Artikkelen er skrevet av Rolf-Arne Sætre, Politioverbetjent i Kripos. Publisert i Magasinet Utvikling 2015. Artikkelen er oppdatert av forfatter 01.09.2020. 

I løpet av 2013 og 2014 ble det registrert 108  tilrettelagt avhør (dommeravhør) av voksne personer med utviklingshemming på barnehusene i Norge. I samme periode ble det gjennomført ca. 6000 tilrettelagt avhør av barn i alderen 3-16 år. At disse tallene ikke står i forhold til hverandre er lett å se da vi vet at personer med utviklingshemming er en sårbar gruppe som har større risiko for å bli utsatt for vold og overgrep. Startskuddet for barns rettsikkerhet har gått for lengst og man har kommet et godt stykke på veg, men voksne med utviklingshemming og kanskje aller mest barna med utviklingshemming fikk ikke være med da startskuddet gikk for noen år siden. Nå henger de langt etter og det er mange som må ta ansvar slik at barn og voksne med utviklingshemming ikke utsettes for overgrep. I 2018 er det gjennomført tilrettelagte avhør av 149 personer med utviklingshemming. 

Tilrettelagte avhør av sårbare personer
Det er Straffeprosesslovens § 239 som regulerer ordningen om tilrettelagt avhør. Bestemmelsen gjelder når det skal tas avhør av barn under 16 år og avhør av personer med utviklingshemming som er fornærmet eller har vært vitne til straffbare forhold. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.

"Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det"

I oktober 2015 kom "forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner" (tilrettelagte avhør). Denne forskriften erstattet "forskrift om dommeravhør og observasjon" og medførte at en politijurist overtar dommerens rolle som leder av avhøret. Det er fortsatt en politietterforsker med spesialutdannelse som gjennomfører selve avhøret.

Endringen har medført en rekke tiltak som skal sikre rettsikkerheten til barn og utviklingshemmede som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep eller annen alvorlig kriminalitet (Drap, kroppsskade og kjønnslemlestelse).

Et av hovedargumentene for å endre forskriften var å sikre at de tilrettelagte avhørene skal bli tatt så raskt som mulig etter at saken er anmeldt til politiet.

Bestemmelsene om tilrettelagte avhør gjelder ikke for utviklingshemmede som har begått straffbare forhold. I disse tilfellene gjelder gjeldende regler for politiavhør. Politiet kan allikevel gjennomføre avhør av personer med utviklingshemming som har begått straffbare forhold som er tilrettelagt på en god måte og som er tilpasset mistenktes funksjonsnivå. I enkelte tilfeller gjennomføres slike avhør på et barnehus.

- Det er gledelig at personer med utviklingshemming har blitt tatt på alvor i denne forskriften som krever at utviklingshemmede som er utsatt for vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse, kroppsskade og i drapssaker skal gjennomføres på et barnehus. Forskriften stiller også strenge krav til at avhøret gjennomføres innen en tidsfrist, sier politioverbetjent Rolf-Arne Sætre. 

Sætre mener det vil være viktig fremover å sikre at personer med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser som er mistenkt for å ha begått lovbrudd sikres samme rettsikkerhet.

Det å gjennomføre avhør av personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne kan være krevende og stiller store krav til kompetanse hos den som skal gjennomføre avhøret. Det krever kunnskap om ulike diagnoser og hvilke begrensninger de ulike diagnosene kan medføre. Det er viktig at avhører har god kjennskap til det enkelte menneske, dets behov og kommunikasjonsevner. Dette for at avhøret best mulig kan tilrettelegges.  

Navnet "Statens barnehus" er omdiskutert, og mange føler det diskriminerer voksne med utviklingshemming. Uansett er barnehusene beregnet for voksne med utviklingshemming, og barnehusene plikter å tilrettelegge forholdene også for denne gruppen. En eller flere ansatte på hvert barnehus har kompetanse på dette fagfeltet og skal sørge for at denne gruppen blir godt ivaretatt mens de er til avhør. Det er også viktig for den som skal gjennomføre avhøret at man har støtte fra en ansatt på barnehuset med særskilt kompetanse innenfor dette fagfeltet. 

Avhørsmetode
I 2010 startet Kripos i samarbeid med barnehuset i Bergen et prosjekt som heter "Sekvensielle avhør", dette er en avhørsmetode som er spesielt tilpasset førskolebarn.

- Vi ser etter mange gode erfaringer at voksne og barn med ulike diagnoser også har nytte av denne metoden. Avhørene tilrettelegges bedre slik at personens ulike behov blir ivaretatt. Avhørene tar lengre tid, men resultatet blir veldig mye bedre.

