Kapittel 5
- 5.2 Fysisk aktivitet

I dette kapitlet finner du informasjon om:  
 

5.1 Ernæring

5.2 Fysisk aktivitet

5.3 Seksuell helse

5.4 Rusmiddelproblemer

5.5 Vold og overgrep

5.6 Utfordrende atferd

5.7 Velferdsteknologi

5.8 Økonomi

Denne siden er knyttet til føringen Kommunen skal legge til rette for fysisk aktivitet til personer med utviklingshemming i Helsedirektoratets veileder. 

Videre på denne temasiden vil vi vise til fagtekster, filmer og nettressurser for videre informasjon og fordypning som omhandler denne føringen.

Om fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet kan omhandle alt fra å gå tur til olympisk deltakelse. Å være i noenlunde god fysisk form er viktig for velværet. For personer med utviklingshemming kan det være vanskelig å delta i det ordinære idrettstilbudet og resultatet kan bli uønsket passivitet, men for andre igjen kan deltakelse i idrett føre til olympiske medaljer. 

Du som tjenesteyter har stor innflytelse når det gjelder å være både rollemodell og motivator gjennom måten du tilrettelegger for fysisk aktivitet som er tilpasset den enkelte med utviklingshemming. 

Lovverk og føringer
Helsedirektoratets veileder viser til mange skal, må og bør krav og føringer. Begrepene skal og må betyr at kravene enten er lov- eller forskriftsfestet, eller så tydelig faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som beskrevet. Bør innebærer en sterk anbefaling. Punktene som inneholder skal, må og bør utgjør grunnlaget for at ansatte i tjenestene skal kunne yte faglig forsvarlige og gode tjenester til personer med utviklingshemming.

Bør punktene finner du i Helsedirektoratets veileder. Videre oppsummeres skal og må punktene fra kapitlet om fysisk aktivitet:

• Kommunen skal legge til rette for at barn, unge, voksne og eldre med utviklingshemming kan være fysisk aktive i tråd med nasjonale faglige råd om fysisk aktivitet.
• Virksomhetsleder i helse- og omsorgstjenestene skal sørge for kompetanse hos tjenesteytere og rutiner for målrettet og systematisk forebyggende arbeid med fysisk aktivitet.
• Virksomhetsleder må sikre at tjenesteytere oppfyller krav til kompetanse knyttet til enkelttiltak.
• Kompetansekravene må vurderes individuelt og konkret i lys av den enkelte tjenestemottakers situasjon.
• Virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten må sørge for at det legges til rette for at den enkelte tjenestemottaker kan være fysisk aktiv og opprettholde sitt funksjonsnivå.
• Personer som har funksjonsnedsettelser og helseutfordringer skal få mulighet til å være så fysisk aktive som funksjonsevnen og helsetilstanden tillater.
• Bistand til fysisk aktivitet og trening skal ta utgangspunkt i tjenestemottakers interesser og ønsker.
• Kommunen må følge opp tiltak som igangsettes av disse tjenestene og samarbeide om evaluering av effekt. Videre vises det til punkter for hva tiltak må ivareta.

Lovgrunnlaget og sentrale føringer vedrørende fysisk aktivitet listes opp under begrunnelse i Helsedirektoratets veileder.

Hvordan arbeide for å oppnå føringen om fysisk aktivitet?
Helsedirektoratets veileder ramser opp områder for kartlegging og vurdering av tiltak knyttet til fysisk aktivitet. Disse punktene er fine å benytte som sjekkliste i arbeidet.

Noen personer har behov for aktivitetshjelpemidler for å kunne delta i lek og sportsaktiviteter. Individuelt tilpasset aktivitetshjelpemidler gir mulighet for økt aktivitet og deltagelse i hverdagslivet. Dette kan for eksempel være ulike typer sykler, hjelpemidler til vinteraktiviteter eller tilpassede rullestoler. Du kan lese mer om dette og om hvordan man søker på hjelpemidler i artikkelen om aktivitetshjelpemidler. I filmen under får du på under 3 minutter nyttig informasjon om aktivitetshjelpemidler.

Personer med utviklingshemming kan ha behov for bistand fra andre til å legge til rette for fysisk aktivitet. I kunnskapsbanken kan du lese om tilpasset fysisk aktivitet (TFA). Artikkelen gir en kort innføring i fagområdet TFA i tillegg til informasjon om hvor det kan hentes mer kunnskap på området. Teksten har et ekstra blikk på hvordan du kan være en ressursperson, eller bistå ressurspersoner, for personer med funksjonsnedsettelser.

Bydel Grorud igangsatte et folkehelseprosjekt i 2016 med søkelys på kosthold og fysisk aktivitet i samlokaliserte boenheter og på aktivitetssenter for personer med utviklingshemming. Hensikten var å sikre gode rutiner for kosthold og fysisk aktivitet for å ivareta brukernes behov. De kartla hvordan de arbeidet med kosthold og fysisk aktivitet, og utarbeidet tiltak for hvordan de videre kunne systematisk arbeidet med temaet. Les mer i artikkelen Folkehelseprosjekt i boliger og aktivitetssentre for utviklingshemmede.

