TryggEst: Vern for risikoutsatte voksne
TryggEst ble etablert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samarbeid med Helsedirektoratet, Politidirektoratet og KS, for å styrke arbeidet med å forhindre, avdekke og håndtere vold [...]
Her finner du artikler, filmer, lenkesamlinger og annet innhold knyttet til tjenester for personer med utviklingshemming.
TryggEst er en systematisk arbeidsmetode som har som mål å beskytte risikoutsatte, sårbare voksne mot vold og overgrep. I Trondheim Kommune er TryggEst organisert under Enhet for psykisk helse og rus, og arbeidet utføres av Team vold i nær relasjon. Reidun Hobbesland, en av koordinatorene for TryggEst, gir oss et innblikk i hvordan de jobber og hvilke utfordringer de møter. Reidun har vært koordinator i TryggEst siden 2018.
(Illustrasjon av Aleksander Bro Arntsen)
Målgruppe og Problemstillinger
- TryggEst retter seg mot sårbare voksne, inkludert eldre, personer med utviklingshemming, og personer som mottar rus- og psykiatritjenester. De fleste av de over 400 sakene TryggEst har i året involverer fysisk og psykisk vold, men økonomisk vold er også utbredt, spesielt blant eldre. Hobbesland forteller: - Seksualisert vold er et område der vi antagelig har store mørketall, og det er absolutt et område hvor det er behov for mer oppmerksomhet og handling.
- Personer med utviklingshemming kan være blant de som er utsatt for vold eller overgrep, men også blant de som begår vold eller overgrep. Dette skaper en kompleks situasjon hvor det er viktig å beskytte alle involverte parter. Samlokalisering med andre sårbare personer kan øke risikoen for vold og overgrep, noe som gjør det nødvendig med kunnskap blant de som er tettest på og tiltak tilpasset den enkelte situasjon.
Forhold som kan gjøre det vanskelig å avdekke eller avverge vold i nære relasjoner, er når både fornærmet og den som begår vold og overgrep følges opp av de samme tjenestene. Hobbesland poengterer:
- Det kan dreie seg om kjærestepar med samme verge. Dette skaper interesse- og rollekonflikt og viser hvor viktig det er med riktig vergemål. Andre eksempler inkluderer økonomisk utnyttelse av eldre og seksuell utnyttelse av personer med utviklingshemming.
Det at seksualisert vold ikke rapporteres oftere, handler antagelig om mangel på kunnskap. Hobbesland fortsetter: - Både den som utnytter og den som blir utnyttet, kan ha for liten kunnskap om hvor grensene for lovlig og ikke lovlig atferd går. Ansatte kan komme til å overse at det foregår noe kriminelt fordi den som blir utsatt for den kriminelle handlingen selv ikke er klar over det.
Utfordringer og Tiltak
- En stor utfordring er at noen av de som begår vold og overgrep, selv kan ha en utviklingshemming. Politiet reiser da ofte spørsmål om strafferettslig tilregnelighet. Hobbesland forklarer: - Det er ikke uvanlig at slike saker har kort behandlingstid og raskt henlegges. Dette kan føre til handlingslammelse blant ansatte som føler at de ikke kan gjøre noe. TryggEst søker å bryte denne handlingslammelsen ved å sette søkelys på dokumentasjon, melding, og samarbeid på tvers av etater.
TryggEst i Trondheim tilbyr opplæring i risikovurderingsverktøyet RITE, og samarbeider tett med politiet, helsevesenet og andre kommunale tjenester for å sikre en helhetlig tilnærming. Ved å anmelde lovbrudd og bruke lovverket for å beskytte både ofre og andre sårbare personer, motvirker de handlingslammelsen. TryggEst involverer også ulike kommunale tjenester som renholdspersonell og brannvesenet. Dette helhetlige fokuset bidrar til å redusere risikoen for gjentatte overgrep og sikre at sårbare personer får den beskyttelsen de har krav på. Jo flere med kunnskap og kompetanse og jo bedre samarbeid, tenker vi at dette fremmer handling.
Samarbeid og Ressurser
TryggEst har et tett samarbeid med politiet, St. Olav, og ulike bo- og aktivitetstilbud i Trondheim Kommune. Et eksempel på dette er prosjektet "De særlig farlige", et prosjekt som setter søkelys på at personer med utviklingshemming og rusproblematikk blir utnyttet av kriminelle. Ved å anmelde lovbrudd og søke dom på psykisk helsehjelp, forsøker TryggEst å beskytte både de utsatte og samfunnet. Reidun Hobbesland beskriver hvordan de i dette prosjektet begynte å snakke sammen om hvilke lovbrudd som ble begått, anmeldte sakene som skulle anmeldes, og forsøkte å få dom på psykisk helsehjelp for utøverne. Dette samarbeidet har vært viktig for å kunne jobbe parallelt med politiet og andre instanser for å beskytte sårbare grupper.
I 2024 håndterte TryggEst i Trondheim Kommune 450 saker. Dette viser omfanget av problemene og behovet for effektive tiltak. Hobbesland nevner at de har søkt om midler for 2025 for å kunne fokusere mer på vold og overgrep innen bo- og aktivitetstilbudet i Trondheimsområdet.
Opplæring og Sertifisering
Opplæring er en viktig del av dette arbeidet. Hobbesland forteller:
- Renholdsarbeidere, som har tilgang til alle hus, blir sertifisert i risikovurderingsverktøyet RITE (Risikovurdering for TryggEst). Dette gjør dem i stand til å identifisere og melde fra om tegn på vold og overgrep."
TryggEst planlegger også samarbeid med brannvesenet, som ofte ser tegn på vold under sine inspeksjoner. Samarbeid med personer som ikke har en behandlingsrelasjon med de som er involvert er nyttig, fordi de som oftest slipper inn der ansatte i tjenestene kanskje blir stengt ute, presiserer Hobbesland.
Veien Videre
TryggEst i Trondheim Kommune har som mål å prioritere de mest alvorlige sakene og jobbe systematisk for å beskytte de mest sårbare. Ved å styrke samarbeidet mellom ulike etater og tilby opplæring til ansatte, håper de å kunne gi bedre beskyttelse og støtte til de som trenger det mest.
Kontaktopplysninger for TryggEst i Trondheim kommune finner du på kommunens egne nettsider.
I NAKU sin kunnskapsbank kan du lese mer om TryggEst og de ulike verktøyene som er utviklet. Du kan også lese om andre kommuner som har implementert TryggEst i sitt arbeid for å sikre risikoutsatte voksne i sitt område.
Med egen bruker kan du lagre artikler, lage leselister, sette opp veilednings- og opplæringsmapper som du kan dele med andre på «min side».