I 2015 startet Politihøgskolen utdanningen, "avhør av sårbare personer i straffesaker". Utdanningen skal sikre at førskolebarn og utviklingshemmede blir møtt av en godt forberedt og dyktig avhører. En stor del av denne utdanningen gjaldt avhør av personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne.

-Som tilrettelagt avhører på Kripos får jeg anledning til å gjennomføre mange utfordrende avhør. Kripos bistår politidistriktene med tilrettelagte avhør av førskolebarn og av voksne med ulike diagnoser som gjør dem særskilt sårbare. Det kan være personer med utviklingshemming, autisme eller personer med andre utfordringer som gjør kommunikasjonen vanskelig. Vi er tre ansatte på Kripos som bistår politidistriktene med tilrettelagte avhør. Det betyr at de aller fleste tilrettelagte avhør. gjennomføres av politidistriktenes egne etterforskere med utdanning i avhør av barn og ungdom, fortsetter Sætre. 

Holdninger
Det er straffbart å ikke "anmelde eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått», jmf. straffeloven § 196.

Plikten til å avverge gjelder uavhengig om man er underlagt taushetsplikt eller ikke. Helsepersonell skal på eget initiativ varsle politi dersom det er nødvendig å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Det vil si at dersom man mistenker at en person utsettes for straffbare handlinger, eksempelvis seksuelle overgrep eller vold, har man en selvstendig plikt til å avverge dette. Allikevel utsettes personer med utviklingshemming for overgrep i dag uten at det anmeldes til politiet. Ofte anmeldes forholdet lang tid etter at forholdet ble avdekket, gjerne flere måneder etter at man har blitt kjent med mistanken. Det er trolig flere og sammensatte årsaker til at slike straffbare forhold ikke anmeldes eller anmeldes for sent.

Når opplysninger om et straffbart forhold fremkommer i for eksempel en boenhet for personer med utviklingshemming, er det ofte usikkerhet i forhold til om det faktisk har skjedd et overgrep. Derfor velger man å vente med å anmelde forholdet til politiet til man er tryggere på at en anmeldelse er den riktige løsningen. Denne "ventetiden" kan forringe politiets etterforskning vesentlig blant annet ved at avgjørende spor kan gå tapt. Det er også usikkerhet omkring hvem man skal varsle og hvordan man skal håndtere en mistanke om at en person kan være utsatt for overgrep. Det finnes rett og slett ingen plan for hvordan man skal håndtere slik informasjon. Usikkerhet og frykt for å gjøre vondt verre gir grunnlag for å la være å anmelde til politiet. Saker der personer med nedsatt funksjonsevne er vitner stiller store krav til politiets etterforskning. Dette er saker som krever stor innsats for å fremskaffe informasjon som kanskje ikke vitnene kan gi som følge av funksjonssvikten.

Dersom ikke sakene etterforskes tilstrekkelig kan dette føre til at hjelpeapparatet velger å finne andre løsninger enn å anmelde forholdet. Politiet er avhengig av tillit i systemet som arbeider med utviklingshemmede. Bufdir har i samarbeid med godt kvalifisert personell laget retningslinjer for hvordan man skal håndtere mistanke om overgrep blant voksne med utviklingshemming. Disse er tilgjengelige på Bufdir sin hjemmeside eller på vernmotovergrep.no.

-Jeg mener at dette materialet også må tilpasses barn med ulike diagnoser, og at bruken må gjøres obligatorisk for alle kommuner i landet. Når samhandlingen mellom tjenesteytere og politi ikke fungerer får det store konsekvenser for dem som er involvert. Ikke bare for den som kan være utsatt for overgrep, men også for personer som blir beskyldt for overgrep. Rettsikkerhet handler også om å ivareta de som mistenkes for overgrep gjennom grundig etterforskning og gode avhør. Politiets etterforskning skal være objektiv og belyse saken best mulig, sier Sætre.

Et felles ansvar
Det er mange som har ansvaret for at rettsikkerheten til personer med utviklingshemming og andre med nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt. Min erfaring så langt er at samfunnet har mye å gå på i samhandlingen mellom de ulike instansene.

-Jeg er tilhenger for at man skal ha klare roller og arbeidsoppgaver, men det må ikke gå på bekostning av rettsikkerheten. Personer som arbeider i dette fagfeltet må ta ansvar slik at forsvarsløse personer ikke utsettes for vold og seksuelle overgrep. Man må ta ansvar for at en eventuell mistanke anmeldes til politiet så raskt som mulig slik at etterforskning ikke forringes, avslutter Sætre.