Kapittel 5
- 5.5 Vold og overgrep

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

5.1 Ernæring

5.2 Fysisk aktivitet

5.3 Seksuell helse

5.4 Rusmiddelproblemer

5.5 Vold og overgrep

5.6 Utfordrende atferd

5.7 Velferdsteknologi

5.8 Økonomi

Denne siden er knyttet til føringen, Kommunen skal arbeide systematisk for å beskytte personer med utviklingshemming mot vold og overgrep i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om vold og overgrep
Personer med utviklingshemming er mer utsatt for vold og overgrep enn befolkningen generelt. Volden begås i hovedsak på hjemmebane og fra mennesker som den voldsutsatte kjenner. Det kan både være ansatte i tjenestene, pårørende, kollegaer, venner eller naboer. Opplæring til personer med utviklingshemming og til tjenesteytere er to av tiltakene som skisseres for å forebygge og hindre at overgrep oppstår. 

Personer med utviklingshemming kan også være voldsutøveren og den som bryter straffeloven. Funn fra forskning av Søndenaa mfl. (2008) fant ut at andelen innsatte med utviklingshemming var 10.8 prosent. Dette er høyt i og med at andelen med utviklingshemming ellers anslås å være 1-2 prosent av befolkningen. Når personer med utviklingshemming utgjør en så betydelig andel følger det også rettssikkerhetsmessige spørsmål om hvorvidt de får en rettferdig straffegjennomføring.

Les mer om vold, overgrep og kriminalitet i artikkelen Kriminalitet: forskning.

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om vold og overgrep.

• Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten må sørge for at tjenesteytere har kompetanse og bevissthet på forebygging, observasjon av tegn på vold og overgrep.
• Tjenesteytere må videre vite hvordan de skal håndtere situasjoner med mistanke om eller sikker kjennskap til vold eller overgrep.
• Virksomhetsleder skal videre sørge for at tjenesteytere har kunnskap om avvergelsesplikten og om opplysningsplikten til politiet og barnevernet.
• Virksomhetsleder må i samarbeid med de andre aktørene sørge for å gi nødvendig hjelp til personer med utviklingshemming som utsettes eller står i fare for å utsettes for vold i nære relasjoner, og deres pårørende.
• Tjenesten må også gi nødvendig veiledning og hjelp til de som står i fare for å utøve vold eller overgrep.

Helsedirektoratets veilederen lister opp flere sentrale aktører som skal arbeide med å forebygge at barn og voksne utsettes for eller utøver vold. Deretter viser den til at alle må ha kunnskap og retningslinjer for håndtering av vold og overgrepssituasjoner.

Lovverk og sentrale føringer for å beskytte mot vold og overgrep listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Les om strafferettslig tilregnelighet, rettsikkerhet, Internasjonale forpliktelser og føringer. Nasjonalt regelverk som gjelder under straffegjennomføringen og regelverk knyttet til helse- og omsorgstjenester til innsatte, i kunnskapsbankartikkelen om lovverk som har betydning i straffesaker mot personer med utviklingshemming.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om å beskytte mot vold og overgrep?
Helsedirektorates veileder viser til eksempler på forebyggende tiltak i egne kulepunkter.

Bufdir har utviklet modellen TryggEst. Den skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. TryggEst-modellen inneholder forslag til organisering av arbeidet mot vold og overgrep i en kommune, og flere verktøy som kan brukes i dette arbeidet. Alle kommuner som har innført TryggEst har et eget TryggEst-telefonnummer som kan kontaktes av både ansatte og innbyggere.

VIP er et voldsforebyggende program som skal gi personer med intellektuell funksjonsnedsettelse bedre evne til å forstå egne følelser, evne til å sette grenser og forstå hva som er vold og overgrep. Likestillingssentret og NOK Hamar har overført VIP-programmet til Norge. Kongsvinger kommune har kurset fire VIP-instruktører og har kjørt VIP-kurs i egen kommune. Du kan lese om VIP-programmet, arbeidet i Kongsvinger kommune og brukererfaring i å være deltager på kurs i reportasjen, Kongsvinger satser på voldsforebygging. 

TV-BRA har reportasje om VIP, i sendingen BRANYTT sesong 2, episode 2. Du finner den syv minutter inn i sendingen, BRA NYTT Season 2 | TV BRA. 

Sortland kommune har i mange år arbeidet systematisk med å forebygge og håndtere seksuelle overgrep overfor personer med utviklingshemming. Les om arbeidet dere. 

Verdal kommune arbeidet med å implementere Bufdir sine retningslinjer om å forebygge og håndtere seksuelle overgrep. De utarbeidet også opplæring til ansatte om overgrep.

Armidilo er et verktøy for risikovurdering i kommunale tjenester. Det er et verktøy som i større grad er tilpasset hverdagslivet fordi det ser på forhold ved brukerne og miljøet som de lever i. Verktøyet oppfattes derfor som mer praksisnær enn enkelte andre risikovurderingsverktøy. I kunnskapsbanken kan du lese om risikovurdering, hva det er viktig å vurdere ved en mulig truende situasjon, risikofaktorer og hvem som kan utføre en slik vurdering.

Tilrettelagte avhør benyttes ved avhør av vitner med utviklingshemming. Avhør av personer med utviklingshemming er et felt som krever spesialkompetanse. Les om lovgrunnlaget, tilrettelagte avhør av sårbare personer, avhørsmetoder og om holdninger i dette temaet i artikkelen om avhør av personer med utviklingshemming.

I habiliteringstjenesten ved Nordlandssykehuset har de prøvd ut behandlingstiltak for personer med lett utviklingshemming som har begått seksuelt krenkende atferd eller overgrep. Les om deres arbeid i artikkelen Oppfølging av personer med utviklingshemming som har begått seksuelt krenkende atferd eller overgrep.

Fagbok om sinnemestring for personer med utviklingshemming. I boka vises det til en sinnemestringsmodell som er utviklet. Modellen er basert på individuell behandling og bygger på kognitiv adferdsterapi.

Videoforedrag om utviklingshemming og soning med førsteamanuensis Erik Søndenaa. Foredraget varer i syv minutter.

Andre nettressurser
I kunnskapsbanken har vi kriminalitet som et eget område. Der kan du finne artikler, filmer og andre nettressurser.

I kunnskapsbanken har vi en oversikt over nasjonal og regional sentre om vold og traumatisk stress.

Bufdir har laget retningslinjer for vern mot overgrep til barn og unge med funksjonsnedsettelser og til voksne personer med utviklingshemming.

Bufdir har utviklet nettsiden noeharskjedd.no. Siden handler om seksuelle overgrep og er laget for personer som trenger informasjon på en lett forståelig måte. 

Veiledere er et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten, de inneholder krav, forventninger og råd for hvordan man skal lykkes. I denne artikkelen har vi samlet veiledere og retningslinjer for bruk i arbeidet med å forebygge vold og overgrep.

Nyttige e-læringer:

• Fagdag og nettkurs om kjønn, seksualitet og grensesetting, Trygg i egen seksualitet - Likestillingssenteret 

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om vold og overgrep?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Kapittel 3.13 i rapporten handler om vold og overgrep. Fokusgruppen sier at det er viktig med kunnskap som kan forebygge overgrep, og flere av de viser til behovet av hjelp fra personalet i å vurdere om ting er trygt.