Planleggingsgruppen
Bakgrunnen for prosjektet var et ønske om å styrke brukernes stemme i utviklingen av tjenester ved to enheter i kommunen. Den ene enheten består av samlokaliserte boliger, mens den andre gir tjenester til personer som bor i egne leiligheter ulike steder. 

-I starten trodde vi at vi skulle en helt annen vei enn det prosjektet har tatt, forteller Kirsti Brodtkorb som er fagutvikler og sier at de blant annet så for seg en app der en kunne velge tidspunkt for tjenester. -Vi trodde at fleksibilitet var det viktigste behovet brukerne hadde, men det viste seg at forutsigbarhet var enda viktigere, forteller hun. 

Prosjektet startet med en planleggingsgruppe bestående av fire ansatte og fire tjenestemottakere. Denne gruppen har vært den samme gjennom hele arbeidet fra 2022 og frem til i dag, og består av Silje Huseby, Tom Kristian Klevanger Hovring, Anne Marit Vigeland Hubertus,Heidi Lindefjeld Lindberg, Jørgen Høyen Johannesen, Kirsti Brodtkorb, Helene Riis og Ann Kristin Rød Johansen.

Kirsti Brodtkorb og Helene Riis tar imot NAKU i kommunegården i Sandvika for å fortelle oss om deres spennende arbeid. Med er også Ann Kristin Rød Johansen som mottar tjenester fra kommunen. Hun har som de andre også vært med i planleggingsgruppen fra starten av. De jobber sammen med andre kolleger og tjenestemottakere for å finne ut hvordan de kan jobbe enda mer med samskapning og involvering tjenestemottakere i utviklingen av tjenestene.

Brodtkorb og Riis forteller at de har hentet inspirasjon til prosjektet fra flere steder. CRPD og veilederen Gode helse- og omsorgstjenester for personer med utviklingshemming har selvsagt vært et viktig grunnlag. De har også hentet innspill fra et tidligere prosjekt gjennomført med metoden PAAR-Participatory, Appreciative Action and Reflection, omtalt i NAKU sin kunnskapsbank. I tillegg forteller de at innovasjonsenheten i kommunen har vært en viktig samarbeidspartner. Helsebibliotekets ressurser er også anvendt i arbeidet. 

De forteller videre at det var viktig for prosjektgruppen å bruke tid på å bli kjent med hverandre i starten av arbeidet. Dette bidro til å skape en trygg og åpen atmosfære hvor alle kunne dele sine meninger og erfaringer. Det har også vært helt sentralt å ha med tjenestemottakere fra starten av, også i planleggingen. 

Valg av spørsmål som skulle brukes i dialogkonferansen illustrerer dette godt. I starten av prosjektet laget de ansatte spørsmål til dialogkonferansen, men tjenestemottakerne var ikke fornøyde med disse. 

-Vi følte at vi hadde gjort en kjempejobb og at vi hadde skikkelig gode spørsmål, sier Brodtkorb.  -Og så prøvde vi de ut sammen med dem, og de syntes jo de var så dumme de spørsmålene vi hadde.

Riis følger opp. - Jeg husker den prosessen vi hadde da. Vi hadde gule lapper som hang på veggene inne på rommet. Vi jobbet som bare det, var så fornøyde, og så måtte vi skrote nesten alt, sier hun. 

-De ansatte hadde laget spørsmål, men vi syntes de var dårlige. Vi lagde mange nye spørsmål som vi mente var bedre, sier Rød Johansen. -Så ble vi enige om hvilke spørsmål vi kunne bruke. 

Dialogkonferanse
En viktig del av prosjektet var gjennomføringen av dialogkonferanser. Hittil har de gjennomført 2 stykker med omtrent 25 deltakere, og ser for seg å fortsette med slike. Her blir både ansatte og tjenestemottakere invitert til å delta i diskusjoner om hvordan tjenestene kan forbedres. Planleggingsgruppen utarbeidet invitasjon og plan for konferansen. De laget blant annet en detaljert sjekkliste for å huske alt de måtte gjøre i forkant, underveis og i etterkant. På konferansen var deltakerne delt inn i flere grupper, hvor hver gruppe hadde en sekretær og en ordstyrer. Gruppene ble satt sammen på forhånd. 

-Vi hadde sett for oss hvem av tjenestemottakerne som vil passe godt sammen, og vi hadde også gjort oss noen tanker om hvilket personal som burde være på hvilken gruppe, sier Riis. 

-Dette handler også om gode relasjoner, påpeker hun og understreker at dette kan være viktig for å fremme mulighet til å si hva man mener. Videre sier hun at det også var viktig at tjenestemottakerne var i overtall. -Tanken var at de skulle se at de var i flertall og kunne hente støtte hos hverandre.