For at personer med utviklingshemming skal kunne foreta egne informerte valg når det gjelder aktivitet og kosthold, er det ofte nødvendig å tilpasse informasjon og opplæring. Dette har Signo Vivo tatt på alvor ved å tilby kurs om ernæring og aktivitet til personer de gir tjenester til. Les om dette arbeidet i artikkelen om prosjektet. Les om selvbestemmelse og beslutningsstøtte i nettressursen.

Statped har utviklet veilederen Multifunksjonshemming interessekartlegging. Dette er et kartleggingsmateriell for at personer med multifunksjonshemming kan få dokumentert egne interesser. Du finner mer informasjon og videre lenke i artikkelen om interessekartlegging.

Noen kommuner har organisert aktivitetstilbud som et supplement til mer tradisjonelle avlastningstjenester. I eksempelartikkelen Aktiv fritid i kunnskapsbanken kan du lese om hvordan Bergen kommune har innført tilbud om timeavlastning. For Selja betyr timeavlastningen at hun har en tilpasset og trygg fritidsaktivitet. For foreldrene gir det forutsigbarhet i hverdagen.

Norges idrettsforbund har forskjellig tilbud til personer med utviklingshemming som ønsker å delta i organisert idrett, enten i de ordinære aktivitetene eller i egne grupper med tilpasset aktivitet. I artikkelen Organisert idrett for personer med utviklingshemming kan du lese om formålet til Norges idrettsforbund, aktivitetene og klubbene, samt finne nyttige lenker til videre nettressurser. I artikkelen finner du også lenke til dokumentaren på NRK om verdens vakreste leker.

Sykling er en viktig aktivitet for mange. En del personer med utviklingshemming kan ikke sykle på vanlige sykler. I denne artikkelen kan du lese om hvordan Vilde lærte seg å sykle på vanlig sykkel til tross for store fysiske problemer.

Dans er en viktig aktivitet for mange, og muligheten for å kunne bevege kroppen til musikk er en god fritidsaktivitet. Paradans er et begrep som brukes om all dans for mennesker med en funksjonsnedsettelse. Les mer om paradans i kunnskapsbanken. 

Den norske turistforening (DNT) arrangerer tilrettelagte turer for personer med utviklingshemming flere steder i landet. DNT tilrettelagt er paraplynavnet for arbeidet DNT gjør for at friluftslivet skal være tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelse. Ett av DNT sitt aktivitetstilbud heter Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU), og er et tilbud for utviklingshemmede, deres familie, venner og støtteapparat. Du kan lese mer om dette i artikkelen DNT tilrettelagt.  Der finner du også informasjon om erfaringene og tilbudet ved DNT tilrettelagt Vestfold og DNT tilrettelagt Romsdal, og videre lenke tillokasjoner i Norge som har tilbudet. 

For å kunne delta i aktiviteter er bilen et viktig hjelpemiddel for mange. I kunnskapsbanken kan du lese lovgrunnlaget for stønad til kjøretøy, når man kan ha rett på kjøretøy og hva som må dokumenteres i søknaden. Du finner også videre lenker til søknad og mer informasjon om stønad til kjøretøy.

Andre nettressurser

• I kunnskapsbanken har vi et område som heter aktivitetsområder, der finner du artikler, nettressurser, filmer om temaet aktivitet. Du vil blant annet finne artikkelen om aktivitetsområder: Fysisk aktiviteter, der har vi skrevet om ulike typer aktiviteter.
• Frambu har informasjonsside om fysisk aktivitet for personer med utviklingshemming. De viser til gode momenter for tilrettelegging av fysisk aktivitet for personer med utviklingshemming. På siden er det videre tips om ulike aktiviteter som for eksempel motorisk stimulering og aktivitet, riding, basseng, og videre lenker til nyttige sider.
• Karde AS har nettressursen, Hjemmetrening og videokontakt. Ressursen er beregnet for støttepersoner til mennesker med utviklingshemming. Den skal stimulere til tilrettelegging for hjemmetrening og til at mennesker med utviklingshemming får hjelp til å ha kontakt med andre via video.

Nyttige e-læringer

• Mat og trivsel, kurs for personer med utviklingshemming (Kapittel 9, 10, og 11 er relatert til fysisk aktivitet) - Karde AS 
• Mat og trivsel, kurs for ansatte og støttepersoner (Inneholder tre deler relatert til fysisk aktivitet) - Karde AS
• Gode matvaner og nyttig mosjon - Karde AS

Hva sier personene med utviklingshemming og deres pårørende om fysisk aktivitet?
I rapporten Hva er gode helse- og omsorgstjenester for meg har personer med utviklingshemming gitt innspill i arbeidet med Helsedirektoratets veileder. Kapittel 3.10 i rapporten handler om fritidsaktivitet og trening. Fokusgruppen hadde kunnskap om fysisk aktivitet, og de viser til mange forslag til aktiviteter for å holde seg aktiv. De sier at det er viktig å kjenne personen godt for å vite hvorfor vedkommende ikke vil være aktiv. Den viktigste jobben til personalet er å motivere sier de. 

I filmen under kan du bli med TV-BRA i akebakken.