aktiv støtte er en personsentrert tilnærming. Mikkelsen understreker at det ikke er en oppskrift, men fire prinsipper som personalet skal ha med seg inn i enhver situasjon.

– Det går på hvordan en kan bruke denne situasjonen, for det første å se hvordan den en har en samhandling med, skal bli mer aktiv, men dernest også for at en skal ha kontroll i situasjonen. Det ligger helt klart en brukermedvirkning i dette.

Naturlig samspill
Lilly Eskeland, veileder i veiledningsteamet understreker at alle kan noe, selv med de største funksjonsnedsettelsene. Om det bare er å trykke på en knapp, så er det en verdifull aktivitet. Alle kan ha en eller annen form for deltakelse.

– Dette er veldig grunnleggende innen alle omsorgstjenester. Før kalte vi det hjelp til selvhjelp, men nå går det mer på aktivitet, at en ikke skal begrense mulighetene. Alt er en mulighet, konstaterer Eskeland.

Hun trekker frem betydning av å få til et engasjement hos brukerne. Men det er også viktig at ansette selv engasjerer seg. Da må de by på seg selv. Og samtidig må de være bevisst på at engasjement vil være forskjellig fra én person til en annen. Som Eskeland påpeker, det krever god kunnskap om den en gir hjelp til. En må bygge på den enkeltes engasjement og interesse.

Aktiv støtte handler ikke om å lære, men å bidra til mestring gjennom valgmuligheter som tilpasses den enkelte bruker. Det handler om å gi den nødvendige støtten og mulighetene til å kunne engasjere seg i aktiviteter og relasjoner på en suksessfull måte.

Arbeidet støtter seg på fire prinsipper: Hvert øyeblikk har sin mulighet og sitt potensial, lite og ofte, gradert og tilpasset støtte og til slutt sørge for mest mulig valg og kontroll i den enkelte situasjon.

Aktiv støtte skjer i naturlig samspill med tjenestemottakerne. Målet er at den en samhandler med, skal bli mest mulig selvhjulpen. Mikkelsen trekker frem et konkret eksempel med en person i Sandnes med begrensede ferdigheter. Han er en voksen mann, og det å trene nye ferdigheter er ikke særlig aktuelt her. Men han liker å bære ting og blir veldig glad når han får være med å bidra på den måten. Han kan for eksempel ta ut søppel, gå med varer til en nabobolig og ta ut og inn kopper og kar i bofellesskapet.

Støtter selvfølelsen
– Det gjør noe med selvfølelsen hans. Han føler seg som en del av noe. Og det er med til å gjøre hverdagen mer interessant for ham. Tidligere har han ikke vært så veldig aktiv, sier Mikkelsen.

– Her har personalet bare vært på ett kurs. Men så tar de med seg prinsippene og legger til rette for ham på en helt annen måte. Ta dette med klær. Nå ligger klærne fremme og i et system slik at han selv kan velge hva han vil gå med.

Sentralt i det å bruke Aktiv støtte er at de som jobber i en avdeling, blir enige om hvordan de skal forstå prinsippene overfor den enkelte tjenestemottaker, spesielt når det er snakk om store funksjonsnedsettelser. Aktiv støtte endrer tilnærmingen ved at en går fra å stille krav, for eksempel at det må gjøres noe i en leilighet, til at beboeren selv kan velge. I stedet for at personalet stiller krav, inviteres det til deltakelse. Det gir den enkelte mer kontroll, og det endrer samspillet og holdningene i samspillet.

Annette Eidesen (t.h), avdelingsleder for Krunemyr bofellesskap, peker på at mange kan låse seg i kravsituasjoner. Men etter at PAS og Aktiv støtte ble tatt i bruk, ser personalet annerledes på samspillet mellom tjenesteytere og tjenestemottakere. Istedenfor å være opphengt i det store bildet tar en mer utgangspunkt i de små tingene i hverdagen.