Metodikken med dialogkonferanse er hentet fra Helsebiblioteket, der en samler ulike interessenter og aktører i en organisasjon til samtaler omkring bestemte temaer. Målet er å bruke dialogen aktivt for å utforske og fremme læring. Gruppearbeid står sentralt i denne metodikken. Spørsmålene de kom frem til etter diskusjonene tidligere beskrevet, ble brukt her. 

Tjenestemottakerne kom med mange verdifulle innspill i løpet av de to konferansene som er avholdt. Særlig trekker de involverte frem behovet for bedre kommunikasjon og forutsigbarhet i tjenestene. De har også ønsket mer informasjon om sine rettigheter og vedtak.

-Det var tydelig at vi var kjempedårlige på å si fra når vi kom til tjenestemottakerne for å gi tjenester. De ville ikke ha mer fleksibilitet, de ville ha mer forutsigbarhet særlig knyttet til dette, sier Brodtkorb. 

-Den største aha-opplevelsen var at vi måtte endre på hvordan vi snakker om når vi skal komme, følger Riis opp. 

-Personalet var litt treige av og til, og så sa de: Jeg kommer snart, sier Rød Johansen og understreker hvor frustrerende det kan være med slik uforutsigbarhet. 

Riis og Brodtkorb trekker også frem andre begrep som brukes i tjenestene, og som tjenestemottakerne reagerer på. Snart, 2 sek, etterpå er tidsbegrep som gir liten informasjon til tjenestemottakerne. -Jeg er på deg i dag, er jo også en måte å snakke på som er helt ugreit, sier Brodtkorb. 

-Og her blir vi jo ganske blottstilt, fortsetter Brodtkorb.  -Vi må være klar til å ta imot det vi får. Det var jo både brutalt, nyttig og veldig gøy, sier hun. 

-Det ble til god refleksjon, da, uten at noen følte seg egentlig anklaget, sier Riis og påpeker at det ble mye bra stoff for gode samtaler på arbeidsstedene. 

Samtidig presiserer de at det også kom frem mye positivt i konferansen. -Alle sa at de hadde noen av personalet de kunne snakke med, understreker Brodtkorb. – Tilbakemeldingen på konferansen var at de syntes det var veldig fint å snakke om ordentlige ting, som de sa.

Etter den første konferansen laget de også et referat som de leverte ut til tjenestemottakerne.

Oppfølging
Etter dialogkonferansen gjennomføres det flere oppfølgingsmøter hvor funnene fra konferansen blir diskutert og konkretisert. Første gjennomgang av svarene gjorde personalet i prosjektgruppen. Bearbeidet stoff ble så jobbet med i hele prosjektgruppen. Prosjektgruppen har diskutert svarene som kom på dialogkonferansen, og det har vært viktig å gjennomgå innspillene fra tjenestemottakerne med de ansatte i tjenestene. Prosjektet har både anvendt og utviklet ulike verktøy som skal hjelpe tjenestemottakere og ansatte med å fortsette dialogen og forbedre tjenestene.

Samarbeidsplakat
De har laget en plakat som er hengt opp på personalets kontorer og i fellesarealene. Denne plakaten er utformet som en avtale og inneholder retningslinjer som skal sikre bedre samarbeid og kommunikasjon mellom tjenestemottakere og ansatte. Plakaten fungerer som en påminnelse til alle, og er ment å gjøre det lettere å ta opp disse temaene i hverdagen.

Runde Robin
Runde Robin er en metode som brukes for å teste og forbedre ideer i løsningsfasen av et prosjekt. Mindre grupper fyller ut rutene i skjemaet sammen etter tur. Denne metoden ble brukt av prosjektet "Bestemme selv" for å generere og sortere ideer til hvordan tjenestene kunne forbedres basert på tilbakemeldingene fra dialogkonferansen. Det er personalgruppen som gjør dette, og det åpner for refleksjoner over tjenestene man yter, og hvilke muligheter man har. For å sikre brukers perspektiv på tjenestene er det viktig at en har fokus på hvordan en skal følge opp innspillene som er kommet, ikke diskutere om en er enig i dem eller ikke. I prosjektet laget de en egen liten beskrivelse av hvordan Runde Robin skulle anvendes. 

Dialogspill
Prosjektet utviklet også et dialogspill som et verktøy for å fortsette dialogen mellom tjenestemottakere og ansatte. Spillet består av kort med spørsmål og temaer som skal hjelpe deltakerne med å diskutere viktige aspekter av tjenestene. Reglene for spillet er også beskrevet.

Rød Johansen mener slike kort kan være en god måte å snakke om viktige ting på.

-Jeg syns det er viktig, jeg. Jeg tror det er lettere for noen å sette ord på ting når det er sånne kort og spill, sier hun. 