– Det handler om respekt, og det er noe som er fint med PAS og Aktiv støtte. Det er et metodisk rammeverk som tar for seg dette med verdisynet, hvordan en ser på beboerne eller brukerne, sier hun.

De kloke valgene
I bunn ligger en holdning der målet er å skape forståelse for hvem den enkelte personen er, hvordan hen reagerer, hvordan en skal gradere støtten til personen, avhengig av kognitiv funksjon, og hvor lenge hen kan være til stede i samspillet. Som Eskeland påpeker, noen kan være til stede i fem minutter, og da har de gjort en durabelig innsats den dagen – og det er nok.

– Å skape forståelse for dette blant personalet, tar tid. Det er ikke bare snakk om Aktiv støtte, men det er alt på en gang, bemerker hun.

Alle tre er enige om at det er denne tanken som er styrken i arbeidet overfor denne målgruppen. Tilnærmingen står ikke alene, men under en paraply av PAS, Spell (en måte å organisere tjenester for mennesker med autismespekterdiagnose), menneskerettigheter, rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Helsedirektoratets veileder i forhold til gode helse- og omsorgstjenester og etisk kompetanse. Aktiv støtte kommer inn som en måte å få gjort dette i praksis.

– Aktiv støtte er ikke så avansert, men for at ansatte skal ta det i bruk og forstå hvor enkelt det faktisk er, må de ha en forståelse i bunn for hvem den enkelte personen er, sier Eskeland.

Eidesen skyter inn at det i bunn og grunn dreier seg om at ansatte skal hjelpe tjenestemottakerne til å gjøre gode og kloke valg. Dette er beslutningsstøtte i praksis. Da trenger de ikke å gjøre alt gjennom dagen, selv om de kan det.

Les mer om selvbestemmelse og beslutningsstøtte i temasidene om Helsedirektoratets veileder. 

Skaper mer bevissthet
– En student ved Krunemyr fortalte at hun hadde vært med en beboer som trengte fysisk aktivitet for å komme seg ut. Men han måtte motiveres. Det ble å gå i butikken og kjøpe seg en Pepsi Max. Men studenten visste at han da også ville kjøpe en skillingsbolle. Utfordringen var å få ham til å ikke kjøpe det, men gjøre det kloke valget og være fornøyd med en Pepsi Max, forteller Eidesen.

– Etter en stund kom studenten tilbake og var så fornøyd for beboeren hadde ikke kjøpt den skillingsbollen. Han kjøpte bare én doughnut. Hun var så kry av seg selv. Og det var jo veldig bra. Hun hadde gitt ham fakta om at det for eksempel er mindre sukker i en doughnut enn en skillingsbolle.

Aktiv støtte kan også by på utfordringer. Det er noen tjenestemottakere som trenger struktur i større grad enn andre, og selv om det ikke er ønskelig med krav, så er struktur viktig for trygghet og forutsigbarhet for noen. Mikkelsen kaller struktur for limet i tilværelsen.

En annen utfordring er tid. Når personalet skal være mest mulig effektive, kan det jobbe mot prinsippene i Aktiv støtte. Samtidig viser erfaringene at der Aktiv støtte er blitt innført, og til tross for eventuelle nedskjæringer og en mer travel arbeidshverdag for ansatte, har kvaliteten gått opp.

– De er blitt mer bevisst på hva de skal prioritere, hva de skal velge og hvordan de skal legge det til rette. Aktiv støtte handler ikke om antall hender, men hva disse hendene og hodene gjør, understreker Mikkelsen.

– Det utfordrer personalet i måten å tenke på og se mulighetene.

Som nevnt blir ansatte kjørt gjennom en obligatorisk kursing i prinsippene bak Aktiv støtte. Veiledningsteamet i Sandnes har utarbeidet to kursportaler, ett av dem er et kortkurs for vikarer om tvang, makt og profesjonelt miljø. Det andre kurset er for faste ansatte og går over to dager om profesjonelt miljø og én dag om tvang og makt.

Sjekkliste for evaluering
Ergoterapeut Pia Cecilie Haugland (t.h) og vernepleier Stine Stranden jobber ved Krunemyr bofellesskap. De har utarbeidet en sjekkliste som brukes som et verktøy for å evaluere miljøarbeidet med utgangspunkt i Aktiv støtte. En håndfull spørsmål gjør medarbeiderne oppmerksomme på hvordan de bruker Aktiv støtte.

– Skjemaet er egentlig bare en forenklet versjon av det vi lærte på kurset om Aktiv støtte. Skjemaet vi fikk på kurset, var litt vanskelig å forstå og også veldig generelt, forteller Pia Cecilie Haugland.

Stine Stranden legger til at det er ment at alle skal kunne bruke sjekklisten. Den hjelper dem til å forstå hva de skal gjøre. De trenger ikke opplæring i skjemaet. Hun understreker at de bruker skjemaet for å evaluere hvordan de jobber, for alltid å kunne videreutvikle seg og for å ha noen mål å jobbe mot. Skjemaet er en bevisstgjøring og en påminnelse for ansatte.

I skjemaet gis det en score fra 0 til 3, der 3 er bra utført. Noen av spørsmålene er: Viser brukeren engasjement i aktiviteten du observerer? Tilbyr personalet gradert støtte til rett tid, slik at brukeren får mulighet til å gjøre mest mulig selv? Deltar brukeren i varierte og tilpassede aktiviteter? Har personalet kjennskap til brukerens ønsker og ressurser?

Ved Krunemyr prøver en å tilrettelegge for at brukerne kan ta mest mulige valg – der de kan. For eksempel kan det være at en bruker ikke klarer å uttrykke seg verbalt hva de vil. Da kan hen kanskje uttrykket seg ved blikket.

En av beboerne har et språk, men det er ikke alltid konsekvent. Han kan si ja når han mener nei og omvendt. Da bruker både Haugland og Stranden Aktiv støtte i samværet med ham. En viktig del av det er å være aktiv sammen med ham og ikke bare passiv bisitter.

Mer selvbestemmelse
Haugland innrømmer at det er utfordrende å jobbe med beboeren særlig fordi han sliter med overganger. Det har vært mye jobbing for å få ham delaktig konstaterer hun.

– Vi må holde ham i gang hele tiden. Han må ikke sitte passivt, for det går ut over hele dagen hans. Bare det å gi ham en fille og la ham sitte og tørke et bord, er nok, ikke fordi han vasker så nøye, men det som betyr noe er at han får lov å være med og tørke det bordet, sier hun.

Stranden skyter inn: – Han føler at han er delaktig og så ser du også at det er en veldig glede for ham. Han vil gjerne.

Hun har snart jobbet i ti år for ham og sier at han er avhengig av dem som har jobbet lenge for ham. Stranden understreker at en forsøker å få ham delaktig i så å si alt som gjøres ved Krunemyr. Når han for eksempel ikke får til å sette på tørketrommelen, kan han være med og hive klærne inn i maskinen.

– Vi jobber for at alle her skal være delaktige. Poenget med skjemaet vårt, er å tenke hvordan de som bor her, bli mer delaktig. Det gir oss mulighet til å reflektere for eksempel over hvorfor du ikke gjorde noe, sier hun.

Både Stranden og Haugland føler at de har jobbet med prinsippene bak Aktiv støtte lenge før det ble innført i kommunen, men da hadde de ikke knaggene til å identifisere hva de gjorde. De tror ikke de nødvendigvis har endret måten å jobbe på, men de er blitt mer bevisste.

– En ting som har kommet mer frem i dagen, er selvbestemmelse. I dag er dette med deltakelse i eget liv en del av alle utdannelsenes, sier Haugland.