Hvis en ikke har mulighet til å lage egne samtalekort, har andre også utarbeidet kort en kan bruke. Se blant annet egen artikkel om samtalekort på naku.no

Eksempler på forbedringer
Gjennom prosjektet "Bestemme selv" har avdelingene implementert flere konkrete forbedringer basert på tilbakemeldingene fra tjenestemottakerne. Det meste går direkte på hvordan tjenesteyter og tjenestemottaker samhandler, i tillegg til at en fortsetter forbedringsarbeidet på systemnivå.

Tjenestemottakerne ønsket mer forutsigbarhet og tydeligere kommunikasjon fra personalet. Dette har resultert i at personalet nå gir beskjed om forsinkelser og informerer bedre om vedtak og rettigheter. Dette bekrefter Rød Johansen. -De er bedre til å si ifra hvis de er forsinka, sier hun. 

Basert på tilbakemeldingene har avdelingene tilpasset tjenestene for å bedre møte behovene til tjenestemottakerne. Dette inkluderer mer fleksible løsninger og bedre tilrettelegging for individuelle behov. 

Tjenestemottakerne har altså fått større mulighet til å påvirke tjenestene de mottar. Dette inkluderer å delta i planleggingen av tjenester og gi tilbakemeldinger gjennom dialogkonferanser og andre arenaer. 

-Vi ønsker at dette prosjektet bidrar til å jobbe mot et skifte, fra å ha brukerperspektiv, til å ha brukers perspektiv i fokus, understreker Brodtkorb og Riis. 

Tjenestemottakerne har rapportert om en generell forbedring i kvaliteten på tjenestene de mottar. Dette inkluderer mer punktlighet fra personalet og bedre oppfølging av individuelle behov. -Jeg syns de ansatte takla det bra, jeg, understreker Rød Johansen. -De er blitt flinkere til å si i fra hvis de er forsinket, sier hun mens hun forteller at hun opplever at personalet er blitt bedre til å høre hva hun og andre sier. 

Prosjektet har også bidratt til å styrke fokus blant tjenestemottakerne om deres rettigheter og muligheter, noe som kan gjøre dem bedre rustet til å ta informerte valg om tjenestene de mottar. 

-Dette prosjektet har gjort meg mer bevisst på mine rettigheter, sier Rød Johansen. Hun forteller også at hun selv har utviklet seg personlig ved å delta i prosjektet. -Jeg stoler litt mer på meg selv, understreker hun. 

(Kirsti Brodtkorb og Ann Kristin Rød Johansen)

Videre arbeid med "Bestemme selv"
Prosjektet "Bestemme selv" i Bærum kommune er et godt eksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med tjenesteutvikling ved å involvere tjenestemottakere. Gjennom planlegging, dialogkonferanser og oppfølging har avdelingene klart å skape en mer brukervennlig og forutsigbar tjeneste for personer med utviklingshemming.

De fikk midler til gjennomføring i starten. Nå er de økonomiske rammene litt annerledes. 

-Det tror jeg ikke trenger å være noe hinder her, understreker Brodtkorb. Nå ligger alt materiale tilgjengelig på kommunens intranett til bruk for andre. 

-Jeg tenker at en ikke må bli engstelig for at dette er uoverkommelig, sier Riis som oppfordrer andre kommuner til å prøve. -En trenger jo ikke å gjøre alt, plukk og velg det en ønsker, får til eller som en har ressurser til. -Det er verdt det, sier hun. 

Ann Kristin Rød Johansen oppsummerer prosjektet både som gøy og lærerikt. 

-Det blir jo forandringer, understreker hun. -De andre har spurt meg flere ganger om når neste konferanse kommer, avslutter Rød Johansen. 

Arbeidet fortsetter i kommunen, og de planlegger ny dialogkonferanse i løpet av 2025. De har også holdt foredrag for andre i og utenfor kommunen, inkludert for likestillingsombudet, om arbeidet. Prosjektet har også fått flere avleggere i andre lignende prosjekt der en har utviklet arbeid sammen med tjenestemottakerne. 

-Hvis vi ikke borer i hva som egentlig er viktig for folk, står vi i stor fare for å lage tjenester som treffer feil og som har feil fokus, sier Brodtkorb som også fremhever at dette er en del av implementeringen av CRPD og Veilederen om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming i kommunen. 

I året som gikk har kommunen sammen med innovasjonsenheten gjennomført mindre dialogkonferanser i arbeidet med implementeringen av veilederen, basert på erfaringene fra «Bestemme selv». Temaene man har jobbet med har vært seksuell helse, fritid og aktivitet, beslutningsstøtte og livsoverganger/arbeid og aktivitet. 

Brodtkorb og Riis understreker avslutningsvis at dialogkonferanser kan ha positiv betydning for relasjonene mellom tjenestemottaker og tjenesteyter som også kan føre til at det er lettere å snakke om vanskelige ting også utenom konferansene. -På den måten fremmer det muligheter til selvbestemmelse også i hverdagen, sier